Re: SV: VS: Kommentar:"Kapitalismen kan leve evig"

From: Karsten Johansen (kvjohans@online.no)
Date: Wed Mar 28 2001 - 18:07:32 MET DST

  • Next message: Karsten Johansen: "Bushemannen begeistret for abort"

    At 03:21 28.03.01 +0200, Eilif Henriksen wrote:
    >Så enkelt er det ikke, Karsten. Jeg er her på lista fordi jeg regner meg
    >som sosialist, men det forhindrer ikke et tankeeksperiment på hvordan
    >kapitalismen kan fortsette ufortrødent i de neste 100 år. Disse tankene jeg
    >framsatte synes jeg høres veldig sosialdemokratisk ut ved at de forsøker å
    >regulere kapitalismen samtidig med at de høster av dens sterke sider. Jeg
    >håper stadig på at noen garvede marxister setter meg på plass fordi jeg
    >ennå ikke er for gammel til å lære eller til å skifte
    >virkelighetsoppfatning.

    Selv skifter jeg virkelighetsoppfatning hele tida. "Mange ganger er jeg ikke
    lenger av min mening" sa Wolf Biermann. Men visse grunnleggende ting ligger
    forholdsvis fast. 1) Tankeeksperimenter eller "framtidsscenarier" er mondene
    nå, men uinteressante når de ikke viser forbindelsen fra nåværende situasjon
    til ønskedrømmen. Tida er full av uforpliktende "optimisme" som bare er
    kapitalismereklame. Det er åpenbart ikke det du ønsker. 2) Jeg ser ingen
    grunn til å innføre en eller annen form for sosialisme, hvis kapitalismen
    KAN gjøres så fantastisk menneskevennlig som i ditt tankeeksperiment. Målet
    er et menneskelig samfunn i likevekt med naturen. Sosialisme er ikke en fiks
    ide. Det jeg kaller sosialisme er et uklart mål som kanskje burde kalles noe
    annet på grunn av begrepets diskreditering. Grunnen til at jeg tror at et
    alternativ til kapitalismen må utvikles, er:

    Jeg tar utgangspunkt i så god beskrivelse som mulig av den historiske
    kapitalismen vi kjenner, ikke i abstrakte modeller i en modellverden hvor
    alt kan tenkes, bare randbetingelsene endres vilkårligt passende.

    Jeg mener det påvist med en til visshet grensende sannsynlighet at
    kapitalisme, som kort kan beskrives som nihilistisk underordning av stadig
    mer menneskelig virksomhet og samliv og stadig flere naturprosesser under
    abstrakt rikdom i form av tallkolonner som måler økende "verdi" - menneskets
    voksende fremmedgjørelse fra naturen og seg selv, ved en fortsettelse i maks
    førti år til vil bety menneskehetens undergang. Jeg skal ikke gjenta
    argumentasjonen - det har jeg allerede gjort nå tre ganger - uten å bli møtt
    med bare små tilløp til motargumenter.

    >Derimot forundrer det meg at du synes å mene at sosialisme er en
    >tilstrekkelig forutsetning for å iverksette tiltak mot plyndring av
    >naturressurser og iverksettelse av nødvendige miljøtiltak. Slike tiltak kan
    >enten gjennomføres av en diktatorisk statsdannelse eller gjennom påvirkning
    >og holdningsendringer på demokratiske beslutningsfora. Karsten, jeg har
    >tolket dine innlegg på Klassekampen Forum som et forsøk på det siste.

    Det jeg har hevdet er kun at et brudd med kapitalismens sentrale mekanismer
    og institusjoner (som hittil aldri er skjedd noe sted) er en NØDVENDIG
    forutsetning. Det er selvsagt ikke tilstrekkelig. Men uten et brudd med
    vekstgalskapen som for meg å se er det helt sentrale ved kapitalismen, kan
    jeg ikke se noen menneskeverdige overlevelsesmuligheter på et halvt
    århundres sikt. Knekkpunktet tror jeg er erkjennelsen av dette: ØKONOMISK
    VEKST er noe livsfarlig tøv, en slett erstatning for menneskelig vekst.
    Profittmotivet trenger ikke diktere alt for at vi skal kunne ha et moderne
    samfunn, tvertimot, dets dominans forhindrer det, forhindrer menneskene i å
    utvikle seg. Den kapitalistiske modell av mennesket er en farlig, karrig og
    latterlig karikatur. Det er også klart at et slikt brudd må være absolutt
    demokratisk for å kunne lykkes, båret av overbevisningen hos et stort
    flertall. Det er videre klart at vi ikke kan vente på slike forandringer, de
    må konkretiseres og foreslås og påvises nødvendige. Det kan og bør
    gjennomføres småforbedringer innenfor systemets rammer, men de vil alltid
    øyeblikkelig bli undergravd av systemets dynamikk. Det som kreves er et
    hamskifte, en grunnleggende selvstyrt sinnelagsforandring hos millioner, og
    jeg er stygt redd for at en slik krever brutale erfaringer som man kanskje
    kunne kalle "økosystemets pedagogikk". Målet i dag er: å avverge og mildne
    sammenstøtet med virkeligheta som kommer ved å gjøre oppmerksom på
    problemene og påvise nødvendige forandringer.

    Det kan saktens hende at det jeg sier her inneholder grove og alvorlige
    feiltakelser. Men da må noen være så vennlige å gjøre meg den tjenesten å
    påvise dem, slik at selv jeg kan begripe det. Om disse noen er ditt eller
    datt politisk og/eller filosofisk spiller ingensomhelst rolle. Kun
    argumentene teller.

    Karsten Johansen



    This archive was generated by hypermail 2b29 : Wed Mar 28 2001 - 18:10:52 MET DST