Jeg noterer meg at jeg nå blir klassifisert som uverdig kommunist, fordi
jeg ikke vil fortsette denne diskusjonen på de premissene som Anders
krever. Det er forsåvidt en logisk følge av den moralistiske og
personfokuserte tilnærmingsmåten til spørsmålene som han vil ha debatt
på; om hvem som er ond og god av Stalin og Trotskij og dettes betydning
for at det gikk skeis med sosialismen i Sovjet. Hvem er det som henger
igjen i "De Fem Store"-måten å se historia på?
Jeg begynner derfor også å skjønne hvorfor Anders gjør det til et viktig
poeng at jeg ikke har sagt eksplisitt at Stalin var en marxist (Og at
han pukka på at jeg skulle si om Trotskij var det eller ikke). Var det
derfor du var så oppsatt på å få avklart det "pikante" ryktet om at jeg
skulle vært fotografert foran et Stalin-bilde i Sverige??
Som jeg har sagt tidligere, kan marxister drive med så mangt. For meg er
marxist også et subjektivt begrep, og jeg tar derfor ikke mål av meg til
å sette meg til dommer over om den og den erklærte marxist EGENTLIG tar
utgangspunkt i en marxistisk virkelighetsoppfatning eller ikke. Det er
på frukten treet skal kjennes. Historia har nok av eksempler på
marxister som har spilt på lag med borgerskapet i den konkrete
klassekampen. De behøver heller ikke å være forrædere (i den forstand at
de forråder sitt grunnsyn) av den grunn. De kan ha vurdert den aktuelle
situasjonen galt.
Til vurderinga av Stalin, så mener jeg (utover at han sjølsagt var en
marxist) at hans fortjenester i kampen for revolusjon og sosialisme var
mye større enn hans feil og vantjenester. Det mye harsellerte bildet
70-30 er mye mer vitenskapelig enn den 0-100-konklusjonen som ihuga
trotskister forfekter. Jeg ser det også slik at han prøvde å forsvare
sosialismen helt til siste slutt, sjøl om det var mot dårlige odds, og
disse oddsa delvis var utvikla på grunn av negative trekk ved
sosialismen han sjøl hadde mye ansvar for- og sjøl om han i visse
tilfeller sto for metoder jeg mener var feil.
For en som opererer med "0-100-konseptet," kan jeg skjønne at slike
oppfatninger fortoner seg uhyrlige. Det gjør det også fruktesløst med
debatt. Det går nemlig ikke an å svare ja eller nei på om en "tror på
Moskvaprosessene" osv, og så på det grunnlaget avgjøre om Stalin var en
skurk eller ei. Min helhetsvurdering av Stalin er PÅ TROSS AV
Moskvaprosessene og andre feil. Moskvaprosessene må forstås ut i fra
partikampene i Sovjet på den tid og den internasjonale situasjonen med
sannsynlig imperialistisk angrep mot Sovjet. At Stalin kvitta seg med
opposisjonen på en måte som, ikke bare var en forbrytelse mot flere
enkeltpersoner, men også skada det sosialistiske systemet, ser
imidlertid ut til å være en sikker historisk dom..
På Moskvaprosessenes tid, sto det desverre adskillig dårligere til med
Trotskij. Jeg regner han som sagt som marxist, men fra rundt 1935 av
mener jeg han i hovedsak sto på borgerskapets side i kampen mot
sosialismen.
Noen smakebiter:
1) Han var blant de første til å kjøre fram kommu-nazi-parola, ved å
sette opp bolsjevismen og fasicmen som tvillinger:"I virkeligheten er
det ingenting som skiller Stalins metoder fra Hitlers" (sitat fra
Trotskij's "La capitulation de Staline, side 216). Seinere reindyrka av
CIA &Co i kampen mot kommunismen etter krigen. Som ikke har forhindra at
det fortsatt er et varemerke for mange av Trotskijs etterfølgere-også i
debatten her på dette forumet! (Burde det ikke ringe noen klokker, når
en i dagens debatt stadig vekk kommer i taktiske allianser med den
verste borgerlige sumpagitasjonen mot alle former for sosialistiske
utbrudd fra den kapitalistiske orden? Jfr en herværende parallell
debatt)
2) Oppfordring til opprør i Sovjet midt i opptakten til 2.verdenskrig:
"Jeg betrakter hovedfaren mot Sovjetunionen i den nåværende
internasjonale situasjonen å være Stalin og det oligarkiet som han
leder. En åpen kamp mot dem.... er uadskillelig forbundet med forsvaret
av USSR for meg" (sitat: Trotskis verker vol.12, side 160, skrevet
13.3.1940)
og i samme gata:
"Formålet med Den 4.Internasjonale......er å gjenopplive USSR ved å
rense det for sitt parasittistiske byråkrati. Dette kan bare bli gjort
på en måte: av arbeiderne, bøndene, soldatene i den røde Arme og
sjømennene i den røde Flåte som vil reise seg mot sine nye undertrykkere
og parasitter. For å forberede dette masseopprøret , trenger vi et nytt
parti...... den 4.Int"(sitat fra Trotskijs brev til arbeiderne i USSR,
side 303 franske utgave. Dette ble skrevet i mai 1940!).
Fra midten av 30-tallet fyrte Trotskij opp under ideen om å myrde
Stalin, ved å propgandere at hatet mot han nærmest nødvendigvis ville
resultere i dette. (f.eks i "Cain Dougachvili va jusqu'au bout", side
238).
Jeg skal ikke følge opp Ekelands metode med å kreve at han skal si fra
om hva slags følger dette bør få for vurderinga av Trotskij. Trotskij må
også vurderes i historisk sammenheng. Hans utfall må sees på bakgrunn av
hans personlige skjebne. Hans politikk fikk dessuten liten støtte,
heldigvis, slik at han slipper å bli stilt til ansvar for annet enn sine
ord i ettertid. Derimot bør Ekeland tenke litt over hva slags funksjon
trotskistenes ekstreme "rehabiliter-Trotskij"-prosjekt har i dagens kamp
mot imperialisme og for sosialisme. Eller er formålet med Fjerde
Internasjonalen fortsatt det som er sitert ovenfor?
hilsen Arnljot