et forsvar for Klassekampens kulturprofil
Espen Ytreberg (espen.ytreberg@media.uio.no)
Sun, 13 Oct 1996 16:29:15 +0200
Som en nå-og-da-skribent i Klassekampen har jeg lyst til å forsvare KKs
kulturprofil, som jeg i hovedsak synes er prisverdig. Kulturredaksjonen i
KK har den vanskelige jobb å skulle holde på en radikal profil, samtidig
som den foretar det jeg ser som en nødvendig løsrivelse fra søttitallets
kulturradikale tradisjon. Jeg vil gjerne bruke noen ord på hvorfor jeg ser
en slik løsrivelse som bra og nødvendig.
Slik jeg ser det, stod den kulturradikale tradisjonen for den tanke
at kunst og kultur først og fremst burde fremme et progressivt og
revolusjonært innhold. I forlengelsen av dette ønsket man seg en form som
var diskret og upåfallende, slik at den ikke "tok oppmerksomheten bort fra
det som betydde noe", altså fra innholdet. Det var denne tanken som avfødte
sosialrealismen. Denne retningen har avfødt "Historiens kraftlinjer" og
tonnevis med statuer og malerier av Den Talende Lenin, Det Kommunistiske
Menneske og Den Lange Marsjen. Kunstnerisk er disse uttrykkene bokstavelig
talt steindøde; de virker pompøse og parodiske også for mange av dem som i
dag kaller seg revolusjonære. Og hvorfor gjør de det? Fordi de ignorerte et
grunnleggende krav i moderne kultur, nemlig det at et nytt og utfordrende
innhold krever en ny og utfordrende form. En forfatter som Dag Solstad har
alltid skjønt dette, og det er egensindigheten, viljen til å søke en ny og
egen form, som gjør at hans revolusjonære romaner lever SOM ROMANER. Det er
også grunnen til at Arne Ekelands og Per Kleivas malerier lever som
malerier, og det er et nødvendig premiss for at deres radikale budskap
fremdeles treffer oss. Derfor er den nye, utfordrende, provoserende formen
en nødvendig (om enn ikke tilstrekkelig) forutsetning for formidlingen av
et radikalt budskap.
Når mange av kulturskribentene i KK tolkes dithen av folk her i
KK-forum at de fremmer dekadente og nihilistiske holdninger, tror jeg at
det langt på vei skyldes at disse skribentene prinsipielt ønsker å ta det
nye og provoserende på alvor. Og jeg tror at skribentene dermed utsetter
seg for den mistanke at de ønsker å fremme allslags tvilsomme holdninger,
fordi de ikke eksplisitt tar avstand fra dem. Den åpne holdningen har sine
problemer, det er klart. Det er ikke lett å skulle ta allslags besynderlige
og i mange øyne tvilsomme eksperimenter på alvor, det er ikke lett å
forklare eller forsvare sin fascinasjon for dem, dersom en slik fascinasjon
oppstår og man ikke kan få den til å stemme overens med sine moralske og
politiske overbevisninger. Men disse skribentene mener (tror jeg) at det må
være mulig å ha flere tanker i hodet på en gang uten å bli stemplet som
meningsløs og holdningsløs. Og de har sett at det er fåfengt å ønske seg en
sanitær kultur der det som er godt er det som bekrefter oss, som masserer
de ømme radikaler-egoene våre. Jeg mener skribenter som Osman Kibar og
Kjetil Jakobsen fortjener å bli lest ut fra en slik grunnforståelse, og jeg
har en mistanke om at en del av opphisselsen rundt KKs kulturprofil piskes
opp av folk som burde tenke nøyere over sitt eget kultursyn.
Hilsen Espen Ytreberg, som ellers sverger til denne tesen av Albert
Einstein, fritt gjengitt:
Du skal forklare din sak så enkelt som mulig. Men ikke enklere.
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx
Espen Ytreberg
Dept. of Media and Communication, University of Oslo
P. O. Box 1093 Blindern, 0317 Oslo
phone: (47) 22 85 04 21
fax: (47) 22 85 04 01
e-mail: espen.ytreberg@media.uio.no
URL (WWW): http://www.media.uio.no/ansatte/espen.ytreberg/
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx