Re: Om asyl- og innvandringspolitikk

From: oddm@ifrance.com
Date: 30-04-02


Lun, 29 avr 2002 20:39:07 +0200
Trond Andresen <trond.andresen@itk.ntnu.no> a écrit:

> Siden revolusjonen ikke står for døra må radikale mennesker
> prøve å gjøre det, sjøl om det ikke er lett.

Poenget var at i denne tida me lever i nett no, med framgang for dei
kreftene som baserer heile eksistensen sin på demagogi rundt
innvandringsspørsmål, må reaksjonen frå den venstreradikale rørsla vera
resolutt, diaboliserande og ikkje imøtekomande, "forståande", og
kompromissviljug fordi dette "problemet" på eit vis vedkjem "oss alle".
Nettopp fordi revolusjonen (den radikale samfunnsendringa) ikkje er
aktualitet, må ein vakte seg vel for å ta kontraproduktive steg. Eg ser
på denne "nye" debatten om "solidarisk innvandringspolitikk" som eit
slikt steg. Det kan veldig lett koma ut av kontroll, for det er så mange
irrasjonelle element blanda inn i dette. Dessutan er ikkje biletet så
klårt og skjematisk som t.d Olav Randen ville ha det til.
 
> >Eg er i prinsippet for fri innvandring, ja.
>
> "I prinsippet"? Dette høres ut som om du har visse forbehold. Jeg
> velger likevel å tolke det som du uten forbehold er for fri
> innvandring, på bakgrunn av den kompromissløse måten du uttrykker deg
> på om dette ellers.

Ja, eg er for fri innvandring. Det vil ikkje seia det same som at eg
ignorerer visse problem som kan oppstå. Men eg har ingen illusjonar om
at det reduserer vanskane, korkje for innvandrarane, eller dei innfødde,
om ein går inn for ei meir restriktiv og kontrollert innvandring. Dette
har eg meint i alle år. Den økonomiske og sosiale krisa (dvs. nauda) i
verda er så enorm, at ein ikkje kan stå mot det presset dette skaper,
ved å innføre lovverk og kontrolltiltak. Folk kjem likevel! Kva skal ein
gjera den dagen millionar kjem vandrande fordi dei ikkje har noko å
tape, fordi dei ikkje har noko val? I visse grenseområde mellom den
tredje og den første/andre verda er dette ein realitet alt. Folk kryssar
Middelhavet med livet som innsats både frå sør og frå aust. Folk kryssar
Rio Grande likeins... Folk kjem med båtar, klemmer seg opp i hjulbrønnar
på transkontinentale fly, osb. Og det er berre byrjinga...

Noreg er førebels litt i ly. Det har med geografi og topografi å gjera,
kanskje også litt med klima. Men det er eit fenomen som berre
vil auka i intensitet så lenge "politikarane" og "ekspertane" stikk
hovudet i sanden. Så lenge det ikkje blir gjort noko med den økonomiske
verdsordninga og organiseringa av det internasjonale samfunnet. Skal
ein først driva med kannestøyping og agitere for endringar, er det her
ein må gå til åttak, ikkje på symptoma og uskuldige menneske som ikkje
har noko dei skal ha sagt.

> >Eg er for internasjonal
> >solidaritet. Eg er for ei rettferdig verdsordning. Eg er for å få
> >slutt på utplyndringa av den tredje verda. Det er berre på denne
> >måten ein kan skape ei berekraftig utvikling for alle. Det er berre
> >på denne måten ein kan stabilisere migrasjonane.
>
> Dette er jeg også enig i. Men så lenge forskjellene er så store som de
> er, og sannsynligvis ikke vil blir reduserte innen rimelig tid,
> uansett hva du og jeg måtte ønske/gjøre, så må man ha en politikk på å
> regulere innvandring:

Det er meir produktivt og meir logisk for eit radikalt menneske å setje
alle krefter inn i kampen mot imperialismen (inkl. den norske), i staden
for å balle seg inn i ein håplaus debatt om "innvandringspolitikk", som
om det er mogleg på lengre sikt å ha noko slikt. Kvifor skal venstresida
i desse dagar på død og liv ta slike initiativ som dette?

Det er noko heilt nytt. I heile mitt politiske liv, som starta for 35
år sidan, har eg aldri vore stilt til veggs av folk eg identifiserer meg
med, fordi eg hevdar eit konsekvent solidarisk, antirasistisk og
antiimperialistisk standpunkt. Det er mogleg at eg er i ferd med å bli
"museumsvaktar", men det forandrar ingenting. Eg er ikkje for ein
politikk for å regulere innvandring! Slikt kjem ikkje frå folk som
"oss".

> En mye mer generøs politikk for folk som ikke
> bare søker opphold på reint økonomisk grunnlag, kombinert med en mye
> mer generøs politikk for å hjelpe fattige land til å bygge opp sine
> egne samfunn, er etter min mening veien å gå. (Her regner jeg med å få
> høre et bestemt retorisk motangrep -- jeg skal si hva det er i et
> seinere innleg,g om det kommer).

Dette blir på ein måte også frasemakeri, for du veit sikkert like godt
som eg at det ikkje kjem til å skje med det første. Ein meir restriktiv
og roten innvandringspolitikk UTAN solidariske og rettferdige løysingar
i verdssamfunnet er tendensen. I denne situasjonen må oppgåva til
venstreradikale menneske framleis vera å stigmatisere det internasjonale
finanssystemet, institusjonane og dei okkulte nettverka som gjer at
størsteparten av menneskeslekta blir halden nede i slaveri og elende.
 
> >Idéen om at ei regulert innvandring
> >fjernar "problema" (i Vesten) har i årevis, og i forskjellige
> >versjonar vore levebrødet til høgrepopulistar.
>
> Men jeg sier ikke at jeg tror dette "fjerner problemene". Problemene
> er enorme. Men de blir snarere verre ved en ukontrollert migrasjon,
> hvis man da ikke ønsker å krisemaksimere? (se under).

For kven blir det verre? For dei som migrerer? Eller for dei som skummar
fløten og samstundes vil "leve i fred"?
 
> >Det er ille at det no ser ut til å
> >bli ein oppegåande idé også på venstresida.
> >
> >Eg veit ikkje kor Christie står politisk, men eg fann kronikken hans
> >mildt sagt kortsynt og GROTESK.
>
> Javel. Men er det nødvendig å bli så dramatisk? Og dette er vel spydig
> ment til meg:

Det ER dramatisk når du, Trond, og andre seier dykk samde i idéear av
det slaget som Christie held fram. Det kan hende eg var litt spydig, men
eg har lese meir klårtenkte tankar frå di side enn det du gir uttrykk
for her, Dette er kafépopulisme:

> > > Hvis ja, på bakgrunn av den situasjon vi har i dagens verden: Hvor
> > > mange tor dere det vil komme pr. måned når det blir kjent at alle
> > > som vil kan komme til Norge å slå seg ned der? Hvordan tror dere
> > > det vil se ut på bolig- og arbeidsmarkedet i Norge om - la oss si
> > > -- fem år? Hvordan vil sosiale forhold ha utvikla seg, spesielt i
> > > storbyene, tror dere?

Dette er jo nøyaktig det same som dei eg ikkje vil nemne, hevdar. Det
har ikkje noko med moralisme å gjera. Eg blir berre litt perpleks. Eg
forstår det ikkje.

> Det dreier seg ikke om oljepenger eller ikke, det skjønner du sikkert.
> Det er heller det at det offentlige apparat (skole, helse,
> sosialvesen, språkopplæring, billige utleieboliger, arbeidsformidling)
> i norske byer og lokalsamfunn er på felgen på grunn av
> privatiseringsbølgen og sultefora fylker, kommuner og offentlige
> etater.

Men då må ein gå laus på den liberale politikken, forsvare
velferdsstaten og dei kollektive løysingane. Dette har ingenting med
innvandringa å gjera.

> Det er også et elendig arbeidsmarked for innvandrere med
> dårlige norskkunnskaper, dessuten blir de valgt bort av
> fremmedfiendtlige arbeidsgivere så lenge det finnes en mer "norsk"
> søker, uansett hvor godt de snakker språket.

Ja, men då må ein slost mot diskrimineringa og stigmatisere slike
"arbeidsgjevarar", bruke lovverket og aksjonere på andre måtar. Dette er
solidaritet i praksis. Eg veit at slikt har skjedd i visse graverande og
mediatiserte saker, men radikale menneske må også ta opp dei sakene som
av forskjellige grunnar ikkje kjem ut av skuggjen.

> Det er på denne bakgrunn
> helt reelt at 10.000 nye ikke norsktalende personer pr. måned (dette
> er egentlig et alt for lavt anslag når det blir kjent verden over at
> det er fri innvandring til Norge) vil skape kaos, sosial nød, og i den
> forbindelse: kriminalitet og mer fremmedfiendtlighet -- det motsatte
> av det du ønsker.

Men denne situasjonen finst alt! Det er nettopp på grunn av at naud og
fattigdom - den djupaste misère - eksisterer og blir tolerert at
innvandringspresset aukar. Det blir heilt meiningslaust å sjå på dette
spørsmålet som eit nasjonalt problem, og enda verre å tru at ein kan
finna nasjonale løysingar.

> Det du oppnår er ikke å skape markant bedre forhold
> i de land folkene reiser fra, men å skape betydelige problemer med økt
> hat og sosiale motsetninger i de land de immigrerer til. Jeg kan ikke
> se at strevet for en bedre og mer rettferdig verden er tjent med at de
> få noenlunde velfungerende land som finnes brytes ned i sin sosiale
> organisasjon og sine velferdssystemer. Dette er -- sjøl om du muligens
> ikke mener det slik --en strategi for krisemaksimering.

Nei, krisemaksimeringa er det Vesten sjølv som tek seg av, både kvar for
seg og saman. Du trur vel ikkje det er mogleg å leva i ly for verda
samstundes som ein held fram med å vera internasjonale kupongklipparar
og imperialistar? Det er boomerangane som eliten i dei vestlege landa
har kasta, som fatalt kjem attende og eventuelt bryt ned samfunnna. Det
er den økonomiske politikken og den barbariske liberalismen som raserer
liva våre, ikkje innvandrarane.

Det er dei vestlege elitane med Bush i spissen som driv med
krisemaksimering, ikkje eg. Og enda mindre innvandrarane, dei som berre
er ute etter å leva eit verdig liv som oss andre, dei som leitar etter
innhaldet i det som Vesten pyntar seg med - menneskerettar og fridom.

> >Kva vil "solidariske seleksjonregler" seia? Er det eit forsøk på
> >å gjera restriktive og reaksjonære tiltak progressive?
 
> Det finnes forskjellige typer seleksjonsregler. Noe er sjølsagt mye
> mer menneskevennlige enn andre, som kan være direkte rasistiske. Hvis
> du mener alle forslag skal sidestilles som "reaksjonære", blir det
> vanskelig å diskutere.

Eg har ikkje sett noko av dette, men tykkjer det høyrest svært suspekt
ut. Eg blir meir og meir skeptisk med åra, så du får koma med nokre døme
på slike seleksjonsreglar.

> Det virker som du argumenterer ut fra din egen personlige situasjon
> ("Eg har svært gode grunnar", som du gåtefullt sier)? Da er det
> vanskelig for andre å debattere med deg.

Sjølvsagt argumenterer eg ut frå min eigen situasjon. Kven gjer ikkje
det? Alt det eg står for er resultatet av eit halvt hundreår - eit liv
på kryss og tvers, eit eventyrleg, av og til vanskeleg, men gjevande
liv, kanskje noko atypisk. Dette hindrar meg ikkje i å sjå saker og
problem utanfrå. Tvert imot. Det kan hende eg har eit litt anna
perspektiv på ting enn mange andre, men det er vel ikkje umogleg å
diskutere med meg?

Desse gode grunnane eg snakkar om, er bakgrunnen som innvandrar, fattig,
desperat og proletar. Eg veit ikkje kor mange yrke eg har vore borti,
men det er ikkje så viktig heller. Det viktige for meg er at dette livet
har vaksinert meg mot all hól og falsk tale, både i politikken og elles.
Eg trur på ingen måte at eg ber på "la science infuse". Eg er berre ein
av mange, langt meir anonym enn dei fleste av dykk. Ein nomade.

> >Dømet ditt ovanfor er ein karikatur. Ein annan ting: Trur du verkeleg
> >det er mogleg at 30.000 kan sova i pappesker og på kartong under
> >bruer og på fortau i det rikaste landet i verda, utan at nokon kjem
> >på andre løysingar? Utan at ei slik humanitær katastrofe endar i ein
> >humanitær revolt blant folk, dvs. i anna enn at dei må sendast ut
> >att, ....
>
> Dette bekrefter det jeg antydet, det virker som du ønsker å framkalle
> krise i håp at dette skal føre til noe bedre etterpå. Jeg tror heller
> det fører til framgang for rasister og sjåvinister, når kaos og krise
> har kommet langt nok.

Det kjem an på ståstaden og kven ein solidariserer seg med. Eg meiner
som sagt at det som særmerker vår tid nettopp er kaos og krise.
4,5 millionar nordmenn veg ikkje stort i verdssamfunnet, dvs. det er
ikkje eit talrikt folk. Men dei sit godt til bords og forsyner seg
grådig av det som finst i verda. Sjølv om det finst dei som er verre,
forandrar det ikkje noko på dette. Eg har sjølvsagt inga makt til å
framkalle noko som helst, korkje krise, eller velstand.

Når det dryp på klokkaren, regnar det ofte på den norske presten, jf.
politikken i høve til OPEC. Noreg er ein gamblarstat utan moral og i
praksis andre prinsipp enn eigen velstand og utvikling. Dei er ikkje
aleine om dette, men nok ein gong forandrar det ikkje noko som helst.
Denne rolla står i grell kontrast til det nasjonale sjølvbiletet.

> >.............eller UT,
> >UT, UT, som fascistane tutar dagen lang? Då er det jaggu kome lenger
> >enn eg hadde trudd.
>
> Dette blir temmelig drøyt. Kan du ikke argumentere, i stedet for å
> kline de som uenige med deg sammen med fascister?

Det var ein stilistisk vri. Lat oss kalle det retorikk. Poenget er at
denne nye debatten om (arbeids)innvandring har visse overtonar som ein
må vera svært på vakt mot. Eg hevdar ikkje at nokon av debattantane er
fascistar, men skiljet blir ikkje understreka eller markert tydeleg nok.
Om dette får gripe om seg, er det med på å banalisere, dvs. legitimisere
fascistar og rasistar. LO-leiaren sin visitt på Frp-landsmøtet er eit
grelt døme.
 
> >I Frankrike og andre europeiske land er det slike tilstandar, dvs.
> >det gjeld ikkje berre innvandrarar.
>
> Mange land i Vest-Europa har sosial krise med en økende hær av
> arbeids- og bostedsløse. Men det vil bli kvalitativt mye verre hvis
> man åpner for fullstendig fri innvandring. Det er så opplagt at jeg
> tror du er klar over det, sjøl om du ikke vedgår det.

Kven blir det verre for? Innvandrarane kan ikkje få det verre enn dei
har det alt. Det er difor dei legg i veg. Eg kjenner mange innvandrarar
frå den tredje verda, særleg frå Afrika. Enda dei blir grovt utnytta,
enda dei tener mykje mindre enn franskmenn, og ofte godtek jobbar som
ingen andre vil ha, klarer dei seg, og legg til og med til side pengar
som dei sender attende til landsbyen. Slik er dei med på å føre kapital
attende.

Eg har ein eldre kamerat frå Mali, som er gatefeiar i Paris. Eg treffte
han i køen framom prefekturet som eg snakka om i eit tidlegare innlegg.
Heime var han ikkje den som var verst stilt, men han la i veg likevel,
fordi han hadde tre koner og 14 born. Han var ein av sønene til
hovdingen i landsbyen - le chef. Me har vore like lenge i landet, og har
halde kontakten i alle desse åra. No er han sekstifem, trøytt og tenkjer
så smått på å dra attende til Mali.

I alle desse åra har han send pengar attende til familien sin. Han har
fått bygd og betalt ein ny skule i landsbyen, ein brønn med pumpe og ein
generator. Han har betalt skulegong for borna sine, og for fleire andre.
Ei av døtrene hans er lækjar. Ho fekk eit stipend, studerte i Paris og
jobba her i nokre år, men er no reist attende til Mali.

Eg har stor respekt for Mohammad. Det er ei kjempe av eit menneske, og
eg kan ikkje i det heile teke måle meg med han. Eg har ikkje bygd nokon
skule i heimbygda mi, heller ikkje bygd brønn eller skaffa dei eit
kraftverk...

Mohammad kom ikkje til Frankrike fordi han "trong" det. Han var ikkje
forfylgd, og lei heller ikkje av svolt. Han levde eit gjennomsnittleg
usselt liv på den afrikanske landsbygda. I dette nye "solidariske"
opplegget dykkar ville han ikkje ha passert nålauget. Han ville ha blitt
sendt ut av landet like fort som han kom inn. Me snakka om dette
ein gong, og han lo og riste på hovudet. Det spørst om han ville ha tålt
klimaet, for sjølv i den parisiske sumaren kler han godt på seg. Han har
alltid vore redd for å bli sjuk. Korleis skulle det då gå med familien
og landsbyen?

Det er ikkje den franske staten som har gjort dette mogleg. Dei har
ikkje betalt eit øre, men han har aldri klaga. I snart 20 år har han
budd i eit hybelhus for innvandrarar, på tomannsrom. Og berre ein gong i
året har han sett familien sin. Han er bestefar for lenge sidan og veit
ikkje lenger kor mange dei er. No skal han snart attende for å kvile seg
litt, og leva i fred som ein gamal gentleman.

Skulle ein ha nekta han arbeids- og opphaldsløyve for 20 år sidan fordi
han ikkje hadde "gode grunnar"? Har dei sosiale vilkåra blitt dårlegare
i Frankrike på grunn av at folk som Mohammad har levd her i nokre år og
fordelt "velstanden" sin med dei næraste?

Svaret er sjølvsagt nei. Det er difor eg ikkje fattar dette utspelet om
regulering av innvandringa.

Eg kjenner andre - José til dømes. Han blei saman med fleire
jamnaldringar mobilisert på heimstaden sin i Karibia i 1941 - ein
fransk koloni. Dei blei sende med båt til Nouvelle Orléans, tog vidare
til Boston for å bli utstyrte og opplærte som kanonføde av US Army.
Deretter bar det med troppetransportskip sørover Atlanteren til
vestkysten av Afrika. Det var som ei reise attende. Dei segla vidare
rundt Det Gode Håp til Madagaskar, gjennom det Indiske Havet til
Djibouti, vidare opp Raudehavet gjennom Suez-kanalen, der krigen byrja
for alvor: Tobruk, El Alamein, over til Sicilia, vidare over
Messinasundet til det italienske fastlandet, nordover mot det store
slaget ved Monte Cassino der han miste ein finger og mange kameratar
frå heimstaden. Vidare nordover, med landgangsskip over til Saint-Tropez
og D-dagen i Provence 15. august 1944. Dei slost seg gjennom Frankrike
like til Baden-Baden i Tyskland. På vegen traff den framtidige kona si,
men måtte returnere til kolonien for å bli demobilisert. Det tok to år å
koma seg attende att til henne som han ikkje kunne gløyme, og det var
mange slike historiar i denne krigen. Alle var ikkje like heldige som
José.

Skulle ein ha nekta han å koma? For det var jobb han var ute etter - eit
betre liv i Frankrike enn heime på den karibiske øya. Enda
arbeidsmarknaden etter krigen var stram, fekk ikkje José noko liv på
roser, ingen godt betalt jobb. Han tente mindre enn dei franske
kollegane, og måtte bu på møblert hotel dei fyrste åra, saman med kone
og etterkvart fire døtre. Han jobba i Televerket, men måtte spe på med
nattevakter i ein sorteringssentral for post for å få endane til å
møtast. Etterkvart gjekk det betre, og dei fekk seg leilegheit i ein
HLM - ein bustad med moderat husleige for vanlege folk.

Eg kan ikkje fatte på kva slag grunnlag ein skulle ha nekta han å koma.

Det finst fleire som José, men dei døyr så smått ut. I vinter fekk han
ein medalje for bragdene sine mellom 1941 og 1945. Han var 85 år gamal.
For å ha slite eit heilt liv, har han i dag ein liten pensjon, men er
ikkje så kravstor og klarer seg godt. Han har trass i den dårlege løna,
også klart å leggje til side ein god del. For 20 år sidan bygde han eit
300 kvadratmeter stort hus og flytte heim til den solfylte øya saman med
kona si. Det blei ikkje heilt som han hadde tenkt seg. Han kom seg
liksom ikkje inn i landsbyen att, og blei til og med utstøytt av
tidlegare kameratar. Han var framand, ein frå metropolen, ein riking...
Og så var borneborna litt for langt borte. Etter nokre år selde dei
huset og flytte attende. Dei bur i dag i ein fredeleg "résidence" i
utkanten av Paris.

Nok ein gong fattar eg ikkje dette utspelet om regulering av
innvandringa, ikkje berre fordi José er svigerfar min, men fordi dette
utspelet ikkje løyser noko som helst. Urettferda og nauda i verda blir
ikkje mindre av denne "solidariske innvandringspolitikken" nokre tek til
orde for. Det er berre eit skalkeskjul for å oppretthalda status quo i
Vesten, halda det "reint" og fritt for problem, som om noko slikt i det
heile teke var mogleg. Det er basert på ikkje så reint lite nostalgi,
som om me framleis levde på 50- eller 60-talet.
  
> >Og det finst lange tradisjonar for
> >slikt. Nokre innbiller seg at det er mogleg å lage ein slags "Festung
> >Europa" for å redusere dette "problemet".
>
> Schengen er EUs politikk, ikke min. Jeg er EU-motstander, du er
> EU-tilhenger. Jeg vil heller ha en nasjonalt kontrollert
> innvandringspolitikk, som via de minst innvandringsfiendtlige miljøene
> i Norge kan endres i generøs retning.

Det er det same om det heiter "Festung Europa" eller "Festung Norwegen"
når resultatet er likeins.

> >Men kva skjer? Migrasjonen
> >held fram og problema hopar seg opp. Dette er mogleg fordi ein
> >konsekvent nektar å lækje sjukdomen, og berre nøyer seg med å
> >konstatere symptoma, eller let som om ein lækjer sjukdomen ved å
> >fjerne symptoma.
>
> Jeg tror som deg ikke at "sjukdommen" (kapitalismens umenneskelige
> virkninger i alle samfunn) kan "helbredes" ved en mer humanitær
> innvandringspolitikk. Men problemene vil bli enda større hvis man
> krisemaksimerer.

Det er ikkje eg som krisemaksimerer.

> Ta et annet eksempel: Fengsel er et symptom på et sjukt samfunn.
> Jeg er likevel mot å slippe de fleste fangene ut av fengslene, slik
> verden er og vil forbli i overskuelig framtid. Er du for å slippe ut
> de fleste fanger fra fengslene?

Eg likar ikkje heilt denne parallelen, eller dette dømet ditt, men eg er
for å erstatte fengsel med andre meir opne straffeløysingar. Det er
logisk, når ein også er for å sleppe folk frå sør ut av det fengselet
som nykolonialismen og den rådande verdsordninga er.

Det er to konsept som står opp mot kvarandre her. Eg veit ikkje kva for
eit konsept som høyrer til den radikale tradisjonen. Det får andre døma
om...
 
> >Alle idéar om å regulere innvandringa vil mislukkast så lenge
> >"politikarar" og andre som tek mål av seg å finne løysingar nektar å
> >sjå lenger enn sin eigen nasetipp og sine eigne grenser. Så lenge dei
> >same i praksis nektar å akseptere kulturelt mangfald som ei kraft, og
> >berre ser på det som eit problem. Det er ikkje kontroll og
> >restriksjonar som manglar i dag. Det er solidaritet, nestekjærleik og
> >eit generøst sinnelag.
>
> Flotte ord, som man vanskelig kan si seg uenig i. Men derfor temmelig
> nytteløse for å komme videre.

Nei, ikkje nyttelaust, men ein må byrja i det små. Eg har tru på
symboleffekten av små sigrar, av små tiltak, av små framsteg. Det er
difor eg stør forslaget om ein Tobinskatt, til dømes.

> "Festung Norwegen"?
> Igjen er du temmelig frekk, ved at du svært så tydelig signaliserer at
> vi som er uenige med deg befinner oss nær nazismen. Du ønsker å
> diskutere dette med oss som er uenige med deg, ikke sant? Dert er ikke
> bare sånn at du bruker oss som din terapeutiske punching-ball?

Nei, eg tenkte det ikkje slik. Når ein brukar uttrykket "Festung
Europa", er det ikkje nødvendigvis nazi-Tyskland ein tenkjer på. Slik er
det også med "Festung Norwegen". På den andre sida meiner eg at denne
leflinga med "idéane" til den ekstreme høgresida, er eit steg i feil
lei. Me får sjå korleis det utviklar seg.

Dette er eit diskusjonsforum. Om eg ikkje ville diskutere, hadde eg
vel ikkje vore her. Dette med punching-ball og terapi veit eg ikkje
heilt kva du meiner med. Skulle eg ikkje vera heilt frisk? Det er
mogleg. Alt er mogleg...

Oddmund Garvik
 
______________________________________________________________________________
ifrance.com, l'email gratuit le plus complet de l'Internet !
vos emails depuis un navigateur, en POP3, sur Minitel, sur le WAP...
http://www.ifrance.com/_reloc/email.emailif



This archive was generated by hypermail 2.1.2 : 11-07-02 MET DST