Her synes jeg KVJ treffer en grunnleggende viktig spiker på hodet.
Umyndiggjøringen - eller fremmedgjøringen, som den tidlige Marx skrev om - er
et avgjørende forhold for hva slags klasseforhold som rår. Om det finnes en eller
flere kapitaler innenfor den enkelte stats grenser, er underordnet (- ikke minst
så lenge det også finnes flere kapitaler på verdensbasis).
> Kapitalen gjennomgår de samme formforvandlinger fra verdi til
> produksjonsmidler og arbeidskraft og igjen til mer verdi, men dette
> foregår ikke via et marked, men via en sentral plan, planbyråkratiet
> erstatter så å si markedets funksjoner,
Spørsmål: Hva er vesensforskjellen på dette byråkratiet innen en enkeltkapital
og den hierarkiske oppbygningen av andre konsern? Kanskje at denne
enkeltkapitalen har spesielle problemer med å hevde seg i konkurranse med de
øvrige kapitaler utenfor statsgrensene? Problemer som skyldes de historiske
betingelsene denne kapitalen er utviklet innenfor: En beleiret økonomi, pga. den
forbigående faren for en sosialistisk utvikling - kombinert med (den øvrige)
imperialismens ønske om å overta denne kapitalens ressurser uansett?
Bedriftsledere som pga. historiske forhold har vært pålagt begrensninger som
de vestlige bedriftsledere ikke har behøvd å ta hensyn til? En trangfødt
kapitalisme, men like fullt en kapitalisme.
> men produksjonens mål er fortsatt
> akkumulasjon for akkumulasjonens egen skyld, uttrykt i planmålene. Den
> grunnleggende årsaken til akkumulasjonstvangen er "den kapitalistiske
> omringningen", dvs. "systemkonkurransen" som egentlig er verdensmarkedets
> effekt og byråkratiets spesielle legitimasjonsbehov i systemet.
Interessant tema for spekulasjon: Hvordan kunne "den første kapital" oppstå,
dersom den grunnleggende årsaken til akkumulasjonstvang må foreligge utenfor
den? Er det ikke mulig at kombinasjonen fremmedgjøring og foreliggende
teknologiske muligheter i seg selv gir akkumulasjon som den mest
nærliggende utvikling? Altså: Se ikke bare på ytre påvirkning, men også på de
indre forhold som har vesentlig betydning - også for hvilken effekt den ytre
påvirkningen får.
> Dette kan ikke avvises ved å henvise til manglende utvikling av
> produktivkreftene, disse utvikles kolossalt, selvom Arnes Lada hadde
> startvansker. Disse velkjente problemene henger netopp sammen med
> problemer i dette systemet med å styre produksjonen effektivt og "motivere
> medarbeiderne", spesielt fordi de historiske forutsetningene, avskaffelsen
> av demokratiet og informasjonsfriheten som er byråkratiets nøkkel til å
> tilegne seg produksjonsmidlene, gjør planprosessen uoverskuelig og
> uigjennomsiktig og tvinger til andre former for kompensasjon overfor
> lønnsarbeiderklassen.
Byråkratiet tilegnet seg produksjonsmidlene - fremmedgjøring ble (gjen-)innført.
KVJ oppgir "avskaffelsen av demokratiet og informasjonsfriheten" som
byråkratiets nøkkel til dette. Her er det rimeligvis nødvendig med en diskusjon
om hva man legger i demokrati, og om det er den totale informasjonsfrihet som
kreves for å unngå fremmedgjøring. Jeg er redd mange humanister og liberalere
gjør det uakseptabelt lett for seg ved å bruke "demokrati og informasjonsfrihet"
som rene honnørord, uten samtidig å gå inn på de vanskelige grensesettinger,
organisasjonsspørmål osv. som finnes på dette feltet (jfr. våre diskusjoner om
porno, nazisme, om forholdet eiere/ansatte/selgere/lesere i en avis som
Klassekampen osv). Kjernespørsmålet er: Hvordan oppheve fremmedgjøringa.
>
> Markedskonkurransen viser seg historisk overlegen som akkumulasjonsform,
> hvorfor da også byråkratiet på et gitt tidspunkt ser seg tvunget til å
> overgå til den vestlige modellen - igjen et uttrykk for verdensmarkedets
> press. Prinsippielt de samme vanskelighetene som med Lada viser seg for
> vestlige monopolbedrifter (eks. IBM eller norske statsbedrifter som NSB),
> når altså markedet virker mindre effektivt, men det gjør dem ikke mindre
> kapitalistiske. Også de nazistiske konsentrasjonsleirene var et ekstremt
> uttrykk for kapitalisme, hvor produksjonens moralske skranker ble helt
> opphevet. IG Farben ble ikke mindre kapitalistisk av å bruke
> slavearbeidskraft og altså sette markedet ut av kraft. Det avgjørende i
> kapitalismen er akkumulasjonstvangen og at den er et verdenssystem.
>
> Vh. Karsten Johansen
Apropos dette: At f.eks. kapitalisme dominerer økonomien er etter mitt syn
ikke til hinder for at det kan eksistere innslag både av tidligere og senere
produksjonsforhold lokalt: Planøkonomi innen den enkelte bedrift, slavearbeid i
fangeleire, kanskje også former som i sin kjerne innebærer livegenskap. (KVJ
nevner nazistenes konsentrasjonsleire som ekstrem kapitalisme, og
kapitalisme er den ytre rammen, men det er også et poeng å studere
produksjonsforholdene lokalt.) Det påstås i dag fra enkelte hold (f.eks.
Clairmont i sin anmeldelse av Wertheim, engelsk versjon) at en vesentlig del av
Kinas økonomiske ekspansjon er basert på produksjon under slaveforhold i et
kinesisk gulag. Det er nødvendig å kunne analysere dette, ikke bare som
byråkratenes sanne ansikt e.l., men som en særegen deløkonomi basert på en
kombinasjon av politiske/byråkratiske "overlevelsesstrategier" (for makthaverne)
og økonomiske betingelser (hva er til sjuende og sist viktigst: å produsere, eller
å trakassere motstandere).
Men som sagt - hovedspørsmålet er: Hvordan oppheve fremmedgjøringa.
Hilsen
Jon Egil Brekke
<jebrekke@online.no>