>Eriksen spør meg under hvilke forhold man kan godta ulike
avstraffelsesmetoder. Jeg svarer: I tilfeller der en proletarisk statsmakt
trues av ytre eller indre fiender, står den i sin fulle makt til å
tilintetgjøre den, om nødvendig fysisk. Det kan selvsagt gjøres på ulike
måter. Jeg tror ikke sosialisme handler om genuin humanisme. Tvert imot kan
humanismen til tider være sosialismens fiende. Sosialisme handler rett og
slett om genuin sosialisme, om proletariatets erobring av statsmakten og
nasjonen. Og i den forbindelse er det naivt å tro at det ikke vil være
behov for ganske inhumane metoder for å sikre dette. En revolusjon er ikke
et teselskap.
1) Sosialisme er geniun humanisme
2) Sosialister forfekter sjølsagt ikke en abstrakt humanisme (f.eks pasifisme)
3) Jo mer inhuman metodene er - jo mindre sosialisme er det - det er den
historiske lærdommen
4) Det er skrevet bra ting om dette fra marxistisk hold, kan anbefale
følgende av Leo Davidovitsj Bronstein: "Deres moral og vår"
5) Problemet er ikke at revolusjonen ikke har rett til å bekjempe sine
fiender, les Bronsteins trebindsverk om borgerkrigen: "Slik beveæpnet den
russiske revolusjon bevæpnet seg" av supplert av "Den russiske
revolusjonens historie" av samme forfatter.
6) Problemet var at mange av de som ble bekjempet tilhørte
arbeiderbevegelsen, jfr. Kronstad, prosessene mot mensjevikene, metodene
brukt mot de som i tur og orden ble opposisjonelle av Lenins tidligere
medarbeidere. Det er når den "proletariske statsmakt" vender seg mot store
deler av proletariatet at man har et problem.
7) M-l bevegelsen har et dårlig rulleblad når det gjelder dette, så seint
som i 1983 skrev Kjersti Ericsson i Røde Fane at "mensjevikens plass er i
fengsel"
>
>Det sentrale spørsmålet om Sovjetunionen mener jeg blir de reelle
forholdene for de dømte. Der har Stalin en ganske stor svineflokk på
skogen. Et moment er selvsagt den kritiske forfatningen Sovjetunionen var i
på den tiden. Det kan imidlertid ikke brukes til å forsvare - i beste fall
til å forklare. Jeg tror imidlertid ikke at såvidt viktige deltakere i
sosialismens oppbygging som for eksempel N. Bukharin eller K. Radek var
skyldig i forhold til det han ble dømt for. Men noen av de som ble dømt
under Moskva-prosessene, var kanskje skyldige i det de sto tiltalt for.
Men kjære deg Bismo, hvis Bukharin og Radek var uskylde i de vannvittige
anklagene - hvorfor i all verden skulle mindre kjente navn (for oss i
Norge) være skyldige i å hatt glass i smøret for å skade sovjetmakten?
Det er som å si at selv om de fleste kvinner som ble brent for å hatt
samrøre med djevelen var uskyldige, "men noen av dem som ble dømt under
hekse(Moskva)prosessene var kanskje skyldige i det de stod tiltalt for".
Kanskje?? Men var ikke noen da helt sikkert skyldig i et gigantisk
justismord på gamle bolsjeviker? Har det ikke demret for deg at
Moskvaprosessene dermed var et ledd i den blodige kontrarevolusjonen som
fant sted i Sovjet fra slutten av 20-åra til slutten av 30-åra? (Det er
bare et hint så du ikke bruker så mye intellektuell kraft på å lete etter
en fredelig kontrarevolusjon - det kan man lett spare seg ved å ta
utgangspunkt i fakta)
Saken er jo at Moskvaprosessene var rettsaker hvor det stilles helt
spesielle krav til BEVIS for å dømme noen. Det var helt klart - aktor hadde
selv skrevet det i en lærebok i jus - at det å bygge på tilståelser var et
**middelaldersk** prinsipp. Og tilståelsene var jo helt utrolige. Lenins
gamle venner var blitt tyske spioner i samarbeid med deres gamle fiende
Trotskij!!
På toppen av det hele lagde Trotskij en motprosess, et uavhengig tribunal,
hvor alle anklager ble drøftet, hvor det bla lagt fram alibier og pekt på
direkte feil. Dette er dokumentert meget godt i referatet fra
tribunalet,"Not Guilty - the case of Leon Trotsky", UB i Oslo. For mer
kortfattetede framstillinger se: Pierre Broué: Moskvaprosessene (Fakkelbok
fra 70-tallet) og Paul Knutsen (red): Stalin og Moskvaprosessene
(Universitetsforlaget 1981)
Av rein nysgjerrighet:
- Mener Bismo (og andre AKP'ere på forumet) at Moskvaprosessene var et
justismord - en blodig kontrarevolusjon?
- Hvis ikke - hva var det da?
Vh
Anders Ekeland