Erling Sandmo presterer igjen å skrive et langt innlegg hvor han unngår å ta
opp problemet fiksjonsvold, og den ideologi som måtte ligge til grunn for ei
utvikling som han sjøl har erklært han er bekymra for.
I stedet er hans taktikk å påvise at denne Andresen ikke har akademiske
kvalifikasjoner på området. Men det har jeg aldri påstått at jeg har.
Etter mange innlegg, viker Erling Sandmo fortsatt unna følgende spørsmål
- hva er årsaken til at vold og grusomhet som estetikk har blitt comme il faut
også blant store grupper intellektuelle, mens det ikke var slik for 15 år sida?
- er det ikke naturlig å betrakte verdens elendighet som rikt råmateriale for
estetikk og underholdnings-produksjon, hvis man likvel ikke ser det
som mulig å forandre verden?
- er det ikke en nokså betydelig motsetning mellom en slik plattform
og det å jobbe for å fjerne den elendigheta som gir dette "rike råmaterialet"?
- blir ikke gruppa av barn mellom 5 og 19 år sosialisert av underholdningsvold,
og kan dette bare avfeies med at "folk er redd for nye medier og
virkemidler", slik akademikerne i film-miljøet gjør?
- hvis undervisninga/forskninga i filmmiljøet er kritisk til tiltagende mentalitet
av typen "vold-som-estetikk", hvorfor tier disse akademikere i samfunnsdebatten,
eller enda verre: De deltar, men da bare for å bagatellisere problemet, og å
angripe kritikerne fordi de "frykter nye ting"?
Så lenge ES unnlater å svare på disse spørsmålene, kommer ikke denne diskusjonen
videre.
I stedet skal ES altså spikke fliser rundt min manglende akademiske troverdighet.
Han går så langt med denne taktikken, at det bikker over:
>...påstanden om at teknologisk og
>naturvitenskapelig forskning har utviklet selvkritikkens kunst
>lenger enn samfunnsvitenskapene og humaniora er såpass
>oppsiktsvekkende at den bør legges merke til.
Det skal jævlig godt gjøres å tolke meg dithen at teknologene/naturviterne
SJØL driver denne kritiske virksomheta inn mot eget miljø. Jeg sa jo til og med
at en rekke forskere i miljøet gir faen i denne kritikken. Dette er
et prokuratorknep av billig type, Erling. Det som burde framgå av det jeg sa
er at den samfunnsmessige kritikken av dette miljøet UTENFRA er mye mer
velutvikla enn mot humaniora/samfunnsvitenskap. Hva dette siste
miljøet sier av angivelig sjølkritiske ting i sine tidsskrifter og på sine
seminarer, har samfunnet merket pokker så lite til. Teknologene derimot
konfronteres (mer eller mindre rettferdig, men svært ofte rettferdig)
nærmest daglig med omfattende samfunnsmessig kritikk av deres
ansvarsløshet m.h.p. naturen, samfunnet, kritikk mot deres enøyde fascinasjon
med forskningsobjektene, osv.. Hvilken offentlig diskuterte
kritikk av samfunnsvitenskap/humaniora kan du vise til av noenlunde
samme omfang?
>Hvis det er greit nok
>med ulike oppfatninger av hva som er kritisk journalistikk, får TA
>finne seg en annen form enn hets og raljerende personangrep. Det
>holder ikke å kjøre ut sånn, med denne typen karakteristikker, og så
>siden komme luskende og innrømme at det man angrep er "greit nok".
Igjen et ganske lett gjennomskuelig debatt-triks:
Jeg sa at vår uenighet om hva som ville vært
god journalistikk i denne saka kan bestå uløst, for begge syn er presentert.
Det var DET som var "greit nok". Jeg har
fortsatt akkurat samme kritikk av den manglende oppfølginga i KK-intervjuet
til Kari Andresen. Men jeg gidder
ikke krangle mer, fordi begge syn nå altså er kjent for leserne, og vi blir ikke
enige. Det framstiller du som at jeg har skifta syn og ikke tør å innrømme
det. Sterkt.
>Og det er det jeg ikke skjønner her. Hvis man som TA påberoper seg
>interesse og engasjement for KK, begriper jeg ikke at man finner det
>betimelig å angripe en kulturjournalist i et sånt toneleie og med et
>sånt fravær av konstruktiv tenkning hvis man til slutt ender opp med
>et flatt og flaut "greit nok".
Se kommentar ovenfor.
>6. TA: "Synes du Liv Jørgensens (Dagbladet) slakt av "G.I. Jane" ble
>for "politisk", i motsetning til Kari Andresens "poetisk"-estetiske
>hyllest til filmenBB
>
>Nå husker ikke jeg hva det var Liv Jørgensen skrev i det
>mønstergyldige politiserende organ Dagbladet.
Totalt feilplassert ironi. Mitt poeng var ikke å skjønnmale Dagbladet.
Poenget var at i dette tilfellet greidde
det ellers tabloide Dagbladet å si mer vettuge ting enn den ellers
samfunnskritiske Klassekampen. Skjønte du ikke det?
>Men her er det sitatet
>TA la ut:
>
>"Fernisset over historien det gjelder er kampen for likestilling i den
>heltemodige, amerikanske marinen. Jordan vil som første kvinne på død
>og liv gjennomgå ren tortur for å kvalifisere seg som kampsoldat til
>bruk i sånt som Golfkrigen.....Som likestillingstiltak er blodige
>slagsmål og uendelige ydmykelser omtrent like effektivt som
>BH-brenning, om ikke mindre...Riktignok fins det ingen ordentlige
>skurker her, siden den amerikanske marinen per definisjon er helter,
>som vi alle vet. Den siden av saken er svakt kvalmende, men byr jo
>også på bøtter av ufrivillig komikk....(konklusjon:)...ikke bedre
>karakter enn la oss si Rambo."
>
>Hvor er den politiske analysen her? Hvis det å si at slagsmål og
>ydmykelser er dårlige redskaper for å fremme likestilling i den
>amerikanske marinen er et politisk utsagn som er verd å tenke over,
>ligger listen lavt. At denne marinen pr. definisjon er helter på film,
>trengs det vel heller ikke den store politiske innsikten for å hevde.
>Det er da heller ingenting som tyder på at det blir snakket om noe
>annet enn film og filmer i dette siatet. Så opplys oss, TA: hva er det
>som gjør dette til et politisk forbilde for filmkritikere som KA?
Liv Jørgensen oppviser den elementære innsikt at filmproduksjon med
U.S. Marines som helter har en betydelig propagandistisk funksjon for
USAs "rett" til verdensherredømme. Det samme gjorde forøvrig film-
anmelderen i den borgerlige storavisa Sydney Morning Herald, som på
det grunnlag avviste hele greia som en drittfilm. Det er
synd at Klassekampens anmelder, av alle, skal vandre seg bort i den
reint estetiserende tåkeheimen - eller for å være maksimalt velvillig:
Gå på den limpinnen som framstiller dette som et slag for kvinnesak
og feminisme.
>Sier ikke Jørgensen til og med at "kampen for likestilling" er et ferniss?
>Hvordan tolker du det -- som politisk utsagn? Hvor viktig er det
>politiske for Liv Jørgensen her?
Jørgensen mener sjølsagt ikke at kampen for likestilling reint alment "er et
ferniss"! Hun er FOR likestilling. Men hun mener at "likestilling" I DENNE
FILMEN er et ferniss, et påskudd for å rettferdiggjøre prosjektet.
Må dere akademikere ha alt inn med teskje?
- Sjølsagt er dette et politisk utsagn. Langt mer enn det KA greidde.
>I klartekst: det jeg skriver ovenfor, betyr at for meg har innleggene
>til TA bare moralen i bånn. Voldsunderholdning er galt.
Tøv. Jeg har også en analyse av HVORFOR dette kommer i sterkere grad nå
enn før. Mens du har ingen! Og du kommenterer ikke min.
>Motsynspunkter er synsing og ikke politikk, for det er "nihilistisk"
>(som TA hjelpeløst definerer som "som gir blaffen i samfunnet"
Hva er galt med denne definisjonen, Erling. Er den for uakademisk?
Her er Webster sin, sånn at vi kan bli ferdige med akkurat dette:
>Main Entry: ni·hil·ism
>Pronunciation: 'nI-(h)&-"li-z&m, 'nE-
>Function: noun
>Etymology: German Nihilismus, from Latin nihil nothing -- more at NIL
>Date: circa 1817
>1 a : a viewpoint that traditional values and beliefs are unfounded and that
>existence is senseless and useless
>b : a doctrine that denies any objective ground of truth and especially of moral truths
>2 a (1) : a doctrine or belief that conditions in the social organization are so bad
>as to make destruction desirable for its own
>sake independent of any constructive program or possibility
>(2) capitalized : the program of a 19th century Russian party
>advocating revolutionary reform and using terrorism and assassination
> b : TERRORISM
Erling Sandmo sier så dette:
>=A8...artikkelen med den diskuterende og lyttende tittelen "Vold som
>nytelse - og de ynkelige moderne intellektuelle" -- da gir jo
>unektelig resten seg selv. Og dette henviser han meg til for å
>belegge at han "følger godt med"!
Enda et knep fra Sandmo:
Artikkelen er omfattende, veldokumentert og med mange eksempler.
(http://www.itk.ntnu.no/ansatte/Andresen_Trond/artikler/vold-film.html)
Men Erling forsøker seg med å avvise hele artikkelen med
at han ikke liker TITTELEN!
>...da "utfordrer" man ikke til debatt. Det har da TA heller ikke
>gjort.
Gjentatte ganger. Prøv å svare på noen av spørsmålene jeg stiller opp
for Nte gang innledningsvis i dette svaret.
> kulturjournalistene (må) få lov til -- "få lov
>til" i helt vanlig forstand! -- å forholde seg spørrende til fenomener
>vi alle kan føle motvilje mot.
Denne er klassisk. Når man ikke er i stand til å forsvare noe
man egentlig er mer eller mindre for, understreker man det prisverdige i å være
"spørrende". For finnes det noe mer uangripelig enn ikke å ha
bastante oppfatninger? Akademisk er det også!
Trond Andresen
akademiker
(men vil jeg vedkjenne meg det etter dette?)