> Men har ikkje Sinn Fein eller unionistane for den del lov til e vera
> misnxgde med delar av avtala???
> David Trimble har sett det politiske livet sitt pe spel for e fe det
> stxrste unionistpartiet med pe avtala. Det er liten tvil om at
> Gerry Adams og Martin McGuinness i SF i rxynda vil argumentera for
> at republikanarane skal akseptera avtala. Kva meir krev du? Skal
> Adams ge ut med at han synst det er flott at det er fleirtalet
> innanfor grensene av det okkuperte Nord-Irland som skal avgjera kor
> lenge unionen mellom Nord-Irland og Storbritannia skal halda fram?
For e vfre fullstendig frlig: prinsipielt, ja.
Er det ikke et elementfrt demokratisk krav at det er flertallet i et
omrede -- og ikke en magisk "nasjons"-idi eller "historiske grenser"
som skal avgjxre vilken stat de vil tilhxre?
Snakk om unionistisk veto er villedende. Det finnes ikke noe annet
veto enn flertallets veto. Dersom Sinn Fiin (og SDLP) greier e
overbevise en tredjedel av protestantene at de er best tjent med e
slutte seg til den irske republikken, vil unionen opphxre. Du nevner
selv lenger nede at man antar at Nord-Irland kan ha et katolsk
flertall om noen tier -- de vil da kunne vedta e innlemme provinsen i
republikken over hodet pe det protestantiske mindretallet.
> > "Eg synest i alle hxve at KK kunne ta ei mindre sekterisk line. Let
> >bygones be bygones, heiter det. How about it, PMJ?"
Her er jeg helt pe linje med JHAa. Jeg har i lang tid irritert meg
over PMJs dekning av konflikten. Den er fullstendig uten
troverdighet. Og definitivt sekterisk.
Man burde vente at en avis som kaller seg Klassekampen burde fremme en
klasseanalyse av konflikten. Men langt derifra. PMJ later som om den
protestantiske arbeiderklassen ikke eksisterer. Ner man tenker pe at
det var arbeiderne som veltet Sunningdale-avtalen med generalstreiken
i 1974/75, at det er blant arbeiderklassen at Ian Paisley henter sin
stxtte, og at David Ervine i Progressive Unionist Party (som har
forbindelser til Ulster Volunteer Force) flere ganger har tatt til
orde for at arbeiderklassen bxr ste sammen pe tvers av de sekteriske
skillene, er det en ganske alvorlig unnlatelsessynd.
Andre eksempler pe sekterisk dekning er omtalen av det ikke-sekteriske
(liberale) Alliance Party some "nfringslivspartiet", usynliggjxringen
av SDLP, forsxkene pe e fe det ut til e se ut som om alle unionister
er del av samme paramilitfre blokk -- samt naturligvis sprekbruken,
som er se vridd at det er latterlig.
Det betyr ikke at andre norske mediers dekning av konflikten er noe
mer troverdig. Antakeligvis me man ge til aviser som The Guardian
eller The Irish Times for e fe en noenlunde troverdig dekning.
> Korleis definerer du ei sekterisk line i denne saka, og pe kva mete kxyrer
> KK ei sekterisk line i hxve til denna avtala?
> - Ved e referera til klxyvingar og motvilje innanfor fleire viktuge parti?
Hvem er det som *ikke* har referert til splittelser i partiene?
Enhver avis, radiostasjon osv som vil bli tatt alvorlig, kan ikke
unnge e referere klxyvinger i UUP, den republikanske bevegelsen og de
lojalistiske gruppene.
> Og so kjem rosinen i pylsa. Sjxlve lxysinga pe dei nasjonale
> problema i Irland.
> >"Den einaste meten e lxyse det nasjonale spxrsmelet er ved e gjere det
> >irrelevant! Det vil seie like politiske, xkonomiske og religixse rettar
> >til alle. Punktum. Og totalforbud mot historiske marsjar."
> Gjera det nasjonale spursmelet irrelevant ???? Det kan vel berre
> gjerast ved stxrre identitetsbyggjande prosjekt som t.d. EU.
Ikke nxdvendigvis, selv om det *kunne* vfre en del av lxsningen.
Redet for de Britiske Xyer som er foreslett er sannsynligvis mer
nfrliggende. EU har problemer fordi de fleste unionister, i likhet
med Sinn Fiin, er svfrt EU-skeptiske (og Paisley mener EU er Dyret i
Epenbaringen); bare SDLP og Alliance Party (samt flertallet i
republikken) er entusiastiske.
Problemet ligger etter min mening i den eksklusive (og ekskluderende)
tilnfrmingen til nasjonalitet som bede Sinn Fiin og de fleste
unionister ster for. Lxsningen me ligge i at det skal vfre
akseptabelt e definere seg selv som *bede* irsk og britisk, at man
ikke skal tvinges inn i en identitet man ikke xnsker, at naboer kan ha
lojalitet samtidig til den irske republikken og til dronningen og
"Britain" (det finnes ingen god norsk oversettelse av dette ordet).
David Ervine, som jeg nevnte ovenfor, har erklfrt at han fxler seg
bede irsk og britisk, og har utfordret Gerry Adams (Adams er et skotsk
protestantisk navn) til e komme med et tilsvarende utsagn. Folk jeg
kjenner godt xnsker e fe lov til e gi faen.
Nasjonalitetsspxrsmelet pe de britiske xyer *er* komplisert -- og det
sier jeg som overbevist skotsk nasjonalist.
> No er faktisk Irland nord og sud om grensa nokso like. Det er tale
> om ulike kyrkjer rett nok - men du trur vel ikkje pe det klassiske
> Dagblad-skvaldret om protestantar imot katolikkar??? Det er
> tradisjonelle moralske og etiske synsmetar (som er svfrt like pe bee
> sidene av dei religixse skilja) som rer grunnen i Irland.
> Framstillinga av katolikkane som myrkemenn og protestantane som
> liberale og opplyste krefter er grunnfalsk.
Her har nok Roar Madsen helt rett. Om det skulle vfre noen forskjell,
er det nok at folk i nord -- katolikker sevel som protestanter -- er
langt mer konservative enn folk sxr for grensa. Folk i sxr har i stor
grad det til felles med engelskmenn og skotter at de xnsker
mxrkemennene i Nord-Irland, med Ian Paisley i spissen, dit peppern
gror.
Se til noe Aarbakke skriver:
> Men ein ting lurer eg pe : motstand mot undertrykking er ei sak, men kva
> med terror? Viss ein stor del av katolikkane faktisk har fxlt seg
> undertrykt fram til i dag, kvifor har de kampen i stor grad vore fxrt av
> vfpna menn, og ikkje t.d. sivil motstand?
Som Kenrick Jackson skriver: Det var med sivil motstand og
borgerrettsmarsjer det begynte, midt pe 60-tallet. De ble slett ned
av RUC og lojalististe grupper. De britiske troppene ble sendt inn
opprinnelig for e beskytte katolikkene, men ble raskt oppfattet som
enda et undertrykkelsesapparat -- en oppfatning som Bloody Sunday
befestet. Rundt 1970, fxr Provisional IRA ble opprettet, var det en
steende "vits" i nasjonalistiske strxk at IRA sto for "I ran away"
fordi de var ingensteds e se.
--
______ __________________________________________________
/ ø ø
ø jon ø jon ivar skullerud ø
Ø______ ø jskuller@physics.adelaide.edu.au ø
Ø ø http://www.physics.adelaide.edu.au/~jskuller/ ø
ivar ø ø Support the wharfies! http://www.yll.org.au/mua/ ø
_______/ ø__________________________________________________ø