Takk for et bra innlegg. Det gir en del å tenke over, og lover bedring
for avisa, dersom de holdningene du gir uttrykk for følges opp.
Braanen: "I likhet med dere (for eksempel Karsten Johansen og Trond
Andresen) er jeg helt enig i analysen av journalismen som en sterk
negativ kraft, som er i ferd med å selvstendiggjøre mediene fra andre
felt i samfunnet, og som i praksis bidrar til forsøpling av den
offentlige debatten og hindrer en reell fordypende debatt om
samfunnsspørsmål.
Jeg mener selv at det avgjørende spørsmålet er i hvilken grad mediene
klarer å slippe andre "felt" på egne premisser inni spaltene. Det betyr
for eksempel at kultursidene i avisene må være åpne for at andre -
utenfor medieverdenen - skriver innlegg, essays og analyser.
Reportasjen, portretter intervjuer - der folk for snakke uten å bli
avbrutt - bidrar også til å holde kanalene til "livet der ute" åpne.
Dette er viktig både overfor akademia, kulturlivet, og i vår sammenheng,
fagforeninger, politiske miljøer, folkelige organisasjoner, ja rett og
slett vanlige folk. Det vanlige i dag er at det motsatte skjer, at disse
kanalene tettes igjen."
Svar: Veldig enig i det meste, men det viktige er selvsagt hvordan dere
konkret kan unngå at "kanalene tettes igjen". Her har jeg pekt på mer
leserdebatt, og håper det følges opp. Det går jo an kanskje å starte
temadebatter på avisas nettsider og så ta inn det beste i papirspaltene.
Braanen: "For er det noe Klassekampens historie har lært oss - i hvert
fall meg - er det at det å lage avis, det å lage Klassekampen, det er
ikke det samme som å drive et politisk parti, det handler også om å
tilegne seg kunnskap om det "avismessige" - det særegne ved det å lage
Klassekampen. Det å lage avis, er noe helt annet enn å være politiker,
jobbe i en interesseorganisasjon eller være debattant her på KK-forum.
Vi har ulike roller, og jeg synes dere går glipp av en viktig nyanse,
hvis dere stempler dette som journalisme."
Svar: selvsagt har avisproduksjon en "ekspertside" som man ikke kan
forbise. Det jeg peker på er at det ligger noe i "journalistrolla" og
"korpsånden" som man bør prioritere høyt å forholde seg kritisk og
analyserende til, også i avisas spalter. Man vil ikke bli mindre, men
mer profesjonell av det å oppøve praktisk-kritisk bevisshet om egen
rolle - også offentlig. Her holder det ikke med "På Teppet". NRK-TV2s
"mediemenerne" har hatt visse tilløp i den retning jeg tenker på, men de
strander som regel på noe jeg tror er angst for hva (maktfulle) kolleger
mon vil si - og så selvsagt Aarebrots tendens til journalisme. Men det
er klart, Norge er et lite land og også journalister må tenke på sin
framtid rent personlig. Mye av selvsensuren i norske medier henger
utvilsomt sammen med det. KK burde likevel ha visse muligheter for å
bryte is.
Braanen: "Når det er sagt, er dagens redaksjon svært samkjørt politisk,
og jeg kan ikke se at det hersker fundamentale uenigheter i politiske
mål og ambisjoner mellom de viktigste debattantene på dette forum og
oss. Men det er klart at vi er uenig om formen og metodene. For eksempel
mener jeg at Karsten Johansen akopalyptiske undergangstone er ganske
kul, men ganske umulig å følge opp som gjennomgangstone i Klassekampen.
Hans nederlagsholdning i forhold til Klassekampen, er også umulig for
oss å dele. Han kritiserer for eksempel KK konsekvent fra venstre, men
når han skal holde fram noen aviser han tross alt tolererer i Norge, er
det blant annet Morgenbladet. Hva skal vi gjøre med denne typen
kritikk?"
Svar: Min framholden av bl.a. Morgenbladet handler ikke om denne avisas
politiske retning, men om formen. Det foregår flere debatter i dens
spalter, selv om en del er for mye type akademisk spikersuppe. Jeg
forventer ikke at KK skal etterligne Morgenbladets typografi/layout, men
selve dette å åpne spaltene for mer prinsippiell debatt er viktig. Jeg
forventer selvsagt heller ikke at KK skal skrives i min
"gjennomgangstone" (som ikke er ment apokalyptisk - og slett ikke å være
"kul", men nok som skriften på veggen, hva jeg tror det er et sterkt
behov for, ikke minst i miljøspørsmål). Men det jeg savner er en mer
internasjonalt orientert politisk teft, som klarer å få fram en helt
annerledes skarp vri på f.eks. Bushs fortielser om hva hans
administrasjon og CIA/FBI visste og foretok seg før 11. sep. enn selv de
minst dårlige av den utrolig servile norske pressen ellers. Dvs. man bør
stille seg selv som mål å holde Robert Fisks nivå (eller bare
radioavisen i Danmarks Radio som f.eks. nå kommenterte Cheeneys siste
ulverop med at de selvsagt skal tilsløre den kritikken som nå vokser
fram) og derved avsløre det utrolig lave politiske informasjonsnivå i
norske medier ellers. Man må klare å få fram det som er farlig også i
historisk perspektiv med det som foregår i disse år. Man må skjære
igjennom det overflatiske i den pseudodebatten om truslene mot
demokratiet som nå florerer i europeiske medier og si rett ut hva det er
som truer demokratiet. Det er krevende men jo samtidig det eneste som
kan gjøre avisa spennende - den må helst være slik at folk føler de MÅ
lese den for å få med seg dens syn og opplysninger. Mye av dette ligger
i å grave i det som står med petit i bortgjemte hjørner i de andre
avisene. Prøve å synliggjøre de andres skjulte sensur og dagsorden.
Braanen: "Jeg synes dere mister en
nyanse hvis dere karakteriserer min erkjennelse av dette faktum som
journalisme. Dette er det ingen her som skal piske seg selv for, men
slik er det nå en gang. Ikke minst slår dette skjevt ut når det gjelder
kulturfeltet, der jeg mener mange debattanter på dette forumet
konsekvent undervurderer dette som felt for Klassekampen. Da Friheten
var på sitt beste, var den også Norges ledende kulturavis, med Inger
Hagerup, Aksel Sandemose og Johan Borgen som skribenter."
Svar: Ta for all del netopp gjerne Sandemose som forbilde når det
gjelder kulturstoff, men prøv å synliggjøre dette mer: at kulturen i dag
i sponsingens tidsalder er blitt en bisniss blant andre uten noe annet
mål enn penger og prestasjoner, boksalg osv. Og det verste er jo at alle
synes å mene at slik må det forbli til tidenes ende. Da må man si:
javel, OK, det mener dere, men hvilke konsekvenser får det? (Det som
misforstås som "apokalyptisk" hos meg er oftest at jeg bare fremskriver
nåtidens tendens og spør: hva skjer da - om tretti år?) Sandemose om
noen ville sett dette. Tiden skriker på oppbrudd fra den overmette
sløvheten som i dag preger det som før het kultursider, men i de
dominerende norske medier i dag typisk nok kalles
"underholdning". Ta opp den debatten med kunstnerne selv. Det er jo på
mange måter en skremmende opplevelse å gå inn i en norsk bokhandel i
dag, slik den bugner av haugevis av prangende "praktbøker", mens man må
lete godt i bortgjemte kroker for å finne litteratur av innholdsmessig
kvalitet (og hva er det i dag?). Også Morgenbladet er bedøvende
søvndyssende på dette feltet, deres kulturseksjon kan man som regel bare
hoppe over. Guillou tok nylig opp en interessant debatt i Aftonbladet om
hvorfor den litteratur de fleste leser er under avisanmeldernes
verdighet å forholde seg til. Ta opp
"flukt"litteraturen osv. Hvorfor har kunstnerne mistet forbindelsen med
folk som de jo hadde før?
Braanen: En annen ting som er viktig - også for dette forumet - er at
Klassekampen må henvende seg til dagens mennesker, altså ikke bare folk
som tilhører/har tilhørt 68-generasjonen/ml-tradisjonen. Det er faktisk
en realitet at de som hadde sine "formative years" på 1990-tallet, er
sterkt preget av postmodernistisk tankegods.
Svar: Mon dog? De er nok mer preget av dagbladismens uhyre overflatiske
versjon av dette fenomen. Jeg har knapt i Skandinavia eller ellers sett
noen som klarer å forholde seg til en mann som Baudrillard uhildet av
diverse motevas. Faktum er at han delvis skriver sterkt politiske ting,
men det er selvsagt ingen interessert i, de vil helst ikke oppdage at
han sier noe helt annet enn f.eks. Castells/Negri, og derfor har sluttet
å være monden. Det viktigste er å ha kulturskribenter som klarer å heve
seg over alle de utrolig overflatiske fordommene som norske og de fleste
internasjonale medier ellers vasser i på dette feltet. Og oppdage at en
del gamle ting fra lenge før 68 er vel så radikale i dag. Kulegrave
mytene om 68 også, intervju de gamle guruene - hva sier de nå? Kniven på
strupen, avslør deres selvoppgivelse. Kulturfeltet er noe av det
viktigste, det er jeg enig i, men det gjelder å se dets kritiske
potensial og avsløre det affirmativt-totalitære som truer med å ta helt
over i dag i form av "kultur"marked. At KK-forum er snevert, er selvsagt
riktig, men hvorfra kommer potensialet som likevel fins her? At mye
annet har minst like stort potensiale er jeg ikke i tvil om, det gjelder
om å vise det. Avisa skal selvsagt ha unge lesere, men kommer de fordi
man ikke utfordrer dem, eller snarere ved provokasjoner?
Braanen: Slik jeg ser det, kan ikke Klassekampen i
dag bli "arbeidsfolks og småkårsfolks avis". Vi har 6000 i opplag og
kjemper med ryggen mot veggen for å overleve. Vi får ikke arbeidsfolk og
småkårsfolk i noe antall det er verdt å snakke om til å abonnere, de
leser VG.
Svar: målet må være å få opinionslederne også på bygdene til å lese KK,
om ikke annet så på nettet (på de små avissalgsstedene har VG snart
totalt monopol, men irritasjonen over dette vil vokse). Derfor må det
være "strategisk" stoff i KK om distrikts/kommuneNorges problemer. Ting
som en kommunestyrerepresentant for SV i la oss si Steinkjer eller
Narvik trenger. Det finnes et utrolig oppdemt raseri rundt om i Norge
over den politikken som nå føres, og det må KK ta fatt i, så det hele
ikke damper ut i Frp.-krav om fri snøscooterfres, død over ulven osv.
Hvorfor vil man småbøndene til livs? Hva er det regjeringen, ja alle
regjeringer i Europa i disse år vil med evige kommunekutt? Har det noe
med velferdsavvikling og demokratisk avvikling å gjøre? VG er i dag
Norges frivillige Pravda, men det kan vi da ikke avfinne oss med.
Kampagnen mot VG i Hallo i uken er fin og tar dette analfabetorganet på
kornet. KK må prøve å avsløre VG, ta dem på fersken når det er mulig.
Avslør deres USA-totalitarisme som jo oftest bygger på løgn og
fortielser. Hvordan de fremmer Hagens politikk på tusen skjulte måter.
Kommenter dem, og ikke bare i "På Teppet" (det er innforstått humor),
kommenter dem så folk som ikke kommer fra venstre må spisse ører.
Betrakt VG og Dagbladet som kulturindustrielle produkter og angrip dem
fra den vinkelen.
Karsten Johansen
______________________________________________________________________________
ifrance.com, l'email gratuit le plus complet de l'Internet !
vos emails depuis un navigateur, en POP3, sur Minitel, sur le WAP...
http://www.ifrance.com/_reloc/email.emailif
This archive was generated by hypermail 2.1.2 : 11-07-02 MET DST