> Ditt problem, som ikke bare er ditt,
>skyldes en tradisjon som går tilbake til Marx for å opphøye den historiske
>engelske kapitalismeformen til kapitalismens eneste mulige (tidlige) form.
>Sovjetunionens og Kinas utvikling har vist at dette var feil. I den engelske
>utgaven står en klasse av markedskonkurrerende privateiende besittere
>overfor en klasse av proletarer som selger sin arbeidskraft for å overleve.
>
>I den sovjettiske kapitalismen står et byråkrati som behersker
>produksjonsmidlene overfor et på andre måter, men likefullt umynddigjort,
.proletariat av lønnsarbeidere som selger sin arbeidskraft for å overleve.
>Kapitalen gjennomgår de samme formforvandlinger fra verdi til
>produksjonsmidler og arbeidskraft og igjen til mer verdi, men dette foregår
>ikke via et marked, men via en sentral plan, planbyråkratiet erstatter så å
>si markedets funksjoner, men produksjonens mål er fortsatt akkumulasjon for
>akkumulasjonens egen skyld, uttrykt i planmålene.
> Den grunnleggende årsaken
>til akkumulasjonstvangen er "den kapitalistiske omringningen", dvs.
>"systemkonkurransen" som egentlig er verdensmarkedets effekt og byråkratiets
>spesielle legitimasjonsbehov i systemet.
To problemer dukker opp her: Først: KVJ mener å ha overskredet Marx'
definisjon av kapitalismen basert på den historiske engelske versjonen. KVJ
inkluderer Sovjet som kapitalistisk, til tross for at markedet er borte,
styring foregår via en sentral plan. Javel. Dernest: KVJ beholder samtidig
de marxistiske begrepene verdi (bytteverdi), merverdi og kapital.
Min påstand er: Hvis markedet forkastes som nødvendig betingelse for
kapitalismen, så må man også definere begrepene verdi, merverdi, kapital og
kapitalakkumulasjon på en ny måte. Jeg vil i det følgende forsøke å vise at
markedet som arena for fordeling av produktene er en nødvendig betingelse
for en marxistisk definisjon av verdi som funksjon av samfunnsmessig
nødvendig arbeidstid. Selvfølgelig kan jeg ikke utelukke at KVJ har en
annen og bedre definisjon som passer til hans definisjon av kapitalismen.
Den er bare ikke forenlig med en marxistisk definisjon, og bør derfor
forklares.
Dette er kanskje elementært, men fundamentalt, etter mitt skjønn. I
Oktobers norske versjon av Kapitalens første bind, del 1, står følgende om
private produsenter som bytter i markedet:
"Når de bytter sine forskjelligartede produkter og setter dem lik hverandre
som verdier, så setter de sine forskjellige arbeider lik hverandre som
menneskelig arbeid. De vet det ikke, men de gjør det." (side 89). Etter
mitt skjønn er det en form for verdifastsettelse stikk motsatt av via en
sentralisert plan.
Videre: "Verdikarakteren til arbeidsproduktene etablerer seg først når de
fungerer som som verdistørrelser. Verdistørrelsene forandrer seg uavbrutt,
uavhengig av viljen, forkunnskapen og handlemåten til de som bytter. De
samfunnsmessige bevegelsene til de personene som bytter har for dem form av
bevegelser av ting, ting de blir kontrollert av, i stedet for at de
kontrollerer tingene. Det må eksistere en fullt utviklet vareproduksjon før
det ut av sjølve erfaringen vokser fram den vitenskapelige innsikten at de
privatarbeidene som blir drevet uavhengig av hverandre som naturgitte ledd
i den samfunnsmessige arbeidsdelingen, stadig blir redusert til sine
samfunnsmessig proporsjonale mål. Dette skjer fordi den arbeidstida som er
samfunnsmessig nødvendig for å produsere produktene voldelig tvinger seg
gjennom som en regulerende naturlov i de tilfeldige og skiftende
bytteforholdene, slik f.eks. tyngdeloven setter seg gjennom når et hus
faller sammen over hodet på en." (Side 90-91).
Dette burde dokumentere at Marx forutsatte markedet, med sine tilfeldige og
skiftende bytteforhold, der privateiende produsenter møttes for bytte av
sine produkter, som det eneste stedet verdien kunne manifestere seg. I
markedet, og aldri gjennom en sentral plan, kan den samfunnmessig
nødvendige arbeidstiden sette seg gjennom som varenes verdi, "som en
regulerende regulerende naturlov.." som prisen vil svinge rundt, uten at
aktørene forstår hva som skjer.
Mitt poeng er ikke nødvendigvis at Karl Marx hadde rett, men at denne
forståelsen av varenes verdi, ikke kan være forenlig med produkt- verdien
som kommer til uttrykk i et samfunn uten marked, og dermed uten privat
eiendomsrett til produksjonsmidlene, der produksjonen styres via en sentral
plan. Når samfunnsmessig nødvendig arbeidstid ikke setter seg gjennom på
samme måte som verdi, må "merverdi" defineres på en ny måtet. Merproduktet
kan akkumuleres som store mengder produkter, gjerne store pengesummer, men
ikke som kapital i marxistisk forstand. (Hvordan kan relativ merverdi
oppstå i en økonomi med bare en (stats)kapital?) Min påstand, som KVJ
synes å være enig i, er at Sovjet ikke var kapitalistisk i marxistisk
forstand.
Det er ubestridelig at den overordnede planen kunne virke like tvingende og
undertrykkende for bedriftene og arbeiderklassen i Sovjet-systemet som
markedet for kapitister i vesten. Den store forskjellen er at det ikke
gjaldt liv eller død for bedriftene i Sovjet. De konkurrerte ikke med
hverandre, de forholdt seg til produksjonsmål satt av et statlig
direktorat. Prisene oppsto ikke av seg sjøl, som av en naturlov som virket
bak ryggen på produsentene. Prisene ble fastsatt administrativt, etter
(relativt) rasjonelle vurderinger. Samfunnsmessig nødvendig arbeidstid for
produksjon av et bestemt produkt hadde ingen interesse og ingen effekt i
Sovjet-systemet.
Kan du, KVJ, forklare hva du legger i "verdi" og "kapital" i følgende
avsnitt om Sovjet-systemet:
">Kapitalen gjennomgår de samme formforvandlinger fra verdi til
>produksjonsmidler og arbeidskraft og igjen til mer verdi, men dette foregår
>ikke via et marked, men via en sentral plan, planbyråkratiet erstatter så å
>si markedets funksjoner, men produksjonens mål er fortsatt akkumulasjon for
>akkumulasjonens egen skyld, uttrykt i planmålene."
Problemet oppsummert: Du forkaster marxismens forutsetning om markedet som
nødvendig bestanddel av kapitalismen, samtidig som du ønsker å beholde
verdibegrepet i en definisjon av kapitalisme uten marked.
Mitt spørsmål: Hva er verdiens kilde i et system uten selvstendige
produsenter som bytter i et marked, og hvordan setter denne verdiformen seg
igjennom?
vennlig hilsen
Arne Eriksen
Postboks 937
9001 Tromsø
e-mail: arne@trollnet.no
tlf. +47 77687034