Dersom du tar en titt på siste nummer av Røde Fane, vil du blant annet finne
en artikkel av den amerikanske anarkisten Noam Chomsky, hvor han i
forbifarta nevner noe om "Stalins massemord". Det harmonerer lite med det
AKP du fremtiller, hvor det viktigste er å styrke Stalins renome. Selv om
Chomsky KANSKJE tar feil her, leverer han et bra og viktig bidrag i forhold
til postmodernismen. Det er det at AKP tar dypere diskusjoner enn
diskusjonen om hvorvidt Stalin var snill eller slem som gjør AKP verdt å
satse på. Ta en titt på den som har kommet fra partiets side i det siste. I
kjølvannet av Terje Valens bok "Marxistisk renessanse - kommunistisk
offensiv" har diskusjoner om den unge Marx tatt til. I kjølvannet av Kjersti
Ericssons bøker har diskusjoner om kvinnekampens rolle i marxismen tatt til.
Uten at diskusjonen og resultatene av dem nødvendigvis stemmer overens med
30-tallets Sovjet eller 60-talklets Kina. Det siste er filosofidiskusjonene
som Jon Ivar Brekkes filosofi-hefte har satt i gang og den "nye industrielle
revolusjonen" som Tron Øgrims meninger har satt i gang. Det hele handler om
å skape en teori som er gyldig for dagens politiske situasjon i Norge (det
tror jeg vel egentlig jeg har nevnt nok ganger her på forumet nå...). Det er
debatten som er viktig. Når du, og flere med deg, ynder å fremstille AKP som
en gruppe mennesker som ser sitt viktigste virke i å gjenreise Stalin, vrir
du debatten til et sted det ikke hører hjemme. Det tjener kun til å svekke
kampen. For å sitere Mao: Det duger ikke
Det duger ikke
Du må undersøke
Du må ikke prate tull
Du har like stor greie på AKP som en geit har på modellfly, virker det som.
MEN: Det var ikke dette mitt forrige innlegg var ment som. Det var ment for
å kritisere en viss diskusjonsform på forumet. Jeg har vel kanskje tatt det
i bruk her selv også, men jeg har ærlig talt ikke dårlig samvittighet når
jeg ser hvem jeg svarer.
Johansen skriver:
>Hvilke politiske argumenter ligger det i å sette ordet mislykket
>i parentes foran Pannekoeks teoretiske arbeide? Jeg har sjelden
>opplevd en så lite utviklet evne til å se sine egne
>begrensninger som hos Bismo.
>
Hva med å kritsere innholdet i innlegget mitt heller enn å henge deg opp i
detaljer? Hele poenget mitt var å kritisere en viss diskusjonsstil (et
tydeligvis håpløst forsøk), og i den sammenhengen mente jeg min kritikk av
Pannekoek ikke hørte hjemme.
>
>Hva med litt beskjedenhet og ydmykhet overfor personligheter fra den
>historiske arbeiderbevegelsen som ingen av oss når til anklene?
>
Det er dine ord. Bytt ut Pannekoek og Trotski med Stalin og Mao, så får
pipen en helt annen lyd hos deg. Er det for mye å kreve at du viser
"beskjedenhet og ydmykhet" overfor folk som har ledet verdens første
sosialistiske forsøk og stått i spissen for revolusjoner du bare kan drømme
om å delta i når du stiller et likedan krav til meg overfor Trotski og
Pannekoek. Det hele dreier seg om politikk, kamerat, det dreier seg ikke om
hvilke personer man dyrker eller ikke dyrker. Her tror jeg også Trotski
ville være enig med meg (les "Their moral and ours").
>
>Når Bismo "kritiserer" f.eks. Pannekoek eller Trotski får jeg samme følelse
som >når en elev i første klasse videregående forkaster klassisk litteratur
ubesett >i en stil til maks 1. Bismo er blottet for historisk fornemmelse.
>
Nei dæven, for en dyptpløyende analyse, da. Jeg tror jeg gir meg over. Nå
innser jeg at du, Trotski og Pannekoek har rett i alt. Og at Stalin og Mao
er like ille som Hitler, minst. Jeg melder meg ut av AKP med en gang og
jobber for den permanente revolusjonen i IS, AMG eller en annen
folkebevegelse, i motsetning til AKP som bare består av en gjeng
moralistiske feminister og beskjeggede bedrevitere som ennå ikke har innsett
at Mao er død. Så da kan jeg vel erklære denne diskusjonen som over fra kin
side. Sorry for alt jeg har sagt. Nå er jeg virkelig overbevist. Lenge leve
den internasjonale sosialismen og den permanente revolusjon.
--- En noe oppgitt hilsen fra Mathias