Dette er jeg uenig i. Jeg mener at hovedforklaringa er en annen:
AKKUMULERING AV KAPITAL. Denne mekanismen har virket så lenge penger
og renter har eksistert, også i teknologisk sett statiske samfunn i
tidligere hundreår helt tilbake til antikken. Det advares til og med
mot den i Det Gamle Testamente, og Aristoteles tar sterk avstand fra
den i sitt "essay" POLITICA.
Mekanismen er enkel å forstå: Anta at du som økonomisk aktør i et
samfunn har en større inntekt enn du trenger til eget forbruk. Du
velger da å spare den ekstra delen av inntekta, og setter pengene i
banken, eller kjøper verdipapirer. Denne "sparte" andelen vil i framtida
gi deg mer tilbake enn opprinnelig avsatt til "sparing", p.g.a. renter
(aksjeutbytte, avkastning; kjært barn har mange navn).
Den finansielle inntekta fra bankinnskudd/verdipapir, som kommer på
toppen av annen inntekt, vil i stor grad kunne "spares"* på nytt, noe
som gir enda større finansielle inntekter i framtida. På denne måten
vokser formuen mer og mer (matematisk sett er dette en såkalt
eksponensialfunksjon, samme kurve som for befolkningseksplosjon).
Den enes formue er den andres gjeld: Samfunnet polariseres. Ser man på
statistikken over gjelds- og formuesforhold verden over; både mellom
land, og innafor de enkelte land, så bekreftes bildet av økende
formues/gjelds-polarisering.
På denne bakgrunn blir snakket om "teknologien" som årsak til økende
forskjeller i beste fall en avsporing, sjøl om det kan være velment
nok. I verste fall er dette et beleilig retorisk håndgrep for å gi
verdens underpriviligerte den forestilling at dette er det lite å
gjøre med, fordi det skyldes teknologisk utvikling, og den er jo som
kjent ustoppelig.
"Akkumulere, akkumulere! Det er Moses og profetene".
- Karl Marx, KAPITALEN, bind I
Trond Andresen
---------------------
* "Sparing" settes her i hermetegn fordi motivet ikke primært er å
sette av penger til seinere forbruk (dvs. like mye tilbake en gang i
framtida som man satte til side i dag), men å få formuen til å vokse.
Derfor burde man heller si "finansiell investering" enn "sparing".