Men hva legger så du (eller morten dreier) i å ta ledelsen?? Mener du noe i
nærheten av kupp så har ikke AKP ment det, men mer i retning en valgt
ledelse i en streik, og så lenge den er valgt er den vel godt demokratisk
eller??
>Siden tida fram til Krisa som førte til Revolusjonen bare var en ventetid
>(adventstid) - spilte framgang i oppslutning en underordnet rolle. "Det
>spiller ikke noe rolle om øksa er liten bare den er skarp" som IS uttrykker
>det. SWP i England har gang på gang splittet/fordømt aktivistbevegelser de
>sjøl har bygd opp ("Rank and file, kvinnebevegelsen, anti-nazi league) i
>det øyeblikket disse bevegelsene utfordret Partiets rolle som utformer av
>politikk, eller utfordret deler av politikken.
Det er jo greit at du holder deg til trotskistiske grupper med dinne
eksempler da, AKP så (og ser) det ikke sånn.
..
>Innafor denne typen tenkning er bekreftelse av at man har folket støtte
>gjennom representative valg, uviktig - ja rent ut foraktet.
Tull, AKP jobbet og jobber med valg både parlamentarisk og f.eks. i
fagbevegelsen.
>AKP godtok i
>årevis (fortsatt??) at det ikke ble hold frie flerpartivalg i Kina. Det var
>jo helt unødvendig fordi KKP var Det Kommunistiske Partiet, var Folkets
>Parti. At Mao fritt satte til side også statuttene i KKP (når kongresser
>skulle holdes, valg av delegater osv. osv.) slik at heller ikke Mao trengte
>å få bekreftet at hans linje hadde støtte fra et flertall tok (tar??) AKP
>med ro. Tvert imot - Mao var per definisjon vår tids største
>marxist-leninist osv.
Det fantes andre partier som stillte til valg i Kina, sjøl om disse var
uten reell makt (og hadde liten oppsluttning), derfor fikk en mye av den
samme effekten som i Norge da DNA var dominerende (i arbeiderklassen) der
mange heller har gått inn i DNA enn å gå til andre partier som de politisk
sto nærmere. De ville sloss for sin linje innafor partiet(DNA) heller enn å
gjøre det til en åpen kamp mellom forskjellige linjer.
Dette førte i Kina til at KKP består av flere fraksjoner som nærmest er
partier i vår forstand. AKP kunne dessuten lite gjøre i og med av vi ikke
satt med flertall i sentralkomiteen i KKP. AKP har først og framst kunnet
gjøre noe med våre egne kongresser, og de er avholdt etter statuttene.
>
>..(Men så var de da også bare noen reformistiske parlamentariske pyser
>disse anarkistene, sosialrevolusjonære, demokratiske bolsjevikene med sitt
>gnål om flerpartistyre - eller hva mener Stuff og Olaf?)
Men Anders da, AKP har lenge gått inn for flerpartistyre, og sterke
strømninger i AKP også før det blei programfesta.
>
>Å ikke innse at det har vært og er en dyp elitistisk ideologi fleste
>revolusjonære retninger virker underlig på meg. Hvordan kan man da forklare
>at man godtok den mest groteske persondyrkelse (Stalin, Mao, Hoxha), at man
>godtok regimer med mildt sagt svak legitimitet. (Bresjnev var et diktatur
>av Hitler-typen, Mao var masselinje - et forholdsvis schizofrent standpunkt).
At den elitistiske tendens har vært undervurdert er jeg ening i, at et
samfunn bare skal vurderes ut fra dette er jeg uenig i. En nærmere studie
av Sovjet under Bresjnev og Kina under Mao vil vise enorme forskjeller i
innretting av politikken, forholdet til fattige bønder/arbeidere og
oppbygging av en herskerklasse, sjøl om det også var likheter. Jeg trur at
det entydige negative bilde av Mao som er så populært i herskende kretser
er feilaktig, og synes f.eks. en grundig lesning av f.eks. livlegens
beretning og ville svaner viser mye av dobbelthetne i kritikken.
>
>Med AKPs forhistorie burde man ikke være så fryktelig forurettet når Morten
>Dreier påker "en tendens" (ja en tendens) til å ha en type tenkning som i
>praksis ville bety at Partiet (det ene revolusjonære - alle andre er
>reformister) skulle ha en "ledende rolle" i revolusjonen.
Som sagt det er hva en legger i "ledende rolle". Jeg er totalt uenig i at
det kan utlegges som statskupp.
Stuff