JOURNALISTER TJENER FOR MYE!
(dette sto som medie-kommentar i Klassekampen i går, torsdag 25/8:)
Denne påstanden blir antagelig ikke særlig godt mottatt blant Klassekampens
journalister. Forståelig nok, siden de har ca. 230.000 i fastlønn, som er
meget lavt i avissammenheng. Påstanden er dessuten kjettersk i KKs
leserkrets, hvor mange vil innvende at hvis ikke ansatte tar ut høy lønn, så
går profitten til kapitalistene i stedet.
Jeg vil likevel hevde at det er noen særegne poeng som gjør det betenkelig
med et høyt lønnsnivå for journalister, betraktninger som ligner på dem man
kan gjøre når det gjelder heltidsansatte tillitsvalgte, eller politikere.
Men først noen fakta, hentet fra fagbladet JOURNALISTEN, som alle medlemmer
i Norsk Journalistlag får tilsendt. Bladet ligger også tilgjengig på
Verdensveven, se http://www.journalisten.no/ .
I utgaven fra 11. august står artikkelen ”VGs journalister er lønnstapere”.
Den påviser at VGs journalister har sakket akterut i forhold til andre store
aviser, og i forhold til VGs store inntekter. Det er blitt økende profitt på
eierne, for VG er en stadig mer profitabel pengemaskin. Dermed skulle svaret
være klart: Full støtte til VG-journalistenes kamp for høyere lønn!
Før jeg begrunner hvorfor jeg ikke vil løfte en finger i sympati med
VG-journalistenes eventuelle lønnskamp, noen tall: Fastlønna i VG i 1999 var
369.000 (så kommer kompensasjon for overtid, ubekvem arbeidstid etc. i
tillegg). Til sammenligning: Aftenposten 389, Dagens Næringsliv 423(!),
Dagbladet 366 (tusen) -- langt over lønna til de fleste her i landet. Men det
er ikke hovedpoenget -- det er at man bør være særskilt varsom med å lønne
*journalister* høyt!
Internasjonalt ser man følgene av dette tydelig, for der har ”utviklinga”
kommet lenger. I et annet oppslag i JOURNALISTEN, den 16. juni, forteller
medarbeider Kathrine Geard om situasjonen i USA. Jeg siterer:
>”...Inntil midten av 60-åra lå journalistyrket i USA på en god
>arbeiderlønn-nivå. I store byer kunne journalistene sammenligne sine
>lønninger med politiets, og de bodde gjerne i de samme bydelene som
>storparten av leserne.
>Nå til dags er amerikanske journalister universitetsutdannede og vanvittig
>mye bedre betalt. Ledende ankere på tv tjener millioner av dollar og har en
>kjendisstatus som gjerne overgår de fleste politikere.
>Redaktør Peter Brown i Florida-avisa Orlando Sentinel, som er i ferd med å
>skrive bok om journalisters livsstiler, har undersøkt saken på egen hånd.
>Han sendte likelydende spørsmål til ca. 500 journalister, og like mange
>innbyggere i fem store byer og sammenliknet svarene deres. Dessuten brukte
>han hjemmeadressen til 3.400 journalister i 13 nyhetsbedrifter for å bygge
>opp «livssituasjonsprofiler». Resultatet var et ensidig bilde av
>journalister som lever et helt annet liv enn sitt publikum.
>..... Et beskrivende bilde er at mens folk i industribyen har med seg
>matpakke på jobben, konsentrerer avisas matartikler seg om laks, artisjokker
>og asparges-retter.
>Brown peker på at journalister flest nå er så godt betalt at deres likemenn
>ikke lenger er politifolk eller lærere, men advokater og politikere.
>.... de (er) oftere to-inntekts par, bor i dyre byleiligheter, har få barn,
>boblebad og sans for seiling og jazz. Og i motsetning til
>gjennomsnittsamerikaneren er det mer sannsynlig at journalister eier en
>Mercedes, har hushjelp, spiller squash, og handler aksjer. ”
La meg legge til ut fra egne observasjoner: De godt betalte journalistene i
de store mediene er opplyste og tolerante m.h.p. likestilling, seksuell
legning, anti-rasisme. Men påfallende mange av dem er anti-solidariske, for
private løsninger (”folk bør kunne kjøpe seg bedre helsetjenester og
skoletilbud hvis de ønsker det”, ”jeg investerer i aksjefond for å sikre meg
en god pensjonsalder”), mot regulering av spekulasjon og uhemmet kapitalisme
(”vi kan takke dette systemet for vår velstand”, ”...disse museumsvokterne
i SV”), og sjølsagt *for* EU-medlemsskap.
Og det er denne yrkesgruppa som altså velger ut hva som skal formidles til
publikum om den verden vi lever i, og hvordan! Ikke betal dem mer enn
300.000, blir min konklusjon. Og i tillegg: Hvorfor skal en tabloid-jypling
i 20-åra, med 2-årig journalistutdanning -- ofte bare videregående -- tjene
nesten dobbelt så mye som en erfaren 3-årig-utdannet førskolelærer?
Til slutt, til innvendinga med at ”da går jo profitten til VGs eiere i
stedet?” Mitt svar er å beskatte storavisene mye hardere (og å øke støtten
til mindre aviser). Og hver VG-ansatt er gjennom momsfritaket på aviser
subsidiert med flere hundre tusen kroner pr. år. Men det får bli tema en
annen gang.
This archive was generated by hypermail 2b29 : Thu Sep 28 2000 - 11:01:15 MET DST