Min tanke med intervjuet var som nevnt i kontraktsinngåelsen ved starten av
programmet: Å få Rugaas til å tenke. Gi ham tid til å tenke. Fra min side
var dette ment som en motsetning til de mange variantene av
politiker-grilling og -debatter som flommer ut av TV-kanaler, radioer og
tabloider og som kalles kritisk eller politisk journalistikk, og som verken
fungerer kritisk eller politisk, men nesten utelukkende har en rituell,
underholdende funksjon. Jeg tenkte også at Rugaas muligens hadde vært så
kort tid på planleggingstaburetten at han fremdels var i stand til å svinge
seg på tvers av de tabloide genrene. Og jeg hadde en slags naiv forestilling
om at han på grunn av genre-konvensjonene i de utallige
politiker-intervjuene han har stilt opp i, ennå ikke har fått vist at han
har noe å fare med.
Som sådan var intervjuet temmelig mislykket.
Bendik Rugaas tok ikke imot invitasjonene til å tenke. Istedet svarte han
ganske automatisk og intetsigende på spørsmålene. Det kan ha vært feil med
spørsmålene (de var for mange. Jeg burde ha fulgt bedre opp på enkelte
punkter). Og jeg burde ha utfordret ham kraftigere på hva slags visjon eller
utopi han har. På den annen side synes jeg det i intervjuet kom ganske klart
fram hva som er en del av denne regjerningens begrensninger.
Så til Trond Andresens reaksjon på følgende tese han mener å lese ut av
intervjuet:
>"Arsaken til oekende forskjeller mellom fattige og rike er den
>teknologiske utviklinga".
>
Du må høre ganske vrangvillig etter for å få til en så entydig påstand. Mitt
poeng med å sitere Charles Handy (fra serien "Himmel og helvete" i tre deler
på NRK1 omtrent på denne tida ifjor) var ikke å fremsette en totalforklaring
på verdens elendighet. Siktemålet var å få fram det moralske ansvaret en
norsk regjering har (og som vi nordmenn er flinke til å innbille oss at vi
tar) i forhold til å være et høyteknologi-land.
Teknologien kan brukes til å øke forskjellen mellom fattige og rike. Den som
har tilgang til teknologi, har en etisk forpliktelse til å bruke den til
fellesskapets beste.
Vi har en regjering som vil bruke vårt teknologiske og økonomiske forsprang
til å sørge for økt vekst i vårt eget land, slik at eldre og syke i framtida
får det bedre etter noen enkle parametre som alle kan forstå (enerom,
sykehuskøer etc.). Antagelig er dette en mulig vei til økt oppslutning i
framtidige valg, særlig tatt i betraktning de realpolitiske alternativene
(regjeringer ledet av Høyre eller Senterpartiet). På mange måter er dette et
kynisk spill, både med natur- og menneskelige ressurser. Tomheten i samtidas
politikk bekymrer forsåvidt flere, også Francis Sejersted i siste nummer av
Nytt Norsk Tidsskrift etter hva jeg forstår.
Trond Andresen skriver videre:
>Jeg mener at hovedforklaringa er en annen:
>AKKUMULERING AV KAPITAL. Denne mekanismen har virket saa lenge penger
>og renter har eksistert, ogsaa i teknologisk sett statiske samfunn i
>tidligere hundreaar helt tilbake til antikken. Det advares til og med
>mot den i Det Gamle Testamente, og Aristoteles tar sterk avstand fra
>den i sitt "essay" POLITICA.
Advarselen i Det gamle testamente gjelder vel ikke totalforbud mot å ta
renter eller "åger", men er en advarsel mot misbruk. Lovsamlingene gir en
vennlig henstilling om å ta seg av mennesker i nød (3. Mos. 25,35ff.)
istedenfor å utnytte deres fattigdom til å sko seg sjøl. I og for seg en
gyldig påminnelse til rike land fremdeles.
Trond Andresen kortslutter: Det er ikke friheten til å inngå kontrakter om
lån av penger som er årsaken til forskjell mellom rike og fattige. Det er
misbruket av denne friheten. Her er jeg mer på linje med Bjarne Nærums
kommentar til intervjuet:
>det beste er derfor at dette
>blir vurdert av flere, på demokratisk vis. Fordelingen/graden av forholdet
>private og offentlige ressurser - regulert bl.a gjennom skatt og avgifter,
>er som kjent et av de sentrale stridsemnene i samfunnet vårt.
Poenget er (for å vende helt tilbake til vår gamle debatt om GAFS) hvordan
vi skal forvalte både frihet for den enkelte og omsorg for den enkelte
innenfor et demokratisk system som er i ferd med å forvitre. Gudleiv Forr
har en desillusjonert artikkel om dette i Dagbladet sist lørdag
http://www.dagbladet.no/kommentarer/970322-side2-1.html
med omtale av den nevnte artikkelen til Sejersted i Nytt Norsk Tidsskrift.
Tom Egil Hverven