Dette tenker jeg på mens jeg følger med i debatten om datateknologiens
vidunderlige nye verden. I dag er vi søkkrike og teknologien blir stadig mer
avansert, mens velferdstilbudet bare blir dårligere. Bruker vi teknologien feil?
Det er noe absurd over for eksempel Postbanken. Her har vi i flere tiår hatt
postkontor spredt land og strand rundt, for å yte folk i by og land god
service. Så strømmer kundene til bedriften, den seiler i medvind og i fjor
fordobla bedriften overskuddet. I en slik gunstig situasjon bestreber
Postbanken seg til det ytterste for at servicen overfor kundene skal havne
på et lavmål. Først og fremst ved å legge ned postkontor i hurtigtempo, men
også ved høye gebyr og dårlig bemanning på de gjenværende postkontorene.
Skal ikke teknologien bidra til framskritt, ikke til dårligere service?
Nedlegging av postkontorene er et godt eksempel på at teknologien kan
misbrukes til å bli et argument for å bygge ned et godt utbygd tilbud.
Årsaken er naturligvis at man legger reine markedsliberalistiske prinsipper
til grunn i stedet for samfunnsøkonomiske. Men det er ikke den eneste
forklaringa.
Jeg trur dagens bedriftsledere og politikere har akterutseilte oppfatninger
av hva som er effektivisering. (Apropos dette: Har Jagland og Co. overhodet
bidratt med noe nytenkende hva IT angår utover reine slagord? De har
oppfattet at det er moderne å snakke om IT, men substansen mangler). Det ser
vi jo på Ericsson-saken. De forsøkte seg på gammeldags
sentraliserings-tenkning inntil de skjønte at moderne teknologi nettopp kan
fremme desentralisering. Målet er naturligvis hele tida å tjene mest mulig
penger, men er det bare det? Har det ikke også med vanetenkning å gjøre: "Vi
sentraliserer, som vi alltid har gjort"
Etterhvert har jeg som postbank-kunde også havnet ned på en
psykologi-forklaring på hvorfor servicen bare blir dårligere og dårligere.
Jeg trur at bedriftsledere som kommer fra det private næringslivet (i dette
tilfellet bankvesenet) har ei fordomfull innstilling til offentlige
bedrifter: De er tungvint drevet og er ineffektive. Dette gir
bedriftslederne komplekser og de blir svært så innbitte når det gjelder å
rasjonalisere bedriften. Faktisk har jeg inntrykk av at de er ENDA mer
monomane enn ledere i private bedrifter, og skjærer ned mer enn nødvendig
for å bevise at de er de flinkeste guttene i klassen. Da blir teknologien et
bekvemt argument for nedskjæringer.
Jeg leste også Jansens kronikk om IT og desentralisering i Klassekampen. Det
har jo blitt en myte at teknologi bidrar til desentralisering og kan bidra
til et oppsving i distrikts-Norge. Jeg trur Jansen har rett i sin analyse,
men mener at teknologien KAN bidra til at det blir mer attraktivt for folk å
bli boende i bygdene. Kan vi egentlig sammenligne de utslagene teknologien
har gjort fram til nå med de utslagene de vil gi i de neste tiårene?
Ta for eksempel pendlerne. I framtida kan mange jobbe hjemme og kommunisere
med arbeidsplassen ved hjelp av moderne datateknologi - og slippe flere
timers kjøring til og fra jobb. Jeg trur utviklinga går i retning av at man
jobber noen dager hjemme og noen dager på jobb. Folk flest vil ønske å ta
vare på det sosiale felleskapet som jobbing på en arbeidsplass gir, og
derfor ikke frikoble seg helt fra omgangen med kolleger.
Teknologien er vel bare et virkemiddel for en ønsket politikk. Den kan
brukes til å skape desentralisering og gi folk et godt velferdstilbud, eller
den kan bidra til at vi alle til slutt havner i Oslo-gryta (skrekk og gru!)
og være ei unnskyldning for at velferdstilbudet bygges ned.
Sånn sett blir jeg dypt bekymret over politikernes nivå når det gjelder IT.
Jeg trur ikke Rugaas med sine steindøde visjoner kan være noen drivkraft når
det gjelder å bruke teknologien til noe positivt. Her blir det nok ei la
skure og gå-holdning ispedd noen fine floskler om hvor viktig IT er.
Jeg er teknologi-optimist, men dette forutsetter framsynte politikere.
Vennlig hilsen
Solveig Mikkelsen