>Takk for reaksjoner på Rugaas-intervjuet. Som
...
>Som sådan var intervjuet temmelig mislykket.
>
>Bendik Rugaas tok ikke imot invitasjonene til å tenke. Istedet
svarte han
>ganske automatisk og intetsigende på spørsmålene. Det kan ha
vært feil med
>spørsmålene (de var for mange. Jeg burde ha fulgt bedre opp på
enkelte
>punkter). Og jeg burde ha utfordret ham kraftigere på hva slags
visjon eller
>utopi han har. På den annen side synes jeg det i intervjuet kom
ganske klart
>fram hva som er en del av denne regjerningens begrensninger.
Er jeg aleine om å mene at DNAs langtids"programmer" hører
hjemme i samme sjanger som i sin tid bladet "Fakta om
Sovjetunionen"? Jeg mener de er rett og slett en stor sky av
illusjoner med det formål å få regjeringens "politikk" til å ta
seg bedre ut. Hele Jagland er, presis som Brundtland var "pure
plastic" - allt er markedsføring. Den største av alle illusjoner
ligger i ordet "program": nemlig den at noe planlegges her. Jeg
henviser til Georg Johannesens anmeldelse av det forrige
langtidsprogrammet. Jeg mener det er tidsspill å høre på Rugaas
- en mann i hvis munn fremtiden blir et diffust museum over
DNA-sentralbyråkratiets kollektive gråsosse-underbevissthet i de
siste 25 årene.
Bjarne Narum skrev bl.a.:
Men jeg tror
>mannen egentlig har mye mer makt enn han sjøl ennå har
forstått. Jeg er
>f.eks ikke sikker på om han har skjønt at han i praksis kan
være overordna
>"IT-minister" for landet. Denne makta kunne han, om han var
tøffere, brukt
>til å fylle en mer offensiv politikk med innhold og reelle
ressurser. Vi
>får se, når (hvis) han blir varmere i trøya.
Rugaas har presis like mye makt som han ser ut til å ha. Dvs.
ingen. Rugaas er en nødløsning på Rød-Larsen saken. Han skal
bare skape en illusjon om at DNA har en politikk. Men DNA = den
tyske sentralbank = NATO-utvidelse = CNN = Bill Clinton = Høyre
osv. Vi lever i en verden hvor det meste av virkelig innhold er
blitt historiske kulisser og fantombilder som fasader for
pengeforflyttninger og merverdiproduksjon. Alle sier og mener
alltid det samme under denne frivillige totalitarisme. Allt er
iscenesettelse og reklame og allt finner sin begrunnelse i
kapitalakkumulasjonen eller "markedet" som det heter. Allt fra
dronninger og andre statsoverhoder til filosofiundervisning og
teologi eksisterer for at penger skal bli til flere penger.
Livets innhold er redusert til systemer av psykotisk
repetisjonsmani - "struggle for life" som seremoniel - i en
ørkenvandring av en såpeopera. Mennesket maktet ikke å heve seg
over det animalske nivå og ender derfor med å falle langt under
dette.
DNA er en reklamekulisse i det norske stortingsmuseum og Rugaas
er denne kulisses kustode. Carl I Hagen er i dag den eneste i
Norge som har en "troverdig" politikk, rett og slett fordi han
åpent formulerer systemets logikk og behov, dvs. den politikk
DNA reelt fører. Målet med DNA-programkulisse og kustode er
levebrød pluss illusjonen om "moderne demokrati" som reklame for
profittsystemet. Det beste med Rugaas er at han ikke løper etter
fotballspillere og skistjerner for å bli sett sammen med dem og
se ut som han betyr noe. *Hans budskap er enhver moderne
politikers budskap, som er best karakterisert av Hans Magnus
Enzensberger: "Lauter Nullmeldungen"*.
Aldri har vel tafattheten og perspektivløsheten i forhold til de
reelle problemene her på kloden vært satt så effektivt i system
som nå. "Aldri har så mange gjort så lite så effektivt og med så
mye oppmerksomhet i mediene". Kapitalismen er galskap satt i
system, rasjonell i detaljen, sinnssyk i helheten. Utviklingen i
Albania, selvmordssekter osv. er et lite forvarsel om hva som er
på gang som følge av at drømmen om alternativer til dette
vanvidd er død, takket være det falske alternativet
statskapitalisme og dettes skipbrudd. Som Rosa Luxemburg sa det:
Sosialisme eller barbari. Sosialismen ble en stalinistisk *og*
sosialdemokratisk abort, barbariet venter i en kapitalisme som i
mellemtiden er blitt overmoden for avskaffelse, men hvis normer
både er internalisert og behersker oss alle med den
materialiserte dumhets hele kraft.
Vh. Karsten V. Johansen