Klokken 10:46 15.09.99 +0200, skrev Bjarne Narum i anledning mitt innlegg
om Natos ferskeste lærdom på
http://www.itk.ntnu.no/ansatte/Andresen_Trond/kk-f/fra110699/0353.html
>Men "Taus samstemmighet om Natos ferskeste lærdom"?
>Er ikke nettopp disse Natos ferskeste lærdommer en del av bakgrunnen for den
>nå ganske hørbare flerstemthet rundt "Nye Nato"? (Jf. bl.a. Sejersteds
kronikk
>i Aftenposten 8.9. og kritikken av den seinere samme sted -- muligens
>allerede omtalt her på forumet? Har vært "borte" noen dager.)
En liten oppklaring. Jeg mente det ikke slik, og beklager eventuell
uklarhet. Den "tause samstemmigheten" var en oversettelse av "quiet
consensus" i artikkelen jeg siterte fra:
>" ... And most analysts agree that the Air Force's campaign against
>bridges, buildings, refineries, and other fixed targets–once NATO approved
>them–was an enormous success, with mistakes such as the May 8 attack on the
>Chinese Embassy accounting for a tiny portion of all strikes.
>
>That success seems to be producing another _quiet consensus_: that the
>attacks that hurt the citizens of Yugoslavia the most were the catalyst
>that inducedMilosevic to give up. And that may produce an uncomfortable
>lesson for the politicians who call the shots during the next war: The most
>merciful way to conduct a war may be to end it swiftly and violently."
Jeg ironiserte altså over den tausheten som Natos egne tilhengere (Riste,
Klette, osv) omgir samstemmigheten innen Natos innerste kretser om at
hovederfaringen fra Jugoslavia-krigen var at krig mot sivile er den beste
og barmhjertigste krig. Klette (i Dagbladet) har jo påstått at Nato bare
traff sivile mål ved "feiltagelser".
Jeg mente ikke på noen måte å klage over den hørbare flerstemthet om det
nye Nato som bare er ypperlig.
Knut Rognes