Andreas Winsnes heter en ung mann som for et par år siden gjorde seg
gjeldende i media med sitt uortodokse antirasistiske arbeid. Tilsluttet
organisasjonen Folkereisning Mot Krig argumenterte han og drev med en
passifistisk form for antirasisme. Han argumenterte bl.a. i kronikk i
Aftenposten for at nynazistene var drevet av en tro på at livet var en kamp
og at antirasistenes voldelige motstand derfor ikke var egnet til å stoppe
dem, men snarere underbygget nazistenes voldelige livsanskuelse.
Isteden arrangerte Winsnes studiesirkler hvor antirasister og nynazister
kunne snakke sammen, og få bedret selvbilledet sitt og på den måten bli mer
siviliserte. Winsnes ble på denne måten kjent på begge sider av miljøet, og
virket å bli tatt best imot blant nynazistene, som satte stor pris på
Winsnes virksomhet. Antirasistene derimot, med hovedsete i det
RU-kontrollerte SOS- RASISME viste derimot svært liten forståelse for det
Winsnes drev med. Winsnes ble av de militante antirasistene betraktet som
en trussel mot deres eget ideologiske fundament, og ble satt i kategori med
nynazistene; siden Winsnes ville snakke med dem så var Winsnes selv en
nynazist og måtte bekjempes.
Denne sterke venstreradikale motstanden mot Winsnes intiativ førte til at
venstreradikale kretser innenfor FMK vendte seg mot ham og det ble
etterhvert vanskelig for ham å fortsette det fornuftige arbeidet sitt. Som
et resultat har Winsnes forsvunnet fra mediebildet, mens den militante
antirasistorganisasjonen Stopp nazistene har sett dagens lys, som vil banke
nynazistene på 17.mai og gjøre nasjonaldagen om til en gatekamp mellom
gjenger.
Nok et eksempel på hvordan venstreradikalismen sprer uforstand og
forvirring i landet. Andreas Winsnes og mange andre hører naturlig hjemme
blant de sindige dialektiske materialister i NKP, for at dette skal bli
tydelig må imidlertid norsk venstreside roe seg kraftig ned.
vennlig hilsen Sigurd Lydersen