Re: Marxisme og religion

Mathias Bismo (bismo@online.no)
Mon, 18 May 1998 16:34:27 GMT

Jeg står selvsagt på at religion representerer et vanvidd. Eller
rettere sagt - i den tilsynelatende meningsløsheten har mennesket
skapt et fremmedgjort bilde av seg selv i religionen, slik Feuerbach
påpekte. Denne meningsløsheten er reell også i dag, og det forklarer i
stor grad fremveksten av fundamentalistiske bevegelser i kriserammede
områder, f.eks. Algerie. Disse bevegelsene fører gjerne med seg
enkelte viktige sosiale krav, slik f.eks. Haugianerne gjorde det i
Norge. Men som løsning på problemet er det en blindvei.

Kristendommen slik den er representert i Norge er fremvokst av den
samme prosessen som islam i andre deler av verden. Eller bhuddisme med
sitt nirvana eller hinduisme med sin reinkarnasjon som løsningen på
meningsløsheten.

Da har man tre veivalg i dagens samfunn:
1) Gå mot all religiøsitet
2) Akseptere den nødvendige (altså den etablerte) religiøsitet
3) Akseptere pluralisme
(Legg merke til at jeg skriver akseptere heller enn støtte)

Ad 1) Som jeg har forsøkt å forklare, er dette en umulighet. Folk er
bundet av meningsløsheten, og religion er, som Marx påpekte blitt
folkets opium. Å løsrive seg fra dette så lenge de materielle
forutsetningene for religiøsiteten eksisterer, vil kun bli en
skinnoperasjon, tilsvarende Albanias forbud mot religiøse
organisasjoner.

Ad 2) Denne vil ende opp i sjåvenisme. Ved å akseptere religionen, men
å begrense den kvantitativt, vil man bare godkjenne nødvendigheten av
Himmelriket for en gruppe mennesker. Dette kan lett bli et
utgangspunkt for rasistisk ideologi.

Ad 3) Dersom man aksepterer behovet for et folkets opium ubetinget,
kan man arbeide for en kvalitativ begrensning, men uten å bli
sjåvenistisk. Man kan gå inn for å forby religiøs forkynnelse, og
gjøre religionen til en privatsak, og menigheten noe man selv må
oppsøke, slik det visstnok skal være i Kina. Men skal man forby
religiøse uttrykksformer for enkelte grupper, må det gjelde alle. Som
et prinsipp er jeg mot privatskoler. Og jeg er selvsagt imot
kristelige privatskoler. Men så lenge de eksisterer, vil det i praksis
bli en begrensning av pluralismen å gå mot muslimske skoler.

Det går selvsagt an, som tydeligvis Laugaland gjør, å se denne
pluralismen som et idelaistisk prinsipp og som individualisme. Jeg vil
tvert imot kalle det likeverd. Og det er du vel ikke mot, Laugaland?

Jostein Laugaland skrev:
>
>Mitt poeng her var å påpeika einsretting var sentralt i
>ML-idelogien i kamp mot "det religiøse og det
>kulturelle vanvidd". Nå er forkynninga tvert omsnutt individualisme.
>Det viktige nå er at islam og kristendom skal få like vilkår. Hadde
>ML feil på dette punkt, så må ein ta eit truverdig oppgjer. Å berre
>gå frå ein utopi til ein annan på utopisk vis er lite truverdig.
>
>Det fleirkulturelle samfunn er elles ikkje enkelt. Overklassen og dei
>markesliberale er uredde og vil støtte utviklinga. Dei får slik auka
>forskjeller og meir å velja i for tjenerstaben. Det
>likskapssamfunnet vi har hatt trur eg kviler på integrering.
>
>Ein konsekvens av venstresida sin individualisme er at ein
>slik nører opp under supernasjonalisme og etniske konfliktar. Det er
>fali det.
>
>jostein laugaland
>