Trond Andresen og jeg er enige om det meste. Men TA skriver:
>Når dette er sagt, så kan jeg ikke helt skjønne at det ikke kan være en
>vellykka "humanitær intervensjon" for å hindre grusomheter, sjøl om
>regjeringa bak den kan være usympatisk? Mener Rognes
>at de australske troppene ikke kan utføre en god humanitær jobb med å
beskytte
>flyktningene, avvæpne militsen, hjelpe til med mat, helse og en viss
>gjenoppbygging
>-- bare fordi den australske regjeringa er kapitalist- og USA-vennlig?
Nei nei nei, dette blir helt galt. Usympatiske regjeringer osv var
overhodet ikke i mine tanker. Og det som skjer ser BRA ut.
Det jeg har ment å si er bare at dette ikke er en "humanitær intervensjon"
av den type som offisiell retorikk har knyttet til f.eks. Nato's angrep på
Jugoslavia: å gripe inn med bombing av Jakarta, Dili, osv, bombing fra
5000 meters høyde, splintbomber over dem som skal hjelpes, nekting av
flyslipp med mat, destruksjon av Indonesia fysisk, uprøvd diplomati osv
osv. En slik "humanitær intervensjon" hadde iallfall ikke hjulpet
Øst-Timor, og vi kan jo nå se at slik går man ikke fram mot "venner" (dvs
Indonesias ledelse).
Indonesia har allerede gitt opp (får vi håpe og tro) pga av enkelt
diplomatisk press fra USA. Jeg vil altså ikke kalle akkurat dette en
humanitær intervensjon, men andre kan godt gjøre det.
Resten av innlegget til Trond Andresen kan jeg bare slutte meg til, fullt
og helt.
Knut Rognes