Kosovo-albanske politikere bør gjøre felles sak med UCK-geriljaen i kampen
for å løsrive Kosovo fra Jugoslavia. Hovedutfordringen for politikerne er å
integrere UCK i den langsiktige strategien for en løsrivelse, sier den
kosovo-albanske eksillederen Bujar Bukoshi. Han har vært regnet som den
kosovo-albanske lederen Ibrahim Rugovas rådgiver og høyre hånd, og er av
Rugova utnevnt til statsminister i Kosovo.
Kravet om løsrivelse blir også stilt av Kosovos frigjøringshær (UCK), som går
lenger:
- UCK-geriljaen har ett klart, langsiktig mål for sin kamp: Et forent Albania.
Dette skal ikke bare omfatte dagens albanske republikk og den serbiske
regionen Kosovo, men også de deler av Makedonia og Montenegro der
folkeflertallet er albanere, sier en UCK-leder.
- Vårt eget folk har eiendoms- og råderett over de deler av Makedonia og
Montenegro der de bor. Vi forventer at de skal bli integrert i Albania sammen
med Kosovo. Hvis verden tillot at Tyskland ble samlet, hvorfor skal da ikke vi
få lov til å forenes? Vi er samme folk og har samme røtter, sier UCK-lederen.
...
Sist helg besøkte den amerikanske diplomaten Richard Holbrooke Kosovo.
Etter at han returnerte til Beograd uttalte han blant annet:
- Lederne for de etniske albanerne møter krisa om krig eller fred uten noen
enighet. Akkurat nå kan ikke den albanske siden snakke med en stemme.
følge UCK-lederen som ble intervjuet av Oslobodenje er situasjonen langt
mer tilspisset enn som så. Han uttalte til avisa at UCK overhodet ikke har
noen kontakt med Ibrahim Rugova.
...Sitat slutt.
Dette er påny et eksempel på at nasjonalismen i f.eks. Jugoslavia skaper
situasjoner som det ikke finnes noen løsning på, men som bare vil gå videre
og videre i endeløse kriger. Den bevisstheten som behersker/terroriserer
befolkningene fra rabiate nasjonalister som er spirene til en ny
herskerklasse i de forskjellige områdene og som ernærer seg ved våpenhandel
og annen mafiøs virksomhet, etter at Titos byråkrati ble splittet, gjør det
umulig med løsninger sålenge befolkningene ikke samler seg til motstand mot
galskapen. Galskapen er forestillingen om den renrasede nasjonen, hvor det
bare lever folk som snakker samme språk og har samme religion og samme
opprinnelse innafor et sammenhengende territorium, man mener å ha historisk
hevd på, en forestilling som ikke tåler tilstedeværelsen av nasjonale
mindretall eller blandete grupper med samme rettigheter som
flertallsnasjonens medlemmer.
Denne forestilling er galskap overalt i verden, fordi den bygger på
rasistiske og/eller religiøse fordommer, den er med Brechts ord et uttrykk
for en fedrelandskjærlighet som er identisk med "hatet til andre fedreland"
og en religiøsitet, hvis innhold er hatet til andre religioner. Utfordringen
til forskjellige enkle marxistiske hypoteser om sammenhengen mellom
menneskers bevissthet og utviklingen i "den materielle basis" er: tross
mange hundreårs voldsom teknisk og vitenskapelig utvikling, befinner store
og dominerende grupper selv i utviklede områder (eks. Nordirland) seg ennå
på bevissthetstrinn som er hos deltakerne i slaget ved Lützen på 1600-tallet
(30-årskrigen), og det er ingen utsikt til at dette vil endre seg, snarere
tvertimot. Ingen kan i dag gi gode eller overbevisende forklaringer på
årsakene til dette, hverken blant marxister eller andre (slett ikke mange
marxistiske dogmatikere).
Prostestanter i Nordirland vil feire seiren i et slag i 1690 og slå
katolikkene i ansiktet med det. De rabiate protestantene i Nordirland kan
ikke være fornøyd med å være seg selv med seg selv, de må absolutt krenke
katolikkenes følelser for å bevare sin egen selvfølelse, true dem med
bortjaging fordi de ønsker dem vekk fra det de oppfatter som sitt
territorium, ja egentlig fordi de ønsker å "kristne" hele Irland med sin
religion og fortsette krigen fra 1690. De rabiate av jødene i Israel kan
tilsvarende ikke være fornøyd med å leve med sin tro, de må absolutt true
palestinerne med bortjaging eller utslettelse. Tilsvarende kan noen grupper
av palestinere ikke tåle jøders nærvær, uansett om det er jøder som er
tolerante eller ikke. Det samme gjelder for de rabiate serberne og kroatene,
albanerne, bosnierne, montenegrinerne, tyrkerne, tyskerne, nordmennene,
danskene, muslimene, protestantene, ortodokse osv. osv. Her lider vi ikke
akkurat under noen mangel på eksempler.
AKPs internasjonale sekretær, jeg hadde nær sagt gjennom en menneskealder,
Arnljot Ask, mener ikke overraskende i gårsdagens KK, at AKP (og dermed de
"massene" som ledes av dette partiet gjennom KK og RV mm.) må "støtte UCK",
omenn tross alt ikke helt ukritisk. Om hvordan denne "støtten" skal
formidles og hvilke konsekvenser det vil få for utviklingen i Kososvo er Ask
klokelig taus. Årsaken er selvfølgelig, at AKP heldigvis ikke har
noensomhelst innflytelse på utviklingen i hverken Kosovo eller noen av de
andre områdene, partiet velsigner med sin politiske veiledning. Dersom AKP
hadde eksistert i Kosovo, ville det sannsynligvis ha vært klar over, at de
hel- og halvfascistiske UCK-gruppene det nå tilbyr sin "fjerntvirkende"
taktiske støtte, ønsker å se grupper som AKP og enhver annen form for selv
nok så vage sosialistiske tendenser utslettet fra jordens overflate. AKPs
"politikk" for utviklingen i Kosovo er, bortsett fra å være totalt
virkelighetsfjern, selvmord for enhver form for sosialisme som måtte prøve å
overleve og motvirke den nåværende galopperende galskapen i området, som jo
netopp henger snevert sammen med sammenbruddet for den byråkratiske
"sosialismen".
Det praktisk-fornuftige i ideen om den nasjonale selvbestemmelsen er, at
folks selvbestemmelse best organiseres i mindre områder (NB! hellenerne
mente ikke i nasjoner, men i polis'er på ca. 500 individer), hvor folk
forstår hverandre, for å sikre demokratiet de beste utviklingsbetingelser.
Det irrasjonelle er den romantiske forestillingen en nasjonal
"folkesjel"/"rase" el. lign. og derfor om at slike områder kan og skal romme
alle som taler samme språk og en fullstendig ensartet befolkning, fordi en
bestemt gruppe, nemlig alle de som taler samme språk (evt. i tillegg bruker
samme skriftspråk), ser like ut i en eller annen henseende og har samme
religion, er overlegen alle andre i intelligens og kultur, har en gud med
seg eller hva det nå kan være.
Det nasjonale liv kan ikke forbindes med fullverdig demokrati, hvis ikke det
hviler på erkjennelsen av, at _de nasjonale forskjellene i språk, religion
osv. er tilfeldige og likeverdige historiske produkter og at ingen nasjon
derfor er bedre enn de andre, at ingen er utvalgt av Gud eller av naturen
eller noe helt femte til å herske over eller lede de andre og at ingen har
enerett på/eiendomsrett til bestemte områder_.
Å ta parti for grupper i bandekrigene som ofte foregår mellom mer eller
mindre fascistoide etnisk-nasjonalistiske og fanatisk religiøse grupper
rommer intet sosialistisk perspektiv, ja overhodet ikke noe menneskeligt
perspektiv, fordi det alltid vil være å ta parti for en undertrykkelse av
noen i kraft av deres herkomst, og fordi det derfor bare fører menneskeheten
ut i voksende atavisme og galskap. Samfunnet kan kun være nødt til å gripe
til undertrykkelse av enkeltindivider eller grupper utfra at disse bevislig
handler på en måte som sikter på å øve urett mot andre eller skade seg selv
alvorlig. Den grunnleggende sosialistiske holdningen må være, at ingen
nordmann, serber eller albaner, ja intet menneske er født bedre enn noen
andre og at ingen har en så eksklusiv og direkte adgang til sannheten, at de
kan tillate seg å undertrykke andres ideer eller tro, sålenge ikke disse
selv undertrykker noen. Det betyr ikke at alle er ens, men at forskjellene
ikke kan begrunne krenkelse av andres rett til et fullverdig liv. Sålenge
ikke denne holdningen dominerer, er sosialisme og demokrati dypest sett
umulig, og sosialisters oppgave må derfor være ufravikelig å arbeide for og
argumentere for denne holdningen uansett i hvilken sammenheng. At det i dag
virker komplett utsiktsløst, kan man så spekulere over, men det er
ihvertfall ingen løsning å oppfordre til taktisk støtte til noe av de
talløse grupper som i dag arbeider frenetisk for å gjenstarte 30-årskrigen
med moderne militærteknologi. Sosialisters hovedoppgave er i dag å utvikle
seg selv og derigjennom påvirke andre og sørge for, at en viss form for
fornuft overlever den nåværende galskapen inntil tidene forhåpentligvis bedres.
Vh. Karsten Johansen
Holbrookes uttalte linje nå er å trekke med UCK for å få til en holdbar
våpenhvile, og få forhandlingene i gang igjen. Etter et møte mellom
amerikaneren og Slobodan Milosevic, krevde den jugoslaviske presidenten at
samtalene for å løse krisen i Kosovo må gjenopptas "uten utsettelse". Presset
blir forsøkt lagt direkte på kosovo-albanerne, men Holbrookes hodepine er at
UCK går mot den politikken han selv forfekter.
Paramilitære grupper
Jugoslavias visestatsminister Vojislav Seselj, som er kjent som serbisk
ultranasjonalist, gikk i Pristina søndag ut med en indirekte støtte til de
serbiske
paramilitære gruppene som opererer i Kosovo:
- Hvis UCK-terroristene får lov til å fortsette sine ugjerninger, og
myndighetene fortsetter å vise såkalt toleranse, kan ingen utelukke at serberne
i Kosovo danner sin egen væpnede motstandsbevegelse, uttalte Seselj.
Gruppene kaller seg Serbiske forsvarsgrupper - forkortet til SOS. Med i disse
gruppene er flere "veteraner" fra krigen i Bosnia og Kroatia, og de patruljerer
i flere områder rundt Pristina, skriver tidsskriftet The Economist.
Forsvarsgruppene kritiserer regjeringa i Beograd for ikke å forsvare den
serbiske minoriteten i Kosovo, som utgjør om lag 150.00 mennesker.