Re:_En_nødvendig___endring.
Arne Eriksen (arne@trollnet.no)
Sun, 03 May 1998 20:45:22
Trond Andresen (TA) vil innføre en nødvendig endring i forhold til den
kommunistiske utopien. Overfor Karsten V. Johansen presiserer TA at hans
perspektiv for realisering av sosialismen (kommunismen?) er minst et par
hundre år. Men Andresen mener at de fysisk begrensede ressursene ikke kan
tillate at enhver kan ta ut forbruksgjenstander etter (subjektivt) behov
til tross for at produktiviteten vil være nærmest uendelig under
kommunismen. En sjøldisiplin må internaliseres, mener TA. Hans eksempel er
at det ikke kan tillates at alle skal ta ut siste modell av datamaskiner
når den modellen de allerede bruker, er fullt ut funksjonell. (Datamaskin
er her brukt som et bilde på et populært produkt som forutsettes å komme
i nye produksjonsserier, med nye egenskaper. Gud vet ha som spiller pc'ens
rolle om to hundre år)
Det er vel og bra å være konkret og jordnær. Men når perspektivet skal
være et par hundre år, så får denne diskusjonen et snusfornuftig og komisk
skjær. Hvis produktiviteten har økt voldsomt, og hvis det har funnet sted
en revolusjon i styringen av samfunnet i sosialistisk retning, hvordan kan
vi vite hvordan menneskene tenker, hva de higer etter og begjærer, om to
hundre år? Hvordan kan vi vite om det vil være spesielt attråverdig (for å
demonstrere status?) å ha siste modell i stedet for en bruksgjenstand som
fungerer tilfredsstillende?
Hvis bruksverdien av den datamaskinen som et individ har under
kommunismen, tilfredsstiller konsumentens behov, hvorfor skal han (hun)
ønske seg en annen? Skal hun (han) i så fall være ute etter den nye
maskinens bytteverdi - under kommunismen?.
La oss holde oss til de nære ting, som vi kjenner og kan gjøre noe med. En
nærmere kobling av utopien og dagskrava, slik Trond Andresen forutsetter,
er kanskje ikke så hensiktsmessig. En utopi er nettopp en utopi, og bør
ikke gradvis omgjøres til ei målsetting - på "mellomlang sikt", som det heter.
La framtidas mennesker ta seg av sine problemer, når - og hvis - de
oppstår. Kanskje kan man, som Marx, ha tillit til at framtidas mennesker -
under sosialistiske samfunnsforhold - justerer ned jaget etter bytteverdi
når behovene ikke lenger skal tilfredsstilles via markedet.
TA forutsetter en internaliserende instans, et statsaparat? Kanskje med
politi og maktapparat som overvåker at internaliseringen gir det ønskede
resultat? Jeg er stygt redd for at en endring av utopien slik TA foreslår,
vil virke ideologisk legitimerende for undertrykking som foregår i dag i
sosialismens navn.
vennlig hilsen
Arne Eriksen
Postboks 937
9001 Tromsø
e-mail: arne@trollnet.no
tlf. +47 77687034