I spørsmål om marxismen, kommer man (naturligvis) opp i spørsmål om
Sovjetunionen. Jeg har ofte fått spørsmål av typen "Har du lest boka
"Sovjetunionen og bla bla bla" av John Doe?". Og naturligvis har jeg
ikke det, bøker som knapt finnes i et tosifret antall eksemplarer i
Norge. På nytt ser vi det i debatten som har utviklet seg mellom
Sigurd Lydersen og Karsten Johansen. Kritikken blir en ideologi.
Og så når jeg blir spurt om boken til John Doe. Da kan jeg ikke slå
tilbake med henvisninger til Stalin, eller til offisiell sovjetisk
eller kinesisk historieskrivning uten å få ansvaret for Gulag,
Moskvaprosessene og Ikkeangrepspakten med Hitler. Mens kritikerne
forblir ukritisert.
Jeg har sjelden eller aldri sett folk som har kommet opp med kritikk
av kritikken. Den trotskistiske propagandaen blir dermed en nærmest
selvinnlysende sannhet, like sann som Sovjetpropagandaen er for andre.
Og dermed ender man opp uten å klargjøre noe.
Sosialismens verdenshistoriske betydning kanaliseres nærmest ned til
en historie om vold og faneskap. All kritikk er positiv kritikk.
Avisen Venstre Om, for eksempel, har i lenger tid hatt gående en serie
om "kommunismens kjettere". Her har man presentert alt fra Bukharin
til Pannekoek, personer med totalt motsatt syn. Men de representerer
begge en kritikk mot Sovjetsystemet, og er følgelig brukelige. Stalin,
derimot, er ubrukelig. Så lenge det kritisere er det bra,
alternativet, derimot, er uvesentlig.
Jeg er ingen blind tilhenger av "sovjetmarxismen". Men jeg er også mot
en anti-sovjetmarxisme, eller "kritisk, antistalinistisk marxisme",
som enkelte sier. Jeg skulle ønske også kritikerne kunne ta litt
selvkritikk. Hva ville egntlig følgene av Pannekoeks teorier være?
Hadde ikke han også feil vi kan lære av? Selvsagt kan man ikke bedrive
revolusjonær spåmannskunst, men man kan saktens bli litt rundere i
kantene, og faktisk innrøme at det ikke finnes noen fasit. Jeg
innrømmer det. Men tør Anders Ekeland, Karsten V Johansen eller Trond
Andresen å innrømme det? Jeg venter spent på svar.
--- Mathias