Nei, Berntsen deler ikke min oppfatning, det er klart. Harald Berntsen er
jo en rerpresentant for 60-tallets ungdom, og gjør i boken sin eksplisitt
poeng av sin uenighet med NKP, han viser til en radiodiskusjon med et
sentralt medlem av NKP/NKU (Irene Iversen?, jeg er så dårlig med navn) hvor
NKP`erne kritiserte Berntsen for å ramme enheten ved å legge for stor vekt
på nord-sør-konflikten, noe Berntsen utlegger som et eksempel på hvor
prokapitalistisk NKP var blitt.
>Selvsagt var USA på 60-tallet krampetrekninger, Vietnam, Allende
>(riktignok på 70-tallet, men...), blokaden av Cuba etc. Alt dette var
>krampetrekninger, men det viste seg faktisk å funke, noe tesen om
>fredlig sameksistens ikke gjorde.
Det er her jeg, med all respekt, mener du blir for rask i dine slutninger,
Bismo. Tesen om fredelig sameksistens lodder nemlig dypere enn det Berntsen
som 60-tallsungdom er istand til å se. For et samfunn som det sovjetiske,
en torn i øyet på mektige, kapitalistiske kretser med globalt fotfeste var
det en livsnødvendighet å gå varsomt frem, uhyre varsomt. Sovjetunionen
kunne ikke tillate seg å moralisere overdrevent over det kapitalistiske
Vesten, fordømme det nedenom og hjem slik priviligiert 60-tallsungdom uten
fare for liv og levnet kunne. Isteden måtte Sovjetunionen konsentrere seg
om å stadig være på høyde med situasjonen, følge utviklingen med argusøyne
og ved sin blotte eksistens revolusjonere hele verden, slik Stalin uttrykte
det. Harald Berntsen gjør forresten et poeng av at Stalin var
hovedarkitekten bak politikken med en fredelig sameksistens, og underbygger
dette med professor i statsvitenskap, Jens B. Gundersens, forelesninger på
60-tallet. Å som det trengs en Jens B. Gundersen idag.
For å forstå hvilken effekt Sovjetunionen har øvd på den samfulle verden i
det 20. århundre trengs det å gå dypere inn i materien. Inngående
historiske studier av en tidligere tabubelagt samtidshistorie viser dag for
dag nye sider av denne utviklingen; overvåkinga, genetikkprogrammer,
radioaktive forsøk på psykiske utviklingshemmede og avdekking av den
empiriske kjernen i norsk statsvitenskap med krav om mer materialistiske og
konstruktivistiske vinklinger i harmoni med den sovjetiske
samfunnsvitenskapen, alt dette er frukter av en progressiv utvikling i vårt
verdigrunnlag, en bevegelse bort fra fascistoide og umenneskelige teorier
uten toleranse for avvik og nyskaping. Og da må man være forsiktig med å
forkaste alt som spill for galleriet, låse verdensbilledet fast i en ond,
ond verden.
>NKP har også innsett at Sovjetunionen og den virkeliggjorte
>sosialismen (for dem kanskje med unntak av Cuba) er tilintetgjort.
>Kapitalen får nå fritt spillerom i alle tidligere sosialistiske
>samfunn. I Polen behøver du for eksempel ikke gå mange metrene før du
>kræsjer i en Rema 1000 butikk (det er også artig å se "Vi kutter
>prisene" på polsk) eller et reklameboard for Statoil. I Øst-Berlin
>rives gamle bygninger for å gi plass for forretningskomplekser.
>
>Dette viser faktisk at USAs krampetrekninger ble en fremovermarsj for
>kapitalen (les eksempelvis Ellen Woods artikkel, trykt i Røde Fane
>3/97 - http://home.sol.no/~eness/rf.htm), og at kapitalen i dag favner
>om hele verden. Dette var resultatet av den fredelige sameksistensen.
Og det er det du gjør her, Bismo. Du låser fast verdensbilledet ditt på en
slik måte at du bare ser en ond, ond verden. Måten du gjør det på er ved å
sette likhetstegn mellom business og kapitalisme, handel og kapitalisme.
Jeg tror samfunnskritiske og oppegående mennesker må begynne å arbeide med
sitt forhold til handel. Er virkelig handel den store onde kraft som truer
menneskeheten med utslettelse? Dersom det stiller seg slik, at handel er et
onde som til syvende og sist gjør at menneskene vil hakke hverandre ihjel,
så tror jeg denne verden er fortapt. Sorry, men jeg klarer ikke å
forestille meg en verden uten handel.
Som historiestudent i Bergen har du sikkert overvært, eller vil overvære
prof. Meyers forelesninger over antikken. Disse anbefales. Meyer
anskueliggjør i disse et uunngåelig trekk ved det menneskelige samvær;
gaveutvekslingen, og bygger sin analyse av de antikke samfunn på dette
grunnlaget. Handel er gaveutveksling og er like uuttryddelig som livet
selv. Varer produseres og skal fordeles, folk trenger varer, noen har, noen
har ikke, man får og man gir, slik fungerer menneskelige samfunn uansett
tidsalder, samfunnets kultur, retning og mening forandres, men
gaveutvekslingen i en eller annen form består.
Er det Bismos mål at denne permanente gaveutvekslingen blir kontrollert av
en stor og mektig stat? Da burde Bismo sverme for Sovjetunionen som et
idealsamfunn for der fungerte det virkelig sånn, også etter Stalin, staten
eide og styrte alt. Men i Sovjetunionen ble aldri denne tingenes tilstand
idealisert som en varig tilstand, alt var gjennomsyret av et blikk fremover
og den offisielle ideologien gikk ut på at vi alle ofrer oss her og nå for
at våre barn og barnebarn skal få et menneskeverdig liv. Sovjetologen David
B. Zilbermann beskriver følgelig Sovjetunionen som et not-yet-society, en
egenartet konstruksjon uten like i verdenshistorien, med sin egen
realisering som kollektivt mål. Hva denne realiseringen skulle bestå i,
hinsides Sovjetunionen, ja det må gudene vite. Spør Aleksander Lebed og han
ser lurt på deg og ler rått.
>Jeg er usikker på om et annerledes Sovjetunionen ville gjort
>utviklingen annerledes. Moskva-partiene var marginale på denne tiden,
>og viste minimal aktivisme, utover euro-kommunistene i enkelte land,
>hvis aktivitet primært gikk på valgdeltakelse. Kort sagt...
>
>Men jeg har ingen tro på at kommunisters aksept av kapitalismen der
>den eksisterte ville hindret sammenbriddet av sosialismen. Kanskje
>heller tvert imot.
Av og til skriver du ting som for meg blir nærmest uforståelige. Du har
ingen tro på at kommunisters aksept av kapitalismen der den eksisterte
ville ha hindret sammenbruddet av sosialismen. Du mener altså at en annen
linje fra 60-tallsungdommens side, mer prosovjetisk, mer innstilt på
fredelig sameksistens, ikke ville ha bedret situasjonen noe særlig. Nei,
det tror ikke jeg heller, men på et annet grunnlag enn deg. Jeg tror nemlig
ikke at Harald Berntsen eller de andre 60-tallsungdommenes holdninger og
aktiviteter hverken i den ene eller andre retning forandret noe særlig på
tingenes forløp. Historien er ikke så skjør at visse generasjoners
revolusjonistiske iver og entusiasme forandrer dens retning i nevneverdig
grad. Det at menneskeheten gror sammen til ett hele, at menneskeheten
begynner å leve mer rasjonelt, økonomisk og kulturelt/hedonistisk, det er
en naturlig historisk prosess som finner sted og kan studeres, men som
hverken jeg eller deg eller Paven i Rom kan gjøre noe større med. Dette er
en art teleologisk og deterministisk tankegang, jeg er enig idet, men det
føles veldig riktig og gir meg fred og muligheten til et godt og variert og
rikt liv med god samvittighet. Mer kan jeg ikke kreve, kan jeg vel?
>Mathias
Sigurd