Jeg vil heller snu på det og si at Dubcek og hans likesinnede var for
tidlig ute. Spania og Portugal forble fascistiske og gode NATO-allierte
inntil langt ut på 70-tallet. Amerikaaggresjonen i Sør-Østasia på 70-tallet
hadde på samme vis klare fascistiske trekk. Ta det flomlys som
Suharto-regimet får over seg idag. Suharto står omtrent for det samme som
Hitler gjorde og var en viktig alliert for Vesten under den kalde krigen,
m.a.o. er det en klar kontinuitet mellom det tyske fascistiske vanviddet og
Trumandoktrinen, som ble det ideologiske grunnlaget for den kalde krigen:
Kommunismen, altså den kritiske marxismen-leninismen som jeg er en
eksponent for her på KK-forum skulle stoppes koste hva det koste ville. Og
på denne tiden skulle altså SUKP for alvor begynne å satse på det gode og
utviklede i menneskene, sorry, gubbene i SUKP var ikke idioter ... Folk
skulle ikke tenke, de skulle bare flyte med, det var Vestens og USA`s
utopiske og livsfarlige mål.
Det underlige med KVJ er at han i sine skriverier later til å være vel så
kritisk som meg til den vestlige idealistiske galskapen. Men av en eller
annen grunn så blir det maktpåliggende for ham å gjøre et poeng av at den
andre siden i denne konflikten, den sosialistiske blokken, var nesten vel
så ille, og det underbygger han med å vise til hvor urettferdig behandling
en rekke tenkere og skribenter fikk under dette regimet. Det er her jeg
skiller lag med KVJ, selvsagt gikk ikke alt renhårig for seg, selvsagt var
man ikke engler på jord heller på den sosialistiske siden, selvsagt gikk
man for langt til tider og lot det gå utover uskyldige. Men er disse
presumptive feiltrinnene, som henrettelsen av Bukharin og en par million
mer eller mindre suspekte individer, grunn nok til å forkaste også den
sosialistiske siden for så å stå igjen med ingenting, bortsett fra en
uendelig rå og svikefull verden hvor man i bunn og grunn ikke kan stole på
noen, bortsett fra seg selv, ja knapt det heller foresten.
En alternativ betraktningsmåte er å forholde seg kritisk til all
sosialistisk maktbruk, men samtidig forsøke å forstå den i lys av den
histroiske situasjon de inntraff under. Da må man huske at sosialismens
historie i det 20. århundre er en historie om krig, en minst 80 år lang
verdenskrig hvor alle midler ble tatt i bruk for å få motstanderen i kne.
Jeg vedder på at KVJ er passifist og forkaster krig på prinsipielt
grunnlag, og at det er det som gjør det så maktpåliggende for ham å forsøke
å kaste seg opp til en moralsk overdommer over verden. KVJ må p.g.a. sin
praksis innta denne holdningen for å redde sitt eget skinn. Men ingen fare
KVJ, du er den samme for meg både med og uten skinn, du trenger ikke
forstille deg. Jeg liker forestillingen din KVJ, men av og til må man
forholde seg til virkeligheten også, sånn er livet.
>KVJ:
>>>Poenget er: Hvorfor lot man den vestlig-borgerlige Ayer komme til orde i
>>>Sovjettidsskriftene, men ikke egne kritikere og ikke Habermas, Mandel eller
>>>andre vestlige marxister og sosialister? Luxemburgs tekst om "Den russiske
>>>revolusjon" ble offentliggjort i DDR i 1976, 54 år etter at den ble
utgitt i
>>>vest. Trotskij, Preobrasjenskij, Bukharin kom aldri på trykk etter Stalin.
>>>Hvorfor ble den sosialistiske Biermann forbudt og satt i husarrest i DDR?
>>>Robert Havemann? Hvorfor ble Rudolf Bahro forbudt? Svar: Ayer var ufarlig
>>>fordi han var vestlig-borgerlig. Alle de egne kritikerne og de
sosialistiske
>>>kjetterne var farlige, fordi deres offentliggjørelse ubarmhjertigt ville
>>>avslørt det sentrale dogmet om at SUKP satt inne med den eneste
>>>sosialistiske sannheten og at alle andre var vestlig-borgerlige. En
>>>offentliggjørelse av Trotskij og Mandel eller Havemann, Bahro, Biermann
>>>ville fremkalt en politisk og historisk debatt om styrets karakter på
>>>sosialistiske premisser. Selv ikke Gorbatsjov var villig til det.
>>
>
>L:
>>Mens man ved statsvitenskaplig institutt ved Universitetet i Oslo truer
>>studenter med at de ikke får ta hovedoppgaven sin der dersom de befatter
>>seg med kritisk teori, så ble det altså på 70-tallet i Sovjetunionen
>>arrangert åpne seminarer rundt Frankfurterskolens teorier, for studenter og
>>forskere.
>
>At Blindern er dogmatisk overrasker meg ikke. Det er jo barn av
>Arbeiderpartiets hurra-amerikanisme og NATO-stalinisme. Ikke for ingenting
>kommer Gud. Hernes fra et slikt miljø, far som han er til Reform 94, kanskje
>det mest systematiske forsøk på å gjennomtrumfe en totalitær-teknokratisk
>skoleorganisasjon i moderne vestlig skolehistorie. Man kan ikke vurdere
>åpenhet med norske forhold som forbilde, fordi det dominerende Norge så
>lenge har vært en slags effektiv frivillig totalitarisme.
>
>Frankfurterskolen og "åpne seminarer rundt deres teorier" er selvfølgelig
>interessant, men var de selv invitert til å tale? Lite overraskende at
>konklusjonen ble at intet fra dem kunne brukes.
Det har jeg ikke sagt! Jeg har ikke tid til å studere alle sider ved
sovjetfilsofenes virksomhet, den var utrolig bred og allsidig på 70-tallet.
Jeg vil bare opplyse deg og alle andre her på KK-forum om at den gjengse
forestillingen om Sovjetunionen som et gjennomilitarisert og ondsinnet og
dogmatisk forstokket samfunn er vår vestlige fordomsfulle forestilling som
ikke harmonerer med virkeligheten. Frankfurterskolen ble behandlet som et
interessant tilfang, så får det være opptil kommende studenter, gjerne meg
selv når jeg får tid, i sovjetisk kulturhistorie til å se nærmere på
hvordan denne interaksjonen i virkeligheten foregikk.
>avkrefter dogmatismen, det bekrefter bare, at man trengte ventiler og
>legitimasjon (kanskje også for å avsløre egne "upålitelige elementer"). Nå
>har Frankfurterskolen aldri vært særlig politisk, tysk-teoretisk opphøyet og
>fjern i sin kritikk av stalinismen som den var. Men hva med de andre jeg
>nevner? Her svarer Lydersen ikke. Hvorfor åpnet man ikke for en diskusjon av
>og med Mandel, Havemann, Bahro? (Bahro skrev og ble forbudt i DDR så sent
>som 1980). Hvorfor kom Trotskij ikke på trykk? Eller arbeideropposisjonen av
>1921? Hvorfor kvalte man brutalt den politiske opposisjonen i
>Tjekkoslovakia, Polen? Fordi det var farlig for byråkratiets politiske
>monopol som var basis for denne klasses kontroll med systemet.
>Sovjetmarxismen er det ideologiske uttrykk for og redskap for
>Sovjetkapitalismens fremvekst etter revolusjonens nederlag med de ledende
>partikadrene som herskende klasse. Denne ideologi ble formet som særegent
>politisk kodespråk ("newspeak") på basis av den gamle russiske marxismen i
>kampen mot de sosialistiske opponentene i og utenfor bolsjevikpartiet inntil
>Stalin hadde konsolidert sin posisjon. I denne prosessen fikk de fleste av
>Marx' begreper et nytt og politisk motsatt innhold av det tenkeren la i dem.
>Senere prøver noen få intellektuelle å løsne på språkkoden under
>tøværsperiodene, men dette forandrer ikke ved denne ideologiens
>grunnleggende karakter av stivnet politisk herskespråk og tvangstrøye for
>tenkningen.
Bukharin ble lest, skriver Zilbermann som studerte sosiogi i Moskva på
70-tallet, og da må jo Bukharin ha vært tilgjengelig. Hva vet jeg om ikke
også Trotsky ble lest, og Bahro, Mandel og Havemann. Jeg stoler ihvertfall
ikke lenger på KVJ som ekspert på sovjetiske forhold.
>L:
>>forkastet de akkurat som KVJ gjør her og nå hele den sovjetiske
>>virksomheten som forsteinet dogmatikk, uten å ta seg tid til å studere
>>kritisk sovjetiske kilder.
>
>Jeg har vært tilstrekkelig i berøring med litteratur fra sovjetmarxismen og
>personer som dyrket og beundret dette systemet
men du må kunne skille mellom de vestlige forvirrede fantastene som gjorde
den brøleren under den kalde krigen åpent å gi støtte til fienden (som
NKP/DKP), og Sovjetunionen slik det eksisterte i seg selv. Du har vært
druknet i antisovjetisk propaganda KVJ, som ingen, ikke engang du, har vært
istand til å motstå. Det første du bør gjøre nå etter den kalde krigens
slutt er å tenke deg grundig om, stille deg kritisk til alle VG,- og
Marcuse-stereotypene du sitter med, og åpne sinnet ditt for en mer
analytisk holdning til verden. Det er mitt råd til deg, jeg får vondt av å
se folk drite seg ut sånn over lengre tid i full offentlighet.
>var opportunistisk-dogmatiske til margen og taktisk-kynisk beregnende og
>uinteressert i reell diskusjon. De som tross alt var det, var uhyre på vakt
>fordi hver linje de skrev og hvert ord de sa ble nitid overvåket. Var selv i
>kontakt med opposisjonelle i DDR rundt 1980.
Altså ondskapens imperium, heil Ronald Reagan!
>L:
>>så var Frankfurterskolen mer senkapitalistiske og kyniske ordgytere med et
>>litt frynset forhold til sant og galt i verden, og hadde følgelig liten
>
Jeg vet ikke, hva du sikter til med disse insinuasjoner. Det minner om kjent
stil mot opposisjonelle fra stalinismen.
Me du må være enig i, ha observert at begrepet sannhet har fått stadig
mindre status i takt med utviklingen av den ironiske potmodernismen. Les
f.eks. intervjuet med Richard Rorty i siste Morgenbladet, han forkaster
åpent og bentfrem sannhet som noe viktig å befatte seg med. Jeg antyder at
Frankfurterskolen havent i samme fella. De var og ble idealistiske
småborgere. (En Bergensfilsof som har gjort karriere på å studere
Frankfurterskolen, unge Hans Marius Hansteen, erkjenner dette åpent og
titulerer seg på baksiden av boka si "Ordet fangar" på Samlaget som
"klassemedveten småborgar under den reelt eksisterande kapitalismen".
Såpass ærlig burde du også være KVJ)
Få har kritisert nazismen og
>senkapitalismens kultur mere inngående enn representanter for denne
>retningen som Adorno og Horkheimer. Horkheimer er far til det berømte
>utsagnet om, at: "Den som ikke vil tale om kapitalismen bør tie om
>fascismen". Eller les f.eks. Adornos "Om oppdragelse etter Auschwitz".
Problemet er jo at de aldri greier å få klarhet i hva fascismen dreide seg
om, det ble for dem et tegn på menneskets dårskap og indre svakhet, og ble
ikke satt i sammenheng med den relle krigføring den var en del av, mellom
en progressiv og en reaksjonær bevegelse i verdenshistoien.
>Endelig ser jeg, at Lydersen har blitt frihandelens apostel her på KK-forum.
>Og det i en tid, hvor flere og flere økonomer og samfunnsteoretikere
>begynner å sette spørsmålstegn ved dette inngrodde ultraliberalistiske
>dogme, som EU-eliten i vår tid dominerer offentligheten med i en grad som
>kun kan kalles totalitær. "Proteksjonisme" er i dag det verste skjellsord
>som finnes, nesten ingen tør i norsk offentlighet stå ved at de ønsker
>begrensninger i frihandelen.
Nylig leste jeg over skulderen på en forretnigmann i en trikk i den
dristige radikale avisen "Fædrelandsvennen", hvor en direktør i
Kristiansand skrev en kritisk artikkel om "Markedet som religion". Kampen
mot markedskreftene anser jeg for å være et senkapitalistisk utslag av en
senkapitalistisk overbygning ute av stand til å se de virkelige
regularitetene i det som utspiller seg. Min iranske venn argumenterer
overbevisende for at et fritt verdensmarked i det lange løp vil komme den
tredje verden til gode, fordi de, med sine familiebånd og tradisjoner i
behold, i realiteten er mye bedre skikket til å møte livets utfordringer
enn de dekadente, idealistiske statsbundne vestlige. Jeg tror han har rett.
Ned med proteksjonismen!
Men det finnes neppe noen større trussel mot sosial rettferdighet og
økologisk balanse i vår tid enn frihandelen.
>Frihandelen og den globale kapitalismen er hovedkilden til forarmelse og
>trusselen mot økosystemer og jordas klimasystem. Ikke minst i Russland er
>dette akutt i en grad som de færreste gjør seg klart (men så sover de
>bedre). Denne globale frihandelen blomstrer kun på bakgrunn av hemningsløs
>plyndring av ressurser og en kolossal og vanvittig subsidiering av
>bensinprisene til gavn for oljeselskapene, bilfabrikantene og flyselskapene.
>Samfunnsøkonomisk og økologisk sett er dette den verste galskapen i
>verdenhistorien.
>Vh. Karsten Johansen
Partisan for vestlig velfødd middelklasse.
Sigurd Lydersen