>Jeg har i lenger tid engasjert meg her på forumet. Men diskusjonene
>har egentlig aldri kommet noen vei. Og jeg tror at mye av grunnen til
>dette ligger i ideologien.
Hvems ideologi? Marx' når han satte "de omnibus dubitandum" (å tvile om alt)
som valgspråk? Hva forstår du ved "å komme noen vei?" Hvis du med dette (hva
jeg tror) mener, at fx. jeg skal nærme meg dine eller Lydersens oppfatninger
om Sovjetuninonens historie, mens dere selv blir trygt hvor dere er, er det
klart at hverken du eller han er kommet noen vei. Missionen har ikke ført
fram. Dere har nemlig ikke kommet med ett eneste nytt moment i diskusjonen,
av den enkle grunn at det ikke er mulig uansett fra hvilken
"mykstalinistisk" variant av overtalelsesposisjon man så enn forsøker. Alt
er prøvd før og har ikke ført fram. Jeg og andre tar sikkert feil i mye, men
i den helt grunnleggende kritikken av stalinismen gjør vi det ikke.
Beklager. Framskritt for en bevegelse som menneskets frigjøringsbevegelse
kan ikke oppstå uten det Marx kalte "virkelig bevegelse". Noe slikt vil ikke
komme fra posisjoner som historien har overvunnet, altså ikke fra
stalinismen, men heller ikke fra trotskismen som den utviklet seg, selvom
den bidro heroisk, uvurderlig og vesentlig til avsløringen av stalinismen og
dermed til en mulig sosialistisk renessanse innen overskuelig fremtid.
Jeg er enig med Karl Korschs tese om, at "ethvert forsøk på å gjeninnsette
marxismen i sin opprinnelige rolle som revolusjonær teori er dømt til å
mislykkes". Verden trenger sosialistisk teori, som har overvunnet både
marxisme, leninisme, stalinisme og trotskisme. ***En av*** dem, som har noe
å bidra med her, tror jeg er Cornelius Castoriadis. Men det finnes en masse
annet, også mye som jeg ikke kjenner til. Kom med det! Grav og finn! Gå på
oppdagelse i historien! Det jeg mere enn noe annet savner hos dere er
nysgjerrighet, interesse for det ukjente. Men husk: man kan ikke overvinne
noe uten å være kjent med det. Avvisning av å sette seg inn i ubehagelige
kjennsgjerninger fra etablert såvelsom nyere historieforskning kan ikke
føre til noe nytt. Aristoteles kunne ikke være kommet noen vei ved å
unnskylde seg med, at han ikke hadde tid til eller ikke gadd å studere
Sokrates, Platon eller Heraklit, men syntes det holdt med litt "teori" fra
noen av tyrannene.
>I spørsmål om marxismen, kommer man (naturligvis) opp i spørsmål om
>Sovjetunionen. Jeg har ofte fått spørsmål av typen "Har du lest boka
>"Sovjetunionen og bla bla bla" av John Doe?". Og naturligvis har jeg
>ikke det, bøker som knapt finnes i et tosifret antall eksemplarer i
>Norge.
Nei uff da, tenk hvis man måtte antrenge seg.
>Og så når jeg blir spurt om boken til John Doe. Da kan jeg ikke slå
>tilbake med henvisninger til Stalin, eller til offisiell sovjetisk
>eller kinesisk historieskrivning uten å få ansvaret for Gulag,
>Moskvaprosessene og Ikkeangrepspakten med Hitler. Mens kritikerne
>forblir ukritisert.
Jeg kjenner ikke noen som har villet gi noen her på forum "ansvaret for
GULAG" (det ville jo være latterlig). Kun ansvaret for ikke å se betydningen
av GULAG for sosialismen. Og dermed ansvaret for å risikere en evig
isolasjon av sosialister, nok en historisk reprise. Verden er hard. Alle kan
ikke ha rett samtidig, selvom det virker udemokratisk. Fred mellom løgn og
sannhet kan ikke sluttes.
>Jeg har sjelden eller aldri sett folk som har kommet opp med kritikk
>av kritikken. Den trotskistiske propagandaen blir dermed en nærmest
>selvinnlysende sannhet
Verden ligger åpen for deg - tal, vi lytter til alle argumenter, all ny innsikt.
>Avisen Venstre Om, for eksempel, har i lenger tid hatt gående en serie
>om "kommunismens kjettere". Her har man presentert alt fra Bukharin
>til Pannekoek, personer med totalt motsatt syn. Men de representerer
>begge en kritikk mot Sovjetsystemet, og er følgelig brukelige. Stalin,
>derimot, er ubrukelig. Så lenge det kritisere er det bra,
>alternativet, derimot, er uvesentlig.
Det du sier, henger ikke på greip. Hvis de presenterer disse sosialister, er
det vel for å fortelle oss hva de sto for? Pannekoeks analyse av
arbeiderrådsbevegelsen f.eks. eller Bukharins økonomiske teorier? Stalin har
dessverre ikke noe å bidra med, som ikke finnes like bra og bedre eller mere
interessant hos Macchiavelli, Churchill, de Gaulle osv. (dvs. innsikt i
tradisjonell hersketeknikk og "statsmannskunst"), unntatt dette: han
illustrerer i negativ forstand (ufrivillig) hva som var den russiske
marxismens virkelig store svakheter.
>Jeg er ingen blind tilhenger av "sovjetmarxismen". Men jeg er også mot
>en anti-sovjetmarxisme, eller "kritisk, antistalinistisk marxisme",
>som enkelte sier. Jeg skulle ønske også kritikerne kunne ta litt
>selvkritikk. Hva ville egntlig følgene av Pannekoeks teorier være?
>Hadde ikke han også feil vi kan lære av?
Helt sikkert. Men de lå på et helt annet plan enn Stalins, f.eks. Men les nå
selv - det er jo kolossalt selvmotsigende å forlange at vi skal kaste alt i
fanget på deg, det hverken vil eller kan vi. Vi stiller oss jo netopp ikke
opp som om vi har svar på alt (det er det "marxismen-leninismen" som gjør),
vi kritiserer og argumenterer derfra, hvortil vi selv er nået, hver for oss.
>Selvsagt kan man ikke bedrive
>revolusjonær spåmannskunst, men man kan saktens bli litt rundere i
>kantene, og faktisk innrøme at det ikke finnes noen fasit. Jeg
>innrømmer det. Men tør Anders Ekeland, Karsten V Johansen eller Trond
>Andresen å innrømme det?
Det er blitt innrømmet til hudløshet. Ingen påstår å kjenne noen
patentmedisin for sosialisme, jeg påstår bare, at marxismen-leninismen(e)
IKKE er en slik patentmedisin, men det motsatte: en dødspille. Troskismene
eller hva som helst vi kjenner til er sannelig heller ikke patentmedisiner
(slike finnes ikke) men kan til forskjell fra alle mulige avskygninger av
stalinismens forterskede historieforfalskninger være utgangspunkter for
historisk besinnelse og ny søken.
Vh. Karsten Johansen