Jeg mener Anders Ekeland (som argumenterer rasjonelt, i det minste, i
motsetning til enkelte andre her på forumet) har noen poenger i sitt
svar på hvorfor stalinismen er en del av valgkampen. Men jeg tror
uenigheten vår ligger ved hovedgrunnen til å stille til valg (trolig
noe som også er grunnen til at vi er uenige om listesamarbeid med SV).
RVs utgangspunkt er at parlamentarisk aktivitet i det store og det
hele betyr null, eller maks 1,7, hvis du skjønner bildet mitt.
Sosialismen og kommunismen kan ikke nås gjennom valg. Når
revolusjonære dermed stiller til valg, er det i hovedsak for
brødkravene, for gjennom fornuftig begrunnede forslag og iherdig
jobbing, å vise folk at ikke en gang brødkravene kan nås gjennom
kommunestyrer og Storting. Kommunestyrene skal ikke brukes til å
agitere for sosialisme. Det må skje i folkenes egne fora. Vår
parlamentariske jobbing er kun et middel til å få frem at
parlamentarismen og det borgerlige demokratiet slett ikke funker.
Alternativet må utvikles av arbeidsfolk selv. Diskusjonen her er vel
heller hva partiets rolle her er, men det er folks egne institusjoner
som må brukes. Det er ikke i en paneldebatt med 7-8 borgerlige partier
vi får muligheten til å utdype vår politikk. Jeg tror ikke en gang
Ekeland klarer å motbevise folks syn på RV i løpet av 3 minutter. Den
typen diskusjoner har like lite å gjøre i en valgkamp som Høyres
listesamarbeid med NS i Bergen i 1933. Som en del av dagskampen, er
valg en institusjon hvor vi skal ta utgangspunkt i dagens samfunn.
Spørsmålet om de historiske erfarinegen er en annen ting. Når det
gjelder spesifikt Den Himmelske Freds Plass, så har jeg faktisk vært
borti en kar som meldte seg ut av AKP i 1989 fordi partiet stilte seg
kritisk til massakeren. Men jeg er enig i at AKP har en del svin på
skogen her. Og selv om jeg føler at mye selvkritikk er tatt, så mener
jeg faktisk at man ikke har lagt stor nok vekt på dette
analysearbeidet. Hvorvidt det er det sentrale for kommunister er en
annen sak - jeg tror nok heller analysearbeidet er viktigere i en
strategisk sammenheng i forhold til en agitatorisk sammenheng. Det
jeg, som forholdsvis fersk AKPer, skulle ønske meg, var en teoretisk
begrunnelse for de synspunktene AKP faktisk har på dette i dag. Jeg
mener partiet stiller med nogenlunde de riktige synspunktene, men det
hadde vært en ide om de ble formidlet bedre. På samme måte som det for
folk som har brutt med AKP kan være vanskelig å ta standpunkter AKP
faktisk har igjen fra før, tror jeg det for en del AKPere kan være
vanskelig å ta opp dette. Dette er ingen unnskyldning, men kanskje
heller en forklaring.
Jeg gjør for øvrig oppmerksom på at Materialisten og Røde Fane på
begynnelsen av 80-tallet faktisk hadde en del om dette, men det hadde
kanskje vært en god ide å fortsette med?
--- Mathias