KK-forum
Jeg synes debatten i pinsa om Klassekampen er interessant, og den gir meg
mye å tenke på.
I likhet med dere (for eksempel Karsten Johansen og Trond Andresen) er jeg
helt enig i analysen av journalismen som en sterk negativ kraft, som er i
ferd med å selvstendiggjøre mediene fra andre felt i samfunnet, og som i
praksis bidrar til forsøpling av den offentlige debatten og hindrer en
reell fordypende debatt om samfunnsspørsmål.
Jeg mener selv at det avgjørende spørsmålet er i hvilken grad mediene
klarer å slippe andre "felt" på egne premisser inni spaltene. Det betyr for
eksempel at kultursidene i avisene må være åpne for at andre - utenfor
medieverdenen - skriver innlegg, essays og analyser. Reportasjen,
portretter intervjuer - der folk for snakke uten å bli avbrutt - bidrar
også til å holde kanalene til "livet der ute" åpne. Dette er viktig både
overfor akademia, kulturlivet, og i vår sammenheng, fagforeninger,
politiske miljøer, folkelige organisasjoner, ja rett og slett vanlige folk.
Det vanlige i dag er at det motsatte skjer, at disse kanalene tettes igjen.
Men i mine øyne, har "kampen mot journalismen" når det gjelder
Klassekampen, vært noe ensidig. For selv om vi har som mål å slippe til
folk på egne premisser i avisa, har avisa også hatt et enormt behov for å
bli mer profesjonelle. Ikke minst etter redaktørskiftet i 1977, da alle
(med noen få unntak) i den gamle redaksjonen sluttet, var den *viktigste*
oppgaven å gjøre staben bedre i stand til å lage avis, bli flinkere
journalister, lære av "borgerpressa". I en slik sammenheng blir kamp for
journalismen - for Klassekampens del - litt å peke ut feil hovedmotsigelse
og brennpunkt, for å bruke gammel ml'sk jargong.
For er det noe Klassekampens historie har lært oss - i hvert fall meg - er
det at det å lage avis, det å lage Klassekampen, det er ikke det samme som
å drive et politisk parti, det handler også om å tilegne seg kunnskap om
det "avismessige" - det særegne ved det å lage Klassekampen. Det å lage
avis, er noe helt annet enn å være politiker, jobbe i en
interesseorganisasjon eller være debattant her på KK-forum. Vi har ulike
roller, og jeg synes dere går glipp av en viktig nyanse, hvis dere stempler
dette som journalisme.
Når det er sagt, er dagens redaksjon svært samkjørt politisk, og jeg kan
ikke se at det hersker fundamentale uenigheter i politiske mål og
ambisjoner mellom de viktigste debattantene på dette forum og oss. Men det
er klart at vi er uenig om formen og metodene. For eksempel mener jeg at
Karsten Johansen akopalyptiske undergangstone er ganske kul, men ganske
umulig å følge opp som gjennomgangstone i Klassekampen. Hans
nederlagsholdning i forhold til Klassekampen, er også umulig for oss å
dele. Han kritiserer for eksempel KK konsekvent fra venstre, men når han
skal holde fram noen aviser han tross alt tolererer i Norge, er det blant
annet Morgenbladet. Hva skal vi gjøre med denne typen kritikk?
Jeg er blitt kritisert for tendenser til "journalisme" fordi jeg
understreket at det var viktig for redaksjonen å ikke tro at KK-forum
representerte hele virkeligheten. Det kan virke sært at jeg sier det
nettopp på dette forumet, men ettersom KK-forum er det eneste virksomme
debattforumet i tilknytning til Klassekampen (hvis vi ser bort fra RVs
epostliste og avisa egne støttespillernettverk) kan det lett skapes et
inntrykk av at det som skrives her er "verden". Men det er mange, mange
tause der ute, ikke minst alle de som har en løsere tilknytning til avisa.
Viktige debatter innenfor feministiske miljøer, blant kulturinteresserte,
blant blizere, blant "nyradikalere" (Adbusters etc), fagforeningsmiljøer og
distriktsfolk gjenspeiles ikke i dette forumet. Jeg synes dere mister en
nyanse hvis dere karakteriserer min erkjennelse av dette faktum som
journalisme. Dette er det ingen her som skal piske seg selv for, men slik
er det nå en gang. Ikke minst slår dette skjevt ut når det gjelder
kulturfeltet, der jeg mener mange debattanter på dette forumet konsekvent
undervurderer dette som felt for Klassekampen. Da Friheten var på sitt
beste, var den også Norges ledende kulturavis, med Inger Hagerup, Aksel
Sandemose og Johan Borgen som skribenter.
En annen ting som er viktig - også for dette forumet - er at Klassekampen
må henvende seg til dagens mennesker, altså ikke bare folk som tilhører/har
tilhørt 68-generasjonen/ml-tradisjonen. Det er faktisk en realitet at de
som hadde sine "formative years" på 1990-tallet, er sterkt preget av
postmodernistisk tankegods. For venstresida og Klassekampen er da
spørsmålet hvordan vi forholder oss til det. Jeg tror ikke det er noen
uenighet mellom meg og andre postmodernisme-kritikere på dette forumet, men
jeg føler det er en klar uenighet om metode også her. Det er mulig denne
uenigheten skyldes at jeg jobber i avis. For jeg ønsker meg også mange av
dem som hadde sine "formative years" på 1990-tallet som abonnenter og
lesere. Da kan vi ikke bare skjelle dem ut hele tiden. Vi må ta deres
problemstillinger på alvor, om det så er diskusjoner om Castells "Network
Society", eller Negri og Harts "Empire". Jeg tror det ligger mye verdifullt
i denne måten å tenke på, selv om jeg også respekterer Jan Myrdals, Karsten
Johansens og Trond Andresens mer malmtunge approach. Jeg berøres av den,
jeg er enig i den.
Det som skjer i det radikale politiske landskapet nå, oppfatter jeg som en
stor vending, der de som hadde sine "formative years" 1990-tallet, på nytt
vender seg mot venstre, mot Klassekampen. Dette gir oss større muligheter,
forutsatt at vi klarer å ta dem imot. Det er et faktum at venstreradikale
og kommunistiske prosjekter ofte har endt opp som generasjonsfenomener. NKP
ble det, AKP kan stå i fare for å bli det, og selvfølgelig Klassekampen.
Det er viktig at radikalismen og samfunnskritikken er en del av sin tid, og
ikke ender opp som nostalgi. Da Mot Dag var som best, var det fordi den
bevegelsen ga svar som datidens ungdom (studenter) trengte. Det samme med
NKP under og rett etter krigen, og SF i sine beste år. Jeg tror den
tradisjonelle venstresida med røtter på 1970-tallet, må erkjenne at det
skal en god del arbeid til før vi får til en bred radikal bevegelse som
også gir svar til de som i dag er i 20- og 30-årene. I det prosjektet
finnes det selvfølgelig farer for at man gir opp politikken i et latterlig
forsøk på å være "trendy". Men vi må nesten ta den sjansjen.
Så til slutt noen linjer om Klassekampens dekning av distriktspolitikk, som
er reist av Herman Hansen, Hans Olav Brendberg og Olav Randen. Jeg er helt
enig med Brendberg som skriver: "Det som manglar slik det ser ut for meg,
er kunnskap. Det nyttar ikkje å prioritera eller desentralisera, så lenge
du ikkje har ein journalist med god kunnskap og oversikt over nokså store
og vanskelege emne." Han henviser også til Thomas Vermes, som var god på
landbrukspolitikk. Det er altså mulig å bli bedre.
Men hva med innlegget til Olav Randen?
"Det ville gle meg om eg tek feil, men slik eg oppfattar det, har
Klassekampen valt sin redaksjonelle profil bevisst. Dei har valt å arbeide
for at dei først og fremst skal vere venstresida, det radikale by- og
politikarmiljøet, si avis. Det er etter mitt skjøn eit uklokt val dersom
målet er å rette det som skakt er i dette landet. Dei burde i staden ha
valt
å arbeide for å bli arbeidsfolks og småkårsfolks avis. Avisa for oss som
ikkje høyrer til på venstre side i salen der avgjerdene blir tekne, men
utanfor denne salen. Men eg har lita tru på at dei vil velje om att"
Dette er skremmende - og sant. Slik jeg ser det, kan ikke Klassekampen i
dag bli "arbeidsfolks og småkårsfolks avis". Vi har 6000 i opplag og
kjemper med ryggen mot veggen for å overleve. Vi får ikke arbeidsfolk og
småkårsfolk i noe antall det er verdt å snakke om til å abonnere, de leser
VG. Derfor er det riktig som Randen skriver, at vi i dag satser på å bli en
best mulig avis for dem som allerede oppfatter seg som radikale og som
tilhører venstresida (ikke by- og politikermiljøet, som Randen skriver, men
radikalere i sin alminnelighet, også Randen og Brox). Men Randen har altså
rett. Både i at det er et skrikende behov for en slik avis han snakker om,
men også i at Klassekampen i dagens situasjon ikke kan lage den avisa.
Bjørgulv Braanen
This archive was generated by hypermail 2.1.2 : 11-07-02 MET DST