(bl.a.):
Jeg nevner navnet Pannekoek
>ikke fordi jeg er enig med ham, men fordi han gjorde et
(mislykket) forsøk
>på å tenke gjennom marxismens helhet.
Skal man le eller gråte? Jeg tviler ærlig talt på at Bismo har
lest noe særlig av Pannekoek. Vet Bismo hvor han hørte til i
den revolusjonære arbeiderbevegelsen? Kan han f.eks. trekke fram
hovedpunktene i Pannekoeks kritikk av Lenins misforståtte
kritikk av Ernst Mach (Boka: "Lenin som filosof", skrevet under
pseudonymet Harper) og forklare hvorfor han er uenig i dennne
kritikk? Lite ved Bismos formuleringer hittil tyder på det.
>Innlegget er kjemisk renset for politiske argumenter. Han sier
Hvilke politiske argumenter ligger det i å sette ordet mislykket
i parentes foran Pannekoeks teoretiske arbeide? Jeg har sjelden
opplevd en så lite utviklet evne til å se sine egne
begrensninger som hos Bismo. Hva med litt beskjedenhet og
ydmykhet overfor personligheter fra den historiske
arbeiderbevegelsen som ingen av oss når til anklene? Når Bismo
"kritiserer" f.eks. Pannekoek eller Trotski får jeg samme
følelse som når en elev i første klasse videregående forkaster
klassisk litteratur ubesett i en stil til maks 1. Bismo er
blottet for historisk fornemmelse.
>Jeg vil på det sterkeste oppfordre folk på forumet til å bruke
en bedre form
>på språket.
Ja, Bismo tror vel at denne setning er et forbilde i så måte?
"bruke en bedre form på språket" - hva dreier det seg om her?
Skal en eller annen slags bakeform anvendes på det stakkars
språket? For å sitere Marx: "La oss forlate denne setningen som
den står, eller snarere: som den halter". AKP og Bismo er i dag
epigonenes epigoners epigoner. De lirer av seg "sannheter" som
at Stalin har videreutviklet marxismen over seksti år etter at
dette er grundig dementert av Stalins samtidige og ikke minst av
mannens egne gjerninger. Hvis vi skal forstå marxisme som en
revolusjonær arbeiderbevegelses teori (og hva skulle det ellers
bety?) hvilken mening gir det da å bruke denne betegnelsen på
den mann som har fysisk likvidert *hovedparten* av den russiske
marxismes klassiske ledere og teoretikere og forvandlet
betegnelsen marxisme til noe som dekket over hemningsløs terror
og endeløse forbannelseslitanier over hans motstandere og
nesegruse og floskelsprengte hyllesttaler til den store leder
selv?
Karsten V. Johansen