>Min "definisjon" av kapitalismen ble avgitt overfor Karsten Vedel Johansen
>for å vise at Sovjet ikke var kapitalistisk, heller ikke sosialistisk.
>"Definisjonen" er ganske riktig som definisjon mangelfull, den var heller
>ment som en bestemmelse av betingelser for at kapitalismen skal kunne
>eksistere og utvikle seg. En fullstendig definisjon, som Per I Mathisen og
>Trond Andresen etterlyser, må utlede klasseforholdene, det er jeg enig i.
>Men i så fall må man kanskje skrive Kapitalen om igjen, og det blir litt
>tungvint i lengden.
Jeg tror at mindre kan gjøre det. Ditt problem, som ikke bare er ditt,
skyldes en tradisjon som går tilbake til Marx for å opphøye den historiske
engelske kapitalismeformen til kapitalismens eneste mulige (tidlige) form.
Sovjetunionens og Kinas utvikling har vist at dette var feil. I den engelske
utgaven står en klasse av markedskonkurrerende privateiende besittere
overfor en klasse av proletarer som selger sin arbeidskraft for å overleve.
I den sovjettiske kapitalismen står et byråkrati som behersker
produksjonsmidlene overfor et på andre måter, men likefullt umynddigjort,
proletariat av lønnsarbeidere som selger sin arbeidskraft for å overleve.
Kapitalen gjennomgår de samme formforvandlinger fra verdi til
produksjonsmidler og arbeidskraft og igjen til mer verdi, men dette foregår
ikke via et marked, men via en sentral plan, planbyråkratiet erstatter så å
si markedets funksjoner, men produksjonens mål er fortsatt akkumulasjon for
akkumulasjonens egen skyld, uttrykt i planmålene. Den grunnleggende årsaken
til akkumulasjonstvangen er "den kapitalistiske omringningen", dvs.
"systemkonkurransen" som egentlig er verdensmarkedets effekt og byråkratiets
spesielle legitimasjonsbehov i systemet.
Dette kan ikke avvises ved å henvise til manglende utvikling av
produktivkreftene, disse utvikles kolossalt, selvom Arnes Lada hadde
startvansker. Disse velkjente problemene henger netopp sammen med problemer
i dette systemet med å styre produksjonen effektivt og "motivere
medarbeiderne", spesielt fordi de historiske forutsetningene, avskaffelsen
av demokratiet og informasjonsfriheten som er byråkratiets nøkkel til å
tilegne seg produksjonsmidlene, gjør planprosessen uoverskuelig og
uigjennomsiktig og tvinger til andre former for kompensasjon overfor
lønnsarbeiderklassen.
Markedskonkurransen viser seg historisk overlegen som akkumulasjonsform,
hvorfor da også byråkratiet på et gitt tidspunkt ser seg tvunget til å
overgå til den vestlige modellen - igjen et uttrykk for verdensmarkedets
press. Prinsippielt de samme vanskelighetene som med Lada viser seg for
vestlige monopolbedrifter (eks. IBM eller norske statsbedrifter som NSB),
når altså markedet virker mindre effektivt, men det gjør dem ikke mindre
kapitalistiske. Også de nazistiske konsentrasjonsleirene var et ekstremt
uttrykk for kapitalisme, hvor produksjonens moralske skranker ble helt
opphevet. IG Farben ble ikke mindre kapitalistisk av å bruke
slavearbeidskraft og altså sette markedet ut av kraft. Det avgjørende i
kapitalismen er akkumulasjonstvangen og at den er et verdenssystem.
Vh. Karsten Johansen