At 12:23 27.05.98 +1, Jostein Laugaland wrote:
>Demokratiet fell når nasjonalstaten fell. Men pytt, pytt seier nok
>dei udemokratiske. Nasjonalsten krev lojalitet og felles identitet.
>Nasjonalstaten gir auka tryggleik for demokrati og ytring.
Nasjonalstat kan defineres som en stat hvor en folkegruppe med felles
historie, språk og etnisk tilhørighet (dvs. en nasjon) utgjør en stat,
eller i hvert fall er den overveiende dominerende folkegruppe i en stat
(litt usikker på om dette er en akademisk riktig definisjon, det finnes
sikkert noen statsvitere som vet bedre, men pytt). I henhold til en slik
forståelse av begrepet blir nasjonalstat et relativt sjeldent fenomen, som
geografisk kan avgrenses til det
nordvestre hjørnet av Europa.
Da får Laugaland et problem i sin kobling mellom nasjonalstat og demokrati.
Er det bare i denne delen av verden vi finner demokratiske styresett? Og,
eventuelt, er det bare i denne delen av verden vi har potensiale for å få
demokratiske styresett? Må hele Afrikakartet tegnes omigjen for at landene
skal kunne styres demokratisk? Må man igang med en større flytting av
folkegrupper i Øst-Europa før landene der skal bli demokratiske, slik at
man blir kvitt alle minoritetsgruppene som befinner seg på "feil" side av
en eller annen landegrense? Og - ikke minst - er innvandring en trussel mot
demokratiet?
Selvfølgelig vil det være lettere å få til et fungerende demokrati hvor
flest mulig av befolkningen snakker samme språk og har samme historiske
bakgrunn. Men et slikt samfunn blir også et ensformet, og ensrettet
samfunn, som i liten grad vil være i stand til å motta ideer og impulser
utenfra. Dessuten er et slikt samfunn en utopi i nesten alle andre deler av
verden enn vår egen. Da blir det å sette nasjonalstat som en forutsetning
for demokrati urealistisk.
I tillegg virker det en smule nedsettende hvis man mener at ingen andre har
forutsetninger for å skape et demokratisk samfunn.
>
>Ubetinga nasjonal lojalitet må du visa i utenriksteneste, militær,
>politi og så vidare. Må du ikkje det?
Vel. Jeg foretrekker å kunne være litt kritisk til hva mine nasjonale
myndigheter foretar seg, selv om det er utenrikspolitikk det er snakk om.
Det er ubetinga nasjonal lojalitet i militæret som gjør at et lands
myndigheter kan gå til angrep på et annet land, eller undertrykke deler av
landets befolkning. Eller mener Laugaland at for eksempel mexicanske
politi- og hærstyrker skal vie ubetinga nasjonal lojalitet mot
indianerbefolkningen i Chiapas? Sympatiserer du med undertrykkerne eller de
undertrykte i denne typen konflikter? Var det etisk riktig av tyske
soldater å vise ubetinga nasjonal lojalitet under andre verdenskrig?
Jeg forbeholder meg retten til å være illojal mot norske myndigheter hvis
de vil ha meg med på noe jeg ikke kan stå inne for. En utenrikspolitisk
tanke blir ikke nødvendigvis intelligent fordi det er Vollebæk som tenker
den, selv om både jeg og han er nordmenn.
Hvem mener forresten Laugaland at en basker skal vise lojalitet til?
Geriljabevegelsen som slåss for selvstendighet for det baskiske folk, eller
til den spanske stat? Og er Spania et demokrati, siden landet inneholder en
rekke ulike nasjonaliteter?
steinar alsos