>Jeg skal være den første til å ta selvkritikk på at jeg gjerne oppfører meg
>ganske brautende og usaklig i diskusjoner. Men jeg føler på en måte at jeg
>har mitt på det tørre, når jeg leser Ronny S Myhres "kritikk" av mitt siste
>innlegg.
>For eksempel skriver han "Kort sagt: til tross for sine store feil, både
>teoretiske og praktiske så er IS-tradisjonen til de grader bedre enn den
gamle
>diktatoriske stalinismen man finner hos AKP/Ask og Bismo." Han går ikke inn
>på hva som er galt med det AKP har produsert de siste ti åra. Han kommer
>heller ikke med noe alternativ. Han bare kommer med en skyllebøtte der det
>viktigste er å identifisere meg, Arnljot Ask og AKP med Stalin på en måte
>som ikke står tilbake for det Haakon Lie gjorde på sitt verste. I stedet for
>denne typen skyllebøtter, burde han komme med en saklig kritikk rundt hva
>som er feil med f.eks. Kjersti Ericssons bøker eller Terje Valens bok og
>artikler og hva som er så mye bedre med IS sine ting. Men det nekter han å
>gjøre.
Når jeg skrev "AKP tradisjonens diktatoriske stalinisme" så sikter jeg ikke
først å fremst til Bismo men Ask. Ask sskrev eksplisitt at han mente det
var feil å organisere selvstendig arbeiderkamp i Sovjet på 30-tallet. Det
er da implisitt at Sovjetstaten på 30-tallet kvalitativt sett er bedre enn
andre utbyttersamfunn. Hva mener Bismo om dette. Et konkret eksempel. I
gruvebyen Vorkuta pågikk det i 1937 en langvarig streik blant
gruvearbeiderne og deporterte bolsjeviker. Stalin stemplet dem som
trotskister (Trotskij trudde også de var det), noe de ikke snever betydning
var (dvs identifiserte seg med Trotskijs konkrete program). Stalin sendte
NKVD tropper inn for å knuse streiken. Mener Bismo det er riktig å støtte
selvstendig arbeiderkamp mot Sovjet staten på 30 tallet eller mener han i
likhet med ASK at sovjetstaten er kvalitativt bedre enn andre
samtidssamfunn. Hvis ikke venstresiden tar et oppgjør med de autoritære
strømningene i arbeiderbevegelsens historie så vil vi bli knust av
debattklimaets harde hånd. Alternativet til den stalinistiske tradisjonene
mener jeg man finner i den vestlige undergrunnsmarxismen, i rådskommunismen
samt deler av den trotskistiske tradisjonen. Arven etter Luxemburg,
Pannekoek, Korsch og delvis Trotskij er viktigere i dag enn det meste Lenin
skrev og gjorde og selvsagt alt Mao, Stalin og satelitter har bidratt med.
Kort sagt jeg har et meget ambivalent forhold til den bolsjevikiske
tradisjonen (inklusive trotskismen, stalinismen og maoismen).
Hva mener Bismo om Jan Myrdal i Sverige f.eks. En mann som har kommet med
så mange løgner kan umulig være noe å satse på spør dere meg. Elisabeth
Eide, Pål Steigan og co. som besøkte Kampuchea under Pol Pot var bare naive
nyttige idioter for Røde Khmer mens Jan Myrdal åpenbart løy om forhold i
Kampuchea.
>Ellers så skriver han: "Hvordan er det mulig å si noe sånt. Enten så må Bismo
>være analfabet eller temmelig uvitende om marxistisk teori eller kanskje
>begge deler." Jeg tror dette sitatet taler for seg selv. Likeledes med
>"Pannekoek var den som hadde aller minst sympati for maoister,
>stalinister og autoritære trotskister og leninister. At Bismo nevner han
>tar jeg som en fornermelse på Pannekoeks vegne." Jeg nevner navnet Pannekoek
>ikke fordi jeg er enig med ham, men fordi han gjorde et (mislykket) forsøk
>på å tenke gjennom marxismens helhet.
Når man er inne på argumantasjon, så kan en jo stille seg spørsmålet
hvorvidt Bismo trekker blinken. Bismo kan umulig være noen analfabet, hvis
han har vært det så kunne han jo ikke skrevet sine inlegg på kk-forum.
Kommentaren var ment som en besk satirisk kommentar og ikke noe analytisk
utsagn. Når det gjelder Pannekoek, så står jeg på det jeg skrev. At
personer som mener Mao og Stalin tilførte sosialismen noe gådt kan finne på
å nevne Pannekoek i samme åndedrag er i beste fall tegn på manglende
forståelse av Pannekoeks bidrag og kritikk av marxismen. Bismo er ikke
stort bedre selv når han argumenterer. Han har jo ikke angitt noen grunner
til at Pannekoeks prosjekt feilet, han nøyer seg med å påstå at Pannekoeks
fosøk på å tenke gjennom marxismens helhet var mislykket. Hvordan har Bismo
kommet fram til dette. har han lest Pannekoeks verker og derav kommet fram
til konklusjonen om at prosjektet feilet eller er det bare slett
argumentasjon. Hvis vi tar utgangspunkt i hans hovedverk "Lenin als
Philosoph" så påviser han der den grunnleggende kontradiksjonen mellom
Lenins gjenspeilingsteori i "Materialismen og empirokritisimen" og han mer
hegelianske dialektikkbegrep i hans "notebooks on Hegels Logic". Tar
Pannekoek feil i sin kritikk av Lenin eller har han rett. Når det gjelder
han politiske rekonstruksjonsprosjekt så var Pannekoek en prinsipiell
rådskommunist hele siit liv. Mener Bismo at Pannekoeks kritikk av
parti-sosialismen til Lenin er feil og et mislykket forsøk på
rekonstruksjon, isåfall hvordan? Hans politiske prosjekt feilet er først
og fremst pågrunn av stalinismens herredømme på venstreesiden. Pannekoek
ble avskydd av stalinistene i de europeiske kommunistpartiene og dermed
hindret i å etablere et alternativ til stalinistene. Men å si at hans
politiske-teoretiske prosjekt var mislykket blir omtrent som å si at
Einsteins fyssikk var mislykket fordi den ikke gir ett fullgått svar på
forholdet mellom kvantemekanikken og relativitetsteorien.
Så til Bismos påstand om at det ikke er utviklet marxistisk teori etter
Gramsci. Dette mener jeg er en så generell og tendensiøs påstand at den
mangler forklaringsverdi. Det er helt riktig som Bismo sier at teoretikere
etter lenin ikke er så kjent som Lenin, Engels, og Marx eller Luxemburg.
Men hvorvidt en teoretiker er kjent eller ikke bør eller er vel ikke noe
kriterium på om hvorvidt deres rekonstruksjonsforsøk er verdifullt. Hvis
Bismo er interessert i å studere denne tradisjonen så kan jeg anbefale
Perry Andersons bøker "Considerations on Western Marxism" og "Arguments
within English Marxism". Begge disse bøkene gir en god innføring i
henholdsvis de vestlige marxistene på kontinentet og de britiske
marxistiske historikerne i Storbritannia.
Bismo skriver at han har sans for Mandel som økonom men at han ikke har
levert noe fullgodt bidrag til en rekonstruksjon av marxismen. Dett er
positivt feil. Mandels viktigste bøker handler ikke om økonomi i snever
forstand men om marxistisk teori generelt. Hans monumentale verk fra 1968 -
Seinkapitalismen - er ikke først å fremst et økonomisk verk men mer å
utvikle teorien om "mode of Production" til det ha oppfatter som
Sen-kapitalismen. dette er et verk som logisk sett vil ha status som et
appendix til Kapitalen. Et meget sentralt verk i et forsøk til en
rekonstruksjon av marxismen med andre ord. ellers så kan jeg nevne Mandels
bok om Trotskij (Trotsky as alternative) og hans byrakratiteori, teorien om
de lange bølger i kapitalismen, og hans bøker om penger. Å løsrive Mandels
mer økonomiske teorier fra hans bidrag til en rekonstruksjon av marxismen
er derfor umulig fordi hans bøker griper det sentrale i den historiske
materialismen.
Bismo kommenterer også kort min liste over marxistiske teoretikere etter
krigen. Han sier at det meste er ukjent for han. men hvis Bismo har lite
kjennskap til f.eks Adorno og Althusser hvordan kan han da si at deres
prosjek er mislykket?
Min mening er at Adorno og Althusser er de viktigste marxistiske tenkere i
dette århundret, de største etter Marx. I politisk teoretisk virksomhet så
har jeg mer sansen for Pannekoek og Luxemburg men som tenkere så var
Althusser og Adorno disse langt overlegen. Alyjusser var kanskje den som i
aller størst grad bidro til å rekonstruere begrepet om "mode of production"
(det norske begrepet om produksjonsmåte er lettere misvisende så jeg
velger å bruke Mode of Production som har en lang tradisjon i britisk og
spesielt fransk marxisme). Begrepet om Mode of production gjør det mulig å
slippe unna den teoretiske blindgaten som dikotomiseringen (og den banale
distinksjonen) mellom basis og overbygning er. Dett er ikke stedet for å
beskrive teorien om Mode of Production men kan kort si at det er ikke noe
Althusser har funnet på løsrevet fra Marx men er hentet fra lesningen av
Grundrisse/Kapitalen. For en meget bok om Althusser og marxismen se: Robert
Paul Resch, Althusser and the Renewal of Marxist Social Theory (California
University Press, 1994). Adorno var vel den som har betydd mest for
utviklingen av marxistisk filososfi i aksen Marx-Hegel-Kant i dette
århundret. Hans hovedverk Negative Dialektik er et "must" for alle som er
interessert i marxistisk filosofi generelt og spesielt dialektikkbegrepet.
I samme gate kan vi nevne Derek Sayers bok Marx's method og Violence of
abstraction samt Moishe Postones glimrende bok fra 1993 - Time, labor and
social domination. A reconstruction of Marx's critical Social Theory.
>Innlegget er kjemisk renset for politiske argumenter. Han sier bare at han
>har sett lite til AKPs teoriutvikling. Har det noe med at han ikke vil se?
>Han går ikke inn på diskusjoner rundt dette. Han bare sier den er håpløs.
AKPs teoriutvikling er interessant. Det er jo interessant at AKP
tradisjonen ikke har produsert en eneste teoretiker av noe særlig kaliber.
De norske teoretiske marxistene finner man i KUL og KA +++ (Berntsen,
Sandemose, Krogh, Skarstein. Det jeg har sett fra AKP hold derimot har
enten vært perifert (Ericssons teorier) eller direkte vulgærmarxistisk,
banalt og/eller overflateorientert. Valens bok fra 1993? marxistisk
renesansse - kommunistisk offansiv er positiv i den betydnin at den
forsøker å gå tilbake til Marx og derivere en teori derfra (det har manglet
i AKP tradisjonene), men i det postive bidrag så er den en gedigen fiasko.
For det første så forsøker Valen å trekke for mye ut av Marx
doktorgradsarbeid om Epikur og Demokrit, for det andre skriver han nesten
ingenting om de sentrale problemene i marxismen (den filosofiske
antropologien, forholdet mellom samfunn og individ, varefetisjismen,
verditeorien, ideologikritikken) eller enda mindre diskusjon om marxister
sitt bidrag etter Marx til et forsøk på rekonstruksjon. Resultatet blir en
suppe av løsrevne kapitler som mangler en helhetlig profil og hans
kommentarer på rasisme er jo som en katastrofe å regne (Valen mener at
diskriminering på bakgrunn av kulturell bakgrunn ikke er rasisme. Rasisme
er diskriminering på bakgrunn av biologiske forskjeller mener han). Hvis vi
sammenligner Valens bok med en annen med en lignende intensjon (redde Marx
fra stalinistene) Schlomo Avineri - The Social and Political Thought of
Karl Marx fra 1968, så ser vi et annet bidrag. Avineris bok er sterk på
alle de områdene som Valen er svak på. Avineri rekonstruerer Marx på en
lesning av kontinuiteten i Marxs forfatterskap og på bakgrunn av det viser
at Marx var en grunnleggende humanist hele livet. En meget bra bok som
anbefales. Jeg kan desverre ikke anbefale Valens bok. Intensjonen er
riktignok bra men utfallet er desverre så svakt. Eller så kan vi nevene
Steigans bøker (som jeg synes har mange positive sider) som også desverre
bli for perifert i forhold til de sentrale problemene i marxismen. Ellers
så har jo Valen trykt en artikkel om naturdialektikke i Røde Fane hvor han
kritiserer Alfred Schmidts bok om naturbegrepet hos Marx. Desverre er denne
artikkelen enda svakere enn hans bok. For det første så later det til at
Valen misforstår Schmidts sentrale argumenter for det andre så misforstår
Valen hva slags materialismebegrep som ligger i marx. Valens
materialismebegrep er ganske likt den gamle metafysiske materialismen til
f.eks. Thomas Hobbes. Alt er materie i bevegelse og denne bevegelse er
dialektisk som korresponderer med Engels tre dialktiske lover. Dette er
ikke Marx sin materialisme. Leser man Teser om Feuerbach, den tyske
ideologi og Grundrisse så er Marx materialisme begrep knyttet til
handlingskategorien og dermed aktivt. Materialismen og idealismen blir hos
Marx knyttet sammen i en dialektisk enhet. Til slutt kommer vi til Røde
fanes filosofihefte som jeg tidligere har kritisert på forumet. Dette er
heller ikke bra.
>Jeg vil på det sterkeste oppfordre folk på forumet til å bruke en bedre form
>på språket. Dersom dere vil skjelle ut folk kan det gjøres privat. Men det
>har ingenting å gjøre på et seriøst debatt-forum.
Det er åpenbart at Bismo vil mer enn Ask, noe som gjenspeiler seg i hans
åpnere sinn. Jeg er enig at diskusjonen delvis gikk av sporet. Spesielt
gjelder dette mitt siste bidrag til diskusjonen (dvs analfabet argumentet).
Det var bare slik at jeg var meget forferdet over Asks siste inlegg. Jeg
tror at Bismo og jer er enig at det trengs en internasjonal rekonstruksjon
av marxismen, både teoretisk og praktisk. Det er utgangspunktet, og det er
viktig, selv om vi kanskje er uenig om på hvilken måte dette skal skje.
>Mathias
Vennlig hilsen
Ronny Selbæk Myhre