Dette nådde brødrene Per, som var postmodernist, Pål, som var medlem av RV
og satt i bystyret i Bærum og Askeladden, som ikke var noe som helst, men
bare satt og grov i marxismen-leninismen hele tida. De tre brødrene
bestemte seg for å prøve lykken og ga seg avsted.
Etter at de hadde gått langt om lenge så oppdaget de et parti nede i
grøfta, det var skittent og fælt, men Askeladden bøyde seg ned og tok det
opp. Æsj, kast den, sa brødrene. Jeg har slikt å gjøre, jeg har slikt å
føre, jeg trenger vel den og, kan jeg tenke meg sa Askeladden og stappet
partiet ned i ryggsekken sin.
Etter at de hadde gått enda en bit så oppdaget de et forum som noen
småtroll holdt like ved veien, hvor alle var illsinte på hverandre og slo
hverandre i hodet med øks og andre harde ting. Askeladden gikk bort til
dem, og klappet dem på hodet. Æsj, ikke ta på de der da, sa brødrene. Jeg
har slikt å gjøre, jeg har slikt å føre, jeg trenger vel dem også, sa
Askeladden, og puttet småtrollene opp i ryggsekken sin sammen med det
skitne, halvdøde partiet.
Da de så hadde gått enda et stykke og nærmet seg Kongsgården kom det en
eksplosjon fra ryggsekken til Askeladden. Det var det sure, gamle partiet
som hadde ekskludert ham. Æsj, hiv det derre gamle, sure partiet da, sa
brødrene. Jeg har slikt å gjøre, jeg har slikt å føre, sa Askeladden, jeg
tar det med meg uansett, det vil jo bare dø dersom jeg etterlater det alene
i grøfta, jeg får vel bruk for den eksklusjonen og.
Så kom de til kongsgården. Prinsessa satt på kammerset sitt og pratet i ett
kjør, om Pannekoek og Trotsky, Bohmer og Mannheim og en masse andre folk
som de andre på kongsgården knapt hadde hørt om. Og når det skjedde noe på
kongsgården så var Prinsessa der med en gang, og fortalte alle om hva det
egentlig var som hadde skjedd, og øste edder og galle utover alle sammen på
en så velformulert og belest måte at ingen visste hvordan de skulle sette
henne på plass og ble forlegne og gjemte seg inne på rommene sine.
Først ble Per postmodernist vist inn for prinsessa, han førsøkte seg med en
utlegning om Rorty og avsluttet med sitt aller mest ironiske blikk, men
dette gjorde ikke noe inntrykk på Prinsessa, hun bare skravlet videre og
var ikke det minste imponert, fortalte Per postmodernist ting om Rorty som
han ikke visste og ramset opp en 10-talls andre navn som Per aldri hadde
hørt om, slik at Per ble forlegen som alle andre og gikk slukøret ut.
Etterpå kom Pål RV`er, han sa til Prinsessa at han syntes det stod ille til
i verden og at han mente det trengtes en revolusjon. Men ei, heller ikke
dette gjorde inntrykk, Prinsessa bae fnøs av Pål RV`er, revolusjon du, ha
den gikk ikke nei, også kom hun med 20-nye navn og et langt ressonement som
Pål RV`er ikke forstod det plukk av, slik at også han ble forlegen og måtte
gå slukøret ut.
De to brødrene gjorde narr av Askeladden. Skal du prøve deg nå, din narr,
du som bare roter rundt i marxismen-leninismen og plukker opp skitne parti,
hissige småtroll, og atpåtil blir ekskludert. Nei, lillebor, kom så går vi
hjem, du har ikke en sjans.
Men Askeladden ville prøve seg, jeg har slikt å gjøre, jeg har slikt å
føre, jeg får vel prøve det og, sa han og gikk inn.
Prinsessa så hånlig på ham da han kom inn, skitten var han og hadde en
ryggsekk på ryggen med buler hit og dit. Nå hva er du for en kar, spurte
prinsessa. Vel, de kaller meg Askeladden, sa Askeladden og jeg sitter nå
for det meste og graver i marxismen-leninismen. Prinsessa skulle til å
sette igang med skravlet sitt, men så ble hun med ett nysgjerrig på hva
denne skitne gutten hadde i ryggsekken sin og spurte om det. Nå, det er jo
bare noen saker som jeg fant på veien det, sa Askeladden, og tok opp det
skitne, halvdøde partiet. Hva skal du med det da? spurte prinsessa. Nå jeg
tenkte jo at jeg kunne gi det litt pleie da og se om det kom til live
igjen, sa Askeladden. Nå, sa prinsessa, hun var begynt å bli litt
nysgjerrig, og hvordan har du så tenkt å gjøre det da, spurte hun og
forsøkte å være så overbærende og lite interessert som mulig. Nei, du
skjønner det at lenger borte i veien så kom jeg over disse her, sa
Askeladden, og tok fram småtrollene som var vel så sinte som før og drev og
slo hverandre i hodet med øks. Nei, nå har jeg aldri, sa Prinsessa og
klarte ikke lenger å skjule forundringa si. Men så da, hva skjedde så?
spurte Prinsessa. Jo, sa Askeladden, da vi nærmet oss Kongsgården så kom
det til en eksplosjon i ryggsekken min. Nei, en eksplosjon? sa prinsessa og
rødmet, hun klarte ikke å skjule seg lenger. Ja, du skjønner, sa
Askeladden, det gamle, halvdøde partiet hadde ekskludert meg. Hadde de
ekskludert deg? nesten ropte Prinsessa og så med forelskede øyne på den
skitne gutten. Deg vil jeg ha! sa hun og kastet seg rundt halsen på ham.
Og så ble det bryllup på Kongsgården, Askeladden ble konge og prinsessa
ble god og forstandig dronning som ikke gjorde noen forlegne lenger, men
som isteden pedagogisk og forståelsesfullt opplyste folkene slik at de
kunne vokse seg store og sterke i verdensamfunnet og ha det moro sammen.
Partiet som Askeladden hadde reddet fra den sikre død, ble hjørnesteinen i
det nye landet og småtrollene som hadde brølt hissig til hverandre og slått
hverandre med øks ble lærde sovjetfilosofer som brakte fred, velstand og
økonomisk, sosial, teknologisk og kulturell utvikling over hele kloden,
utforsket kosmos og andre spennende ting.
Snipp, snapp, snute, så var eventyret ute.
Sigurd Lydersen