Vi kommer ingen vei hvis han nå beklager seg over at jeg ikke svarer på
hans argumenter. Det har jeg allerede gjort i kronikken, som i manus var på
7-8 A4-sider. Det burde være innlysende at det ikke er plass til å gjenta
hele argumentasjonsrekken her, og dessuten må det stå klart for enhver at
det ville ha vært bortkastet. LS kjenner dem alt, og de har ikke overbevist
ham om at jeg har rett. Det eneste jeg da kan gjøre, er å prøve å finne nye
vinkler, snu og vende på noen enkeltargumenter igjen, og prøve å komme et
skritt videre på den måten.
Det var det jeg gjorde i mitt forrige innlegg, der jeg kort berørte det
engelske rettskrivningssystemet og forsøkte å antyde noe om hvilken
betraktningsmåte man kan anlegge for å forstå at systemet ikke er spesielt
vanskelig å lære. - George Bernhard Shaw har prøvd å innbille folk at
'ghoti' kan leses som 'fish' på engelsk. Jeg hevdet at dette er det rene
tøv. Engelske ord kan ikke skrives på en uendelig mengde vilkårlige måter.
Det finnes en rekke regler, noen som gjelder for meget store grupper ord,
andre som gjelder for mindre grupper ord osv., naturligvis ikke klart
uttalte regler, men ike desto mindre regler det er fullt mulig å lære seg,
fullt mulig å fatte og begripe gjennom den innlæringsprosessen som er en
forutsetning for å oppnå lese- og skriveferdigheter på sitt eget morsmål.
OK, la oss gå videre herfra. Ja, ja, ja, Knut, OK, det er mulig å lære
engelsk; du har vel rett i at engelske barn lærer det de blir satt til å
lære. Men hvorfor kunne ikke systemet vært enklere likevel? Det MÅ DA VÆRE
ET PROBLEM at det er så ulogisk, med så mange merkelige og ugjennomskuelige
regler? Du MÅ DA SKJØNNE at dette skaper problemer for engelske barn, og
dessuten for alle de stakkars utlendingene som er nødt til å lære seg dette
systemet for å kunne kommunisere internasjonalt.
Det her jeg svarer : Dette er en misforståelse, det bunner i en slutning
basert på 'sunn fornuft', på linje med den slutning at det må være
vanskeligere å lære å snakke et språk fra barnsben av, jo vanskeligere det
er, det vil si hvor mer komplisert struktur det har - f.eks. fryktelig
mange kasusbøyninger eller innviklede verbbøyninger.
Hvordan kan jeg være så sikker på at det er en misforståelse? Jo, fordi
liksom barn lærer å snakke de mest ufattelig innviklede språk (ett med våre
øyne) når de lever i et samfunn med denne språklige adferden, så lærer de
også å skrive og lese etter det skriftsystemet som gjelder i det samfunnet
de hører hjemme i, i hvert fall så sant det er deres morsmål det dreier
seg om. Det finnes ingen lov for hvordan skriftspråk skal være bygd opp,
det finnes ingen vitenskap, ei heller noen politikk, som kan gi anvisninger
på hvordan et skriftspråk skal være oppbygd for at det skal kunne læres.
Skriftspråk er temmelig nyoppfunne, konvensjonelle systemer skapt til et
praktisk formål AV MENNESKER, og derfor PER DEFINISJON tilpasset
menneskenes generelle kognitive evner. Hadde de ikke vært det, ville de
ikke ha overlevd. De ikke kan være hvordan som helst, det finnes sikkert
visse underliggende prinsipper som må overholdes, men vi kan ikke på
forhånd si hvilke de er. Det er praksis som avgjør. Innenfor disse rammene
er det historien som avgjør hvilke som overlever. Vi forandrer ikke på dem
før vi er nødt.
Systemene er slik at ethvert tilfeldig utvalg av mennesker i et bestemt
språksamfunn, som blir satt til å lære dem, lærer seg å mestre dem. Sånn
har det alltid vært.
Nei da, det har det ikke, sier mine motstandere. Før var det bare noen få
spesielt utvalgte som fikk lov til å lære det. Å jaså ja. Er det
OVERKLASSEUNGER dere mener, svarer jeg da. Kom ikke her. Jeg hadde ikke
ventet å få høre fra den kanten at de var høyere begavet enn andre unger?
See the point? Tenk en gang til, og finn på et bedre argument.
Mitt sterkeste argument er og blir at lese- og skriveferdighetene i land
som England, USA. Canada, Australia - Danmark - Frankrike - ja Kina - er så
fabelaktig vidt utbredte i dag - etter at alminnelig skolegang er innført
bare for noen generasjoner siden - og det UTEN AT skriftsystemene har
gjennomgått noen rasjonell reform av betydning. Hvis ulogiske
skriftsystemer hadde vært et reelt hinder i skrive- og leseopplæringen,
ville situasjonen avgjort ha vært en annen. Ergo: Reformivrerne må ta feil
på et eller annet punkt.
Reformivrere gir seg vanligvis ikke så lett, selvfølgelig. Har de satt seg
noe i hodet, kommet fram til noe de mener er uhorvelig logisk, tvingende
rasjonelt, fortsetter de med sitt. Men selv de har forstummet, i
England-USA f eks. Ideen om dyptgående skriftreformasjon er daud som ei
sild, eller har i hvert fall helt ubetydelig oppslutning. (Og, som jeg
skrev i kronikken: I Danmark har den aldri vært fremmet i nyere tid, enda
rettskrivningssystemet er omtrent like langt fra å være lydnært som det
engelske.)
Hvorfor diskuterer vi dette da?
Fordi vi har en helt SPESIELL språksituasjon i Norge. DERFOR OG BARE
DERFOR. Mange målfolk, samnorskforlk også, føler seg mer og mer trengt, de
må ha et repertoar av argumenter for å hevde sin sak. Ære være dem for det.
Vanskelige-skriftspråk-er-vanskeligere-å-lære - sammen med andre
argumenter, hentet fra beslektede eller andre arsenaler
(skriftspråk-med-bred-dialektbasis-er-lettere-å-lære, osv.) - er gode å ha
i den kampen de føler at de må kjempe. Jeg skjønner godt at de ikke vil
slippe dem, i hvert fall ikke før de har funnet noen bedre. Men kan
argumentene være noe å samle på hvis de strider mot fakta? - hvis de i bunn
og grunn bare består av ad hoc-generaliseringer dedusert ut fra den helt
spesielle, historisk betingede språksituasjonen i Norge? - hvis de stort
sett bunner i ekstrapoleringer av helt spesielle trekk ved et
mindretallsspråk i Norge, nynorsken, trekk som kjennetegner dette spesielle
skriftspråkets raison-d'=EAtre, trekk som ikke med noen rimelighet kan brukes
som kriterier på om andre skriftspråk er gode eller dårlige? Som de etter
min mening altså er.
Det får være nok i denne omgangen (og allerede mer enn langt nok, unnskyld,
til å bli sendt inn til et forum av denne typen).
Hilsen Knut Johansen
kjoh@riksnett.no