Jeg gjetter på at Knut har rett i at dette inngår i den store norske
språkdebatten.
Jeg er overbevist om at han tar feil i sin alt-eller-ingenting-påstand:
alle skriftspråk er like lette å lære. Det er bare å vise til kinesisk,
som et slags reductio-ad-absurdum, så er det lite igjen av Johansens
overbevisningskraft.
Man kan selvsagt hevde at kinesisk er et spesialtilfelle. Det er det jo,
i og med at det ikke er alfabetisk.
For min sunne, matematiske fornuft er det likevel nokså opplagt at et
ortofont rettskrivingssystem, som man har i italiensk, esperanto,
stiller mindre krav til hukommelse enn et som er en blanding (de fleste
språk).
Videre har den menneskelige hjerne så stor kapasitet at forskjellen i
praksis er nokså uvesentlig (min vurdering her).
Jon