>"Personlig har jeg ikke satt meg inn i hva de forskjellige synspunktene helt
>spesifikt var, men ut fra den historiske realiteten sett fra et
>materialistisk ståsted velger jeg å forklare historien ut fra de forholdene
>som faktisk var i Sovjetunionen, og følgelig Komintern".
>
>Har man ikke satt seg inn i saken, bør man ikke uttale seg, for da vet man
>ikke hvordan forholdene faktisk var.
>Les Claudin, les Kai Moltkes bok "Mordet på Komintern" - det er
>materialistisk historieskriving!
>
>Forøvrig: "Utenforstående kritiker" - mannen ble jo landsforvist mot sin
>vilje av Stalin. Alle andre kritikere ble trakassert (eksil, Gulag, fengsel,
>henrettelse, yrkesforbud). Gjør det kritikken deres mindre relevant?
>
>Dessuten ble Trotskijs ideer satt ut i livet. Det var mange som sloss for
>dem - mange av dem kjente folk fra Kominterns første år! I Kina i 1927 - ble
>formannen i partiet trotskiskt pga. av Stalins politikk. I Tyskland før 1933
>kjempet mange revolusjonære mot den sekteriske sosialfascisme-teorien. I
>Spania var POUM på mange måter trotskistisk - sjøl om de var uenig med
>Trotskij på flere punkter.
>
>"Historien" med stor H - frambringer ingen ting - det er menneskene som
>skaper sin egen historie - ut fra den foregående historien. Men Tysklands
>historie frambrakte både nazister og kommunister, i samme by, i samme gate,
>på samme fabrikk!! Mennesket har valg, ikke noe abstrakt fritt valg, men
>fortsatt et valg - ellers ville historiens gang være forutbestemt - og det
>mente ikke Marx, Lenin - ei heller Mao og Hegel!
>
Når jeg ser på Sovjets historie, mener jeg det viktigste er å se
hvilke mekanismer som gikk galt, ikke å se på utenforstående kritikere
sine alternativer. Det er dette jeg forstår med materialistisk
historietolking. Det gjelder også å se hva som gikk galt i forhold til
trotskistiske forsøk. Det er dette som kalles dialektikk, og det er
dette vi kan lære av for fremtiden. Og i den sammenhengen har selvsagt
blant annet Trotskis kritikk en rolle, men den må settes under samme
kritiske søkelys som seierherrenes tolkning. Kildekritikken må ikke
bli religionen.
>
>- Likvidatorisme?? har du studert dette nøye - eller stoler du på de
>stalinistiske mytene, er du ukritisk til Lenins framstilling av dette?
>
Jeg tar utgangspunkt i Lenins bind 5, om kampene i partiet. Det er en
kjennsgjerning at Trotski på det gitte tidspuntet hverken var medlem
av Bolsjevikene eller Mensjevikene, og følgelig heller ikke sto på
Pelkhanovs mellomstandpunkt i partispørsmålet. Det er også en
kjennsgjerning at han var sentral i Augusta-gruppen som hadde som mål
å gjøre partiet trade-unionistisk. Det er dette Lenin kaller
likvidatorisme; fiendtlighet mot partiets eksisterende vesen med
formål å gjøre det til noe annet. her kunne det selvsagt vært artig å
trekt en linje til AKPs landsmøte i 1990, men jeg lar det bli...
>
>Men alle bolsjeviker hadde "motvilje" mot Brest-Litovsk freden. Problemet
>var hvordan man vurderte dynamikken i situasjon, vurderte hvor mye reell
>kampkraft det var i folket osv. osv. Dermed var det full splittelse blant de
>ledende bolsjevikene (i og utafor Sentr.Kom). Men slike ulike vurderinger er
>ikke et uttrykk for "to linjer - ei proletær og ei borgerlig" - men at ingen
>har perfekt informasjon om den samfunnsmessige dynamikken (tempo og styrke i
>ulike motstridende tendenser). Mens Trotskij ville forhale, ville Lenin
>inngå et grufullt kompromiss, mens Bukharing (og mange av den yngre garde)
>ville ha revolusjonær krig. Det er Bukharins standpunkt - revolusjonær
>geriljakrig (folkekrigens vei) som egentlig ligger den norske m-l
>tradisjonen nærmest.
>
Det var snakk om realisme i situasjonen. Den nylig seirende
Sovjetstaten var det ingen selvfølgelighet at skulle overleve. Man
måtte derfor gå den sikreste veien. Sovjets militære svakhet ble jo
også bekreftet kort tid etterpå, og en krig mot Tyskland kunne ødelagt
alt. Det ville nok vært best om Trotski eller Bukharin fikk rett. Men
Lenin opptrådte nøkternt. Nettopp mye av Lenins kritikk mot Trotski
gikk på at han var en drømmer.
>
>Forøvrig tar du ikke stilling til Trotskijs kontra Stalins linje i de
>viktige sakene - Kina 27, Tyskland 33, Spania 36, Moskvaprossessene,
>Ikke-angrepspakten, okkupasjonen av Polen, Baltikum, invasjonen i Finland,
>utrenskningene i Øst-Europa etter krigen, tvangsflyttingen av Krim-tartarene
>og de utallige andre forbrytelsene til Stalin - hvor Trotskij og senere
>Fjerde Internasjonalen (og mange andre revolusjonære marxister!!) kritiserte
>dette - der og da. AKP kritiserer det knapt nok den dag i dag. De har aldri
>gitt ut noe historisk/analytisk materiale om dette. Istedenfor sitter de å
>grubler over Valen - for et forfall i forhold til sytti- og åttiårene. På
>syttitallet benektet man fakta, på åttitallet studerte man dem til en viss
>grad. På nittitallet har man forstått at for mye studier gjør at man ender
>opp som halvtrotskistisk RV-RVer. Så ender man opp med Valen.
>
Først kritiserer du meg for å innrømme at jeg ikke har nok sakkunnskap
på et felt, og så avkrever du meg svar i forhold til et dusin andre
historiske tilfeller jeg har enda mindre forhold til. Jeg tar
imidlertid utgangspunkt i det jeg har lest, for eksempel Roald
Halvorsens beskrivelse av Vinterkrigen og Sovjetblokken etter 2.
verdenskrig.
Når det gjelder studier, så er eksempelvis historie subjektivt. Å gi
en objektiv beskrivelse av historien er umulig. Det er feil å si at
"vår side" ikke har studert historien, det er bare å se på Røde Fane
og Materialisten fra 70- og 80-tallet. Jeg synes videre påstanden om
at "for mye studier gjør at man ender opp som halvtrotskistisk
RV-RVer" er ganske frekk. Implisitt i den, er at AKP ikke bryr seg om
studier av teori og praksis. Personlig, så må jeg si at jo mer jeg
leser av marxistisk teori, jo mer sikker blir jeg på at et parti av
AKPs type trengs.
Men jeg vil utfordre deg, Anders Ekeland, hva konkret mener du er AKPs
filosofi i dag?
>
>Mathias - ingen ledende trotskister ble dømt for landssvik etter krigen. Er
>det fortsatt noen i AKP som bringer videre slike løgner? De er tilbakevist
>for 20 år siden. Håkon Meyer var ikke trotskist, men medlem av DNA. De som
>var farlig passive i 1940 var NKP - pga. ikke-angrepspakten mellom Stalin og
>Hitler. Jfr Terje Halvorsens bok om dette. Det er på tide du begynner å lese
>hvis det skal bli meningsfylt å føre en debatt om dette.
>
Håkon Meyer kalte seg selv trotskist, selv om han ikke var med i 4.
Internasjonalen på noe vis. Også Fagopposisjonen av 1940 inkluderte en
del trotskister.
Når det gjelder historiefremstillingen, kommer nye punkter opp. Lars
Borgersruds jobbing med Osvald-gruppa, viser klart at kommunistene var
aktive tidlig, på direktiv fra Moskva. Dette er en sannhet som har
vært dysset ned av sosialdemokratiet slik at de kunne fremstå i et
bedre lys i forhold til sin passivitet. NKPs hvitebok om krigen viser
noe av det samme.
>
>Det er riktig at Fjerde Int. i en resolusjon i veldig almene ordelag gikk
>mot at man skulle alliere seg med borgerskapet og kongehuset. Generelt sett
>er det alltid riktig, men som taktikk var det i bestefall utilstrekkelig, i
>verste fall feil. Men den lille trotskistiske gruppa i Norge var gått i
>oppløsning pga uenighet med Trotskij om analysen av Finlandskrigen - som var
>veldig omstridt innad i Fjerde Int. Individuelt gjorde trottene en innsats i
>motstandskampen. Nylig døde N.K. Dahl - den eneste av trottene fra før
>krigen som forble trotte livet ut. Han deltok sjøl i kampene og skrev to
>bøker om dette. Men jeg må innrømme at jeg ikke har studert dette i detalj.
>
Mener du at det er riktig å benytte seg av en fascistisk
okkupasjonsmakt til å opprette legale organisasjoner mot det nasjonale
borgerskapet? Det var nettopp dette det legale LO gjorde. Det får meg
til å tenke på Jan Hårstads kritikk av Jan Guillous samarbeid med
SÄPO, hvor han sa at det eneste riktige ville vært å bruke
arbeiderklassens organer, fagforeningene. For det første var det
veldig Israel-vennlige, men det opplyste meg også. Jeg vet at neste
gang jeg blir forfulgt av nazister på gaten, skal jeg ikke ringe
politiet, men LO. Man må lære seg å være litt smidig. Det er det som
skiller Dimitrovs enhetsteori fra trotskistenes.
>
>Komintern var passive, nøytrale fram til 22. juli 1941, deretter mer og mer
>sjåvinistiske (En (Sauer)Kraut til hver Pariser) var de franske
>kommunistenes parole. Komintern ble oppløst av Stalin (uten noen kongress!!)
>bare for å blidgjøre Roosvelt og Churchill. Deretter ble de revolusjonære
>mulighetene i krigens sluttfase overhodet ikke utnyttet. Stalin gjorde enda
>en gang den revolusjonære bevegelsen til en brikke i sitt alliansespill.
>Claudins bok dokumenterer dette meget grundig.
>
Det utspant seg faktisk revolusjoner i krigens kjølvann. Både i
Albania og Jugoslavia drev kommunistene (som slett ikke var
trotskistiske) frigjøringskriger. I Hellas ble de stoppet av
engelskmennene. Det går også an å beskrive hendelsene i
Tsjekkoslovakia som en revolusjonær hendelse. Når det gjelder
oppløsningen av Komintern, så kjenner jeg ikke nok til det konkrete
tilfellet. Men i og med alle feilene Komintern hadde gjort opp gjennom
årene, og stillingen den faktisk var i, gjorde kanskje at det var like
greit. At den ble oppløst av russerne alene, er forsåvidt greit, i og
med at den fungerte som et rent russisk organ utad.
--- Mathias
TAMPEN BRENN
Jeg vil ikke si det er så enkelt. Man kan ikke bedømme en person ut fra en enkelt handling. Jeg er kommunist, og gikk mot EU. Arne Myrdal gikk også mot EU, men det betyr ikke at han er kommunist av den grunn.
Forskjellen på Mao og Bresjnev i forhold til imperialisme og nasjonal frigjøring, er at mens Bresjnev var konsekvent sosialimperialist, så var ikke Mao det. Kina gikk inn for Kampucheas rett til selvbestemmelse, men okkuperte ikke landet, og påtvang det heller ingen vilkår. Likeledes med Nord Korea. Stalin støttet tilsvarende den spanske frigjøringsbevegelsen, og støttet Norges frigjøring, men trakk seg vilkårsløst ut. Såvidt meg bekjent skjedde det aldri med Bresjnev. Handlingene Tibet, Ukraina, Afghanistan er ikke isolert sett forskjellige, men når det gjelder både Stalin og Mao, så var det her større nyanser. Men det rettferdiggjør ingenting.
Når det gjelder bakgrunnen for sosialimperialismen, så er jeg til en viss grad enig, men jeg vil ikke så bombastisk hevde at a følger til b (det er jo nettopp et eksempel på Stalins mekaniske historieoppfattelse). De individuelle ulikhetene viser jo nettopp at historien ikke går på skinner slik jeg før inntrykk av at du hevder
--- Mathias
Anders Ekeland skrev: > >Tibet er ikke noe "spesifikt punkt" - du har Maos forsvar for Stalins >invasjoner i Polen, Finland, Baltikum. > >Gitt at: >a) Bresjnev er sosialimperialist pga. Tsjekko så er >b) Stalin sosialimperialist pga. Baltikum så er >c) Mao sosialimperialist pga. Tibet > >De tre herrene (dvs. de regimene de stod i spissen for) har forøvrig en lang >rekke andre grunnleggende fellestrekk som gjør en slik konklusjon uungåelig: > >- ettpartistat med et privilligert byråkrati >- byråkratisk planøkonomi > >Mao er sosialimperialist hvis Bresjnev er det. QED > >Vh >Anders Ekeland >
DOGMATISMEN
Anders Ekeland skrev: > >Trotskij mente **ikke** at Sovjetunionen var sosialistisk, men at det var >blitt et byråkratisk diktatur. Vendingen kom etter nederlaget i Tyskland i >1933. Da gikk Trotskij inn for å styrket byråkratiet, for å danne en Fjerde >Internasjonale som et revolusjonært alternativ til Komintern som var blitt >et redskap for det kontrarevolusjonære sovjetiske byråkratiet. Dermed blir >en stilt overfor følgende spørsmål: Var det riktig å gå inn for å styrte >Stalin i 1934? Hvis ja - må du innse at det står i direkte motsetning til >Maos 30/70 regel som AKP i en eller annen vag og feig variant fortsatt >holder fast ved. > >Trotskij ville styrte Stalin - før Moskvaprosessene, før okkupasjonen av >Baltikum, før Finlandskrigen, før den kyniske delingen av Europa med >Churchill, før .. > Trotski ville styrte Stalin, ja visst. Men det betyr ikke at han mente at det ikke var en form for sosialisme der. Såvidt meg bekjent var det nettopp uenighet med den 4. Internasjonalen i dette spørsmålet som fikk Tony Cliff til å bryte ut og starte IS-tendensen i 1948.
Jeg mener at spørsmålet om hvorvidt Stalin var 70/30 egentlig er totalt irrelevant. Det går ikke an å si at det er bra og det er dårlig og så komme med et ferdig svar. En matematisk mulighet, men ingen historisk mulighet. Hvorvidt det dermed var riktig å styrte Stalin er et annet spørsmål. Jeg tror for min del det ikke ville vært noe grunnlag for det. Trotski hadde ikke hatt noe partiapparat v videre størrelse i ryggen. Det er faktisk slik at de fleste så på oppbyggingen som positiv. Men prinsippielt mener jeg det er riktig å reagere mot byråkratiske tendenser. Om det løses ved å erstatte en person med en anne, er en helt annen sak. > >Men Mathias - alene i verden - hvis du ser på venstresida i de fleste >europeiske land og i mange land i 3. verden er det ikke-stalinistiske >organiasjoner som er overlegent størst. Og vil AKP delta som observatør på >Fjerde Internasjonalens verdenskongress. Man stemte iallefall mot det i RVs >landstyre - det var en hånd man uten å nøle kappet av. > >Men hvorfor ikke samarbeide med Sosialistiska Partiet (Fjerde Int. sin >seksjon) som ikke støtter Nord-Korea? Hvorfor er de uaktuelle for AKP? > Det ligger en helhet i det. Til grunn for AKPs partisyn, så ligger en forståelse av partiet slik som Marx og Engels organiserte kommunistenes forbund og som Lenin teoretiserte i "Hva må gjøres" og "Ett skritt fram, to tilbake". Det er ikke denne partiteorien som ligger til grunn for de fleste av dagens trotskister, men en mer vag, massepartiteori, tilsvarende Enhedslisten i Danmark.
Hvilke land man støtter har mindre å gjøre med samarbeidet. Det sentrale er hvilken rolle partiene ønsker å spille. Slikt endrer seg selvsagt over tid, slik for eksempel splittelsen mellom DKP/ML og Oktober har gjort i Danmark. Det er hvilke prinsipper de legger til grunn for sin aktivitet. Vi er ikke interessert i internasjonalt samarbeid for å diskutere historien, vi er det fordi vi vil samordne kreftene våre på en best mulig måte.
Du har helt rett når trotskistene står sterkt i andre land. Og det er synd. Men det betyr ikke at de er de sentrale samarbeidspartnerne av den grunn. I forhold til 4. Internasjonalen mener jeg det er korrekt å avvise, med mindre man også sier ja til alle de andre mer eller mindre organiserte internasjonalene rundt omkring. Ved å godta en, sier man at den er bedre enn de andre, selv om man ligger lenger fra. Min visjon om RV er ikke et maoistisk parti, men det er heller ikke et trotskistisk. Det er et bredt. Dermed vil en slik manifestasjon ødelegge noe av dette. > >>RV og Enhedslisten mener jo Gud bedre meg forskjellige ting, >>men man klarer å samarbeide for det. Innad i RV mener vi også >>forskjellige ting, men vi klarer å samarbeide for det. AMGere driver >>valgkamp for AKPere og omendt. Jeg ser ikke helt hva den store >>ulikheten er internasjonalt sett. > >Vi driver ikke valgkamp for AKPere, bare for RV'ere. Hele vitsen med RV som >et eget sjølstendig revolusjonært parti er nettopp at det representerer et >brudd med AKPs stalinistiske fortid. At AKP fortsatt blir tolerert som et >parti i partiet er RVs grunnleggende strategiske problem - er rein og skjær >politisk opportunisme fra AKPs og deler av RV-RVs side. > For å ta erfaringene fra Hordaland. her stilte Torstein Dahle til Stortinget som AKPer. Også AMGere her i byen drev valgkamp for ham, på tross av at han slett ikke er trotskist. Hvis AMG faktisk har et prinsipp om ikke å drive valgkamp når det gjelder AKpere, synes jeg dere burde gå åpent ut med det, slik at RV faktisk får mulighet til å ta stilling til en slik fraksjon som nekter å delta på hele RVs premisser. > >Grupper som KFMLr, DKP/ML og PTB i Belgia skandaliserer sosialismen - dag ut >og dag inn. Hvem vil ha sosialisme hvis det er Nord-Korea? > Det er ikke KPML(r) som skal drive revolusjonær agitasjon i Norge. Det vi vil med vårt internasjonale samarbeid, er å influere *kommunistene* (i motsetning til diverse revolusjonære sosialister) med vår positive erafring. Men husk også at 1. mai 1946 gikk mange folk med plakater av Stalin i gatene i Oslo... > >Men Mathias da - sjøl din/Tarps beskrivelse understreker mitt poeng. Det må >reelt eksistere politisk og religiøs frihet. Kunne noen på Kuba protestere >mot invasjonen i Tsjekko, Afgahnistan, kuppet i Polen? Kunne noen framføre >en prinsippiell kritikk av den byråkratiserte planøkonomien? Massebevegelsen >er ikke bare underlagt det Kubanske kommunistpartiet formelt - i høyeste >grad reelt. > >Har du sett de kvalmende plakatene med Castro og Bresjnev? Sett de >kvalmende, persondyrkende plakatane med Fidel Castro og teksten >"Øverstkommanderende vi avventer dine ordre" osv. Kjenner vi ikke snart den >lusa igjen på gangen? > >At Kuba og f.eks Jugoslavia har vært mindre blodige regimer enn Stalins >Sovjet og Maos Kina er sjølsagt et resultat av "objektive forhold". Men >langt ifra det. Jeg synes Plechanovs lille brosjyre "Om personlighetens >rolle i historien" har mange gode poenger - og den er skrevet for over >hundre år siden. Et viktig poeng er der at jo mer hierarkisk et samfunn er - >desto større blir enkeltpersonens rolle. Og Stalin og Mao var veldig >mektige. Dermed fikk deres personlige egenskaper spille en altfor stor >rolle. Den forklarer nettopp fler av forskjellene mellom f.eks Castros Kuba >og Stalins Sovjet - begge deler ettpartistater - men Kuba er for et paradis >å regne i sammenligning med Stalins Sovjet. > >Men ettpartistaten - sjøl i Castros milde variant - utløser ikke massenes >skaperkraft i tilstrekkelig grad - og dermed blir markedsmekanismene >gjeninnført etter at den byråkratiske utviklingsmodellen relativt raskt har >uttømt sitt progressive potensiale. > Jeg forsøker ikke å forsvare Cuba. Det jeg forsøker er å imøtegå din påstand om at et fullverdig flerpartisystem må være til stede for at demokratiet skal fungere. Jeg vil heller hevde at partiene tvert imot vil fungere bremsende under sosialismen dersom de skal være grunnlaget for demokrati. Under kapitalismen vet vi at det begrenser demokratiet, hvorfor skulle de ikke gjøre det under sosialismen? Det er folkelige organisasjoner av ymse art som må være det grunnleggende.
Min henvisning til Tarp og Cuba var kun for å illustrere teorien, som jeg også tviler på om virkelig blir satt ut i live på Cuba. > >Sosialisme er demokrati = er flerpartisystem = kritikk av Lenins og >Trotskijs innkrenkninger og fordømmelse av Stalins; Maos, Castros dikatur. >Eller hur - Mathias? > Nope. Sosialisme = demokrati = folkestyre = forsvinnende formell rolle for partiene.
--- Mathias