Spørsmålet om kulturen i avisa Klassekampen er for meg ikke et spørsmål om
kulturredaktørens avgang eller hvor mye tåkeprat man "kan godta".
Det er heller et spørsmål om hva man kjemper for. Hva man vil oppnå med
livet sitt? Da avisa blei etablert var svaret klart. Den kjempa for
arbeiderklassens frigjøring, for arbeiderklassens overtakelse av makta. For
undertrykte folk, mot makta. At kulturkampen er en del av denne kampen var
en selvfølge, jeg skriver VAR, for det er ingen selvfølge lenger. Det er
hvilken retning kulturstoffet skal gå denne striden dreier seg om.
Et leserinnlegg 5. Oktober illustrer dette svært tydelig. Innsenderen, Anne
Solhjell sier bl.a:
"En virkelig avis for hele venstresida bør ikke mene noe. Den bør speile.
Mangfoldet. ... det går ikke an å henge igjen i "forflatet politisering". Vi
må videre. Med strømmen. ...Avisas navn. "Klassekampen". Det er rett og
slett flatt og politiserende. Jordnært. Sekterisk. Det holder bare ikke for
ei avis som tar mål av seg til å bli hele venstresidas avis. ...Mitt
forslag er Rød Vind, da er vi bare en bokstav fra Rødvin. Stå på!"
Innlegget kan selvsagt være en ironisk provokasjon, men når jeg ser kultur
redaktør Røssaak sin første reaksjon på kritikken fra meg og andre, så tror
jeg personen Anne Solhjell eksisterer, og representerer noe vesentlig.
Det finnes en rekke formuleringer i Røssaaks kommentarartikkel 8.10.96 som
bare provoserer og kan tjene som utgangspunkt for en destruktiv polemikk. La
meg heller prøve å trekke ut intensjonene hans, (selv om ingen skal mistenke
han for å forsøke det samme mot kritikken som han stempler som generell
norsk anti-intellektualisme fra enøyde 70-tallsradikalere).
1. Røssaak oppfatter kritikken som en kamp mot at avisa Klassekampens
formelle løsrivelse fra AKP skal nedfelle seg i en praktisk løsrivelse.
Og -
2. som et angrep på god intellektuell skrivekunst, kvalifiserte og grundige
kultursider som åpner for en rekke moderne og uvante tematikker...
Dette i motsetning til
"...såkalt folkelig skrivekunst, som både er upresis og klisjéaktig".
Hva med kvalitet? På overflata er jeg selvsagt enig med Røssaak. God
kvalitet i stedet for dårlig. Men dersom vi skraper litt på denne overflata?
Og det skal vi vel hvis vi ikke skal være upresise og klisjeaktige? (Som
"enøyd søttitallsradikaler" støtter jeg deg i kampen mot kjisjeer).
Hva betyr "praktisk løsrivelse" fra AKP? Skal AKP journalistene sparkes?
Eller betyr det at de politiske linjene skal vekk? Og hvilke linjer skal
settes i stedet?
Er det kampen til Anne Solhjell om at avisa ikke skal mene noe? Polemisk
kalt meningsløs? Er det kampen mot den "forflatende politisering"?
Hva med intellektuell skrivekunst mot folkelig? Skrivekunst er en
intellektuell beskjeftigelse, og betegnelsen dekker over klassekampen i
kulturen. Røssaak tar standpunkt MOT folkelig kultur.
Er den logiske videreføringa av dette at redaktøren heller ikke kjemper for
arbeiderklassens frigjøring? Og den "revolusjonære" formålsparagrafen i
avisa di? Samme holdning til den som indremisjonen på Sørlandet har når de
blir konfrontert med at Jesus gjorde vann til vin? (Mi veid om det, men mi
lige de ikkje). Satse på å forandre det i neste bibeloversetting?
Jeg ønsker fremme av arbeiderkultur, en kultur som kombinerer
klassestandpunkt med kvalitet, som fremmer klarhet, solidaritet, kjærlighet,
spenning, nyskjerrighet, allsidighet, ømhet, styrke og innsikt. Som får oss
til å bli stolte, modige, kloke, hjelpsomme, morsomme, vakre og
intelligente. OG - jeg er mot sensur av annen litteratur.
Tilslutt: Kultur er mer enn film og sang. Det er omgangstone, væremåte,
skrift og debattform. Å stemple motstandere med diverse klisjéer eller
gjøre dem til latter på TF sida er også uttrykk for en kultur. En respektløs
kultur. Maktas kultur. Hva man sier er en ting, hvordan man sier det betyr
også noe.
Hilsen Geir Sundet.
e-mail: geirs1@sn.no Hjemmeside: Sundets TruckStop
http://home.sn.no/~geirs1/