(Mens vi er inne på slike tekniske saker: jeg synes det er vanskelig
å lese Roar Madsens innlegg, siden han ikke skiller avsnittene med
en blank linje, og siden linjelengden hans er veldig ujevn.)
Roar Madsen writes:
> Men har ikkje Sinn Fein eller unionistane for den del lov til å vera
> misnøgde med delar av avtala???
> David Trimble har sett det politiske livet sitt på spel for å få det
> største unionistpartiet med på avtala. Det er liten tvil om at
> Gerry Adams og Martin McGuinness i SF i røynda vil argumentera for
> at republikanarane skal akseptera avtala. Kva meir krev du? Skal
> Adams gå ut med at han synst det er flott at det er fleirtalet
> innanfor grensene av det okkuperte Nord-Irland som skal avgjera kor
> lenge unionen mellom Nord-Irland og Storbritannia skal halda fram?
For å være fullstendig ærlig: prinsipielt, ja.
Er det ikke et elementært demokratisk krav at det er flertallet i et
område -- og ikke en magisk "nasjons"-idé eller "historiske grenser"
som skal avgjøre vilken stat de vil tilhøre?
Snakk om unionistisk veto er villedende. Det finnes ikke noe annet
veto enn flertallets veto. Dersom Sinn Féin (og SDLP) greier å
overbevise en tredjedel av protestantene at de er best tjent med å
slutte seg til den irske republikken, vil unionen opphøre. Du nevner
selv lenger nede at man antar at Nord-Irland kan ha et katolsk
flertall om noen tiår -- de vil da kunne vedta å innlemme provinsen i
republikken over hodet på det protestantiske mindretallet.
> > "Eg synest i alle høve at KK kunne ta ei mindre sekterisk line. Let
> >bygones be bygones, heiter det. How about it, PMJ?"
Her er jeg helt på linje med JHAa. Jeg har i lang tid irritert meg
over PMJs dekning av konflikten. Den er fullstendig uten
troverdighet. Og definitivt sekterisk.
Man burde vente at en avis som kaller seg Klassekampen burde fremme en
klasseanalyse av konflikten. Men langt derifra. PMJ later som om den
protestantiske arbeiderklassen ikke eksisterer. Når man tenker på at
det var arbeiderne som veltet Sunningdale-avtalen med generalstreiken
i 1974/75, at det er blant arbeiderklassen at Ian Paisley henter sin
støtte, og at David Ervine i Progressive Unionist Party (som har
forbindelser til Ulster Volunteer Force) flere ganger har tatt til
orde for at arbeiderklassen bør stå sammen på tvers av de sekteriske
skillene, er det en ganske alvorlig unnlatelsessynd.
Andre eksempler på sekterisk dekning er omtalen av det ikke-sekteriske
(liberale) Alliance Party some "næringslivspartiet", usynliggjøringen
av SDLP, forsøkene på å få det ut til å se ut som om alle unionister
er del av samme paramilitære blokk -- samt naturligvis språkbruken,
som er så vridd at det er latterlig.
Det betyr ikke at andre norske mediers dekning av konflikten er noe
mer troverdig. Antakeligvis må man gå til aviser som The Guardian
eller The Irish Times for å få en noenlunde troverdig dekning.
> Korleis definerer du ei sekterisk line i denne saka, og på kva måte køyrer
> KK ei sekterisk line i høve til denna avtala?
> - Ved å referera til kløyvingar og motvilje innanfor fleire viktuge parti?
Hvem er det som *ikke* har referert til splittelser i partiene?
Enhver avis, radiostasjon osv som vil bli tatt alvorlig, kan ikke
unngå å referere kløyvinger i UUP, den republikanske bevegelsen og de
lojalistiske gruppene.
> Og so kjem rosinen i pylsa. Sjølve løysinga på dei nasjonale
> problema i Irland.
> >"Den einaste måten å løyse det nasjonale spørsmålet er ved å gjere det
> >irrelevant! Det vil seie like politiske, økonomiske og religiøse rettar
> >til alle. Punktum. Og totalforbud mot historiske marsjar."
> Gjera det nasjonale spursmålet irrelevant ???? Det kan vel berre
> gjerast ved større identitetsbyggjande prosjekt som t.d. EU.
Ikke nødvendigvis, selv om det *kunne* være en del av løsningen.
Rådet for de Britiske Øyer som er foreslått er sannsynligvis mer
nærliggende. EU har problemer fordi de fleste unionister, i likhet
med Sinn Féin, er svært EU-skeptiske (og Paisley mener EU er Dyret i
Åpenbaringen); bare SDLP og Alliance Party (samt flertallet i
republikken) er entusiastiske.
Problemet ligger etter min mening i den eksklusive (og ekskluderende)
tilnærmingen til nasjonalitet som både Sinn Féin og de fleste
unionister står for. Løsningen må ligge i at det skal være
akseptabelt å definere seg selv som *både* irsk og britisk, at man
ikke skal tvinges inn i en identitet man ikke ønsker, at naboer kan ha
lojalitet samtidig til den irske republikken og til dronningen og
"Britain" (det finnes ingen god norsk oversettelse av dette ordet).
David Ervine, som jeg nevnte ovenfor, har erklært at han føler seg
både irsk og britisk, og har utfordret Gerry Adams (Adams er et skotsk
protestantisk navn) til å komme med et tilsvarende utsagn. Folk jeg
kjenner godt ønsker å få lov til å gi faen.
Nasjonalitetsspørsmålet på de britiske øyer *er* komplisert -- og det
sier jeg som overbevist skotsk nasjonalist.
> No er faktisk Irland nord og sud om grensa nokso like. Det er tale
> om ulike kyrkjer rett nok - men du trur vel ikkje på det klassiske
> Dagblad-skvaldret om protestantar imot katolikkar??? Det er
> tradisjonelle moralske og etiske synsmåtar (som er svært like på båe
> sidene av dei religiøse skilja) som rår grunnen i Irland.
> Framstillinga av katolikkane som myrkemenn og protestantane som
> liberale og opplyste krefter er grunnfalsk.
Her har nok Roar Madsen helt rett. Om det skulle være noen forskjell,
er det nok at folk i nord -- katolikker såvel som protestanter -- er
langt mer konservative enn folk sør for grensa. Folk i sør har i stor
grad det til felles med engelskmenn og skotter at de ønsker
mørkemennene i Nord-Irland, med Ian Paisley i spissen, dit peppern
gror.
Så til noe Aarbakke skriver:
> Men ein ting lurer eg på : motstand mot undertrykking er ei sak, men kva
> med terror? Viss ein stor del av katolikkane faktisk har følt seg
> undertrykt fram til i dag, kvifor har då kampen i stor grad vore ført av
> væpna menn, og ikkje t.d. sivil motstand?
Som Kenrick Jackson skriver: Det var med sivil motstand og
borgerrettsmarsjer det begynte, midt på 60-tallet. De ble slått ned
av RUC og lojalististe grupper. De britiske troppene ble sendt inn
opprinnelig for å beskytte katolikkene, men ble raskt oppfattet som
enda et undertrykkelsesapparat -- en oppfatning som Bloody Sunday
befestet. Rundt 1970, før Provisional IRA ble opprettet, var det en
stående "vits" i nasjonalistiske strøk at IRA sto for "I ran away"
fordi de var ingensteds å se.
--______ __________________________________________________ / ø ø ø jon ø jon ivar skullerud ø Ø______ ø jskuller@physics.adelaide.edu.au ø Ø ø http://www.physics.adelaide.edu.au/~jskuller/ ø ivar ø ø Support the wharfies! http://www.yll.org.au/mua/ ø _______/ ø__________________________________________________ø