Re: oldtidsbarbari som statsform (+ Ukas Heger)

From: Bjarne Naerum (bjarne@bo.online.no)
Date: Sun Oct 08 2000 - 12:47:36 MET DST

  • Next message: Knut Rognes: "Israelsk_politi_vs_jøde_eller_araber"

    >Når kommer Sharon til å bli anklaget for krigsforbryterdomstolen i Haag?
    >Ansvarlig som han er for massakrer i flyktningeleirene i Libanon. Eller er
    >han omfattet av USAs veto mot at amerikanske statsborgere kan dømmes for
    >krigsforbrytelser? Sikkerhetsrådet i FN utpeker ham nå indirekte og mot USAs
    >protest som den som startet den nåværende konfrontasjon.

    Sikkerhetsrådet har diskutert opp og fram i dagevis før det endelig kom
    fram med sin fordømmelse av Israel. USA ville ikke være med på den,
    og har nok mye av skylda for at FN ikke har fått ut pekefingern før.

    Nå står Sikkerhetsrådet i fare for å bli enda mer tannløst og handlingslamma.
    - Norge er nemlig kandidat til FNs sikkerhetsråd for perioden 2001-2002.

    Jf kronikk i Aftenposten forleden:
    ------------------------------
    Dersom Norge vinner frem med sitt kandidatur i valget til FNs sikkerhetsråd 10. oktober, vil det innebære så vel prestisje og påvirkningsmuligheter, som vesentlige utenrikspolitiske utfordringer. Et eventuelt medlemskap vil stille ekstraordinære krav til kunnskap og analyse i de saker Rådet har til behandling, påpeker førsteamanuensis i statsvitenskap Gunnar Fermann ved NTNU.
    http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/d166464.htm

    Men hva slags "påvirkning" av rådet kan vi vente fra norsk hold?

    Jo, Norge vil prøve å misjonere for sitt verdenssyn,
    der Verden er vår Kardemomme by med litt utvida omegn.
    Her er alle like, like snille og like slemme, og all
    slags avvik og all vold er like forkastelig. Selvsagt.

    I dag ville Norge ganske sikkert stilt seg ved siden
    av USA: - Vi kan jo ikke ensidig fordømme Israel,
    husk at palestinerne kaster stein. (Hadde de enda
    kasta SPYD, sånn som Trine Hattestad...)

    Jeg kllipper fra denne ukas Heger:

    "Da førti palestinere var drept, da hele verden satt lamslått etter å ha sett en guttunge bli skutt i armene på sin egen far, da Israel angrep en boligblokk med kamphelikoptre og beordret nedslakting av sine egne borgere - da var det på tide for selveste Norge å komme på banen.
         Og vi mister ikke tvisynet her på berget, selv om det ligger noen likhauger gatelangs i Jesu hjemland. Norge fordømmer ALL vold. Det betyr: Både steinkasting fra guttunger og maskingeværsalver mot ubevæpnede sivilister. Ingen grunn til å gjøre forskjell på folk. Eller, som det het i den utfyllende kommentar utenriksministeren overlot til sin pressetalsmann: «Norge vil ikke fordele skyld, og kan derfor bare oppfordre begge parter til å avstå fra ytterligere voldsbruk». Dessverre fulgte de ikke oppfordringen. Neste dag ble ti nye palestinere drept i Nasaret. Fremdeles ingen grunn til å «fordele skyld», de hadde jo kastet stein. I alle fall noen av dem.
         Denne modige og prinsippfaste balansegang viser norsk utenrikspolitisk på sitt aller beste. Objektiv og kompromissløs; streng, men rettferdig: Vold er vold. Det er som da vi gikk i småskolen og lærte at det er like ille å kaste et sjokoladepapir på gata som å forurense atmosfæren, like galt å stjele en sjokolade som å rane en bank. Norge, ved sin utenriksminister, har en gang og for alle løst hele den innfløkte knuten som området innerst i Middelhavet har vært de siste 8000 år. Det er feil på begge sider, sier Norge. Noen kaster stein, og det burde de ikke gjøre. Andre setter fyr på boligblokker og skyter tolvåringer, det burde de heller ikke gjøre. Begge deler er galt.
         Man kan selvfølgelig spørre seg hva slags groteske overgrep som må til, før en norsk utenriksminister er villig til å fordele skyld. Men den som spør slik, har misforstått. Her handler det - for Jagland, norsk UD og Osloavtalens hjemland - ikke om hva som er riktig, men om hva som er riktig å mene. Vi mener det er riktig å fordømme all vold. Det er trygt og godt - uansett hva som måtte skje.
         Tompratet fra regjeringskorridorene viser i et nøtteskall hva begrepet norskhet går ut på: Evnen til å ha rett, uten å ta stilling. Det kan vise seg at fanden sitter i akkurat den nøtta."
    http://www.dagsavisen.no/kommentar/fritanker/2000/10/514729.shtml

    - Evnen til å ha rett, uten å ta stilling.
    - Det er typisk norsk å velge godt og trygt -- uansett.

    Bra attester for Norge foran valget til FNs sikkerhetsråd tirsdag?

    Bjarne Nærum



    This archive was generated by hypermail 2b29 : Sun Oct 08 2000 - 12:50:17 MET DST