Re: Den postmoderne krigen (teknologisk fascisme)

Oyvind Eide (oyvind.eide@ibsen.uio.no)
Sun, 29 Aug 1999 09:15:39 +0200

At 02:05 27.08.99 +0200, Bjarne Naerum wrote:
>Ebbing starter med en kritikk av den tyske sosialfilosofen Habermas sine
>refleksjoner over krigen i artikkelen "Bestialitet og humanitet", og
fortsetter med
>å videreutvikle Arild Haalands begrep om "teknologisk fascisme". Haalands
>utgangspunkt var den massive bombinga av Vietnam med svære B52-fly som
>fløy utenfor luftvernartilleriets rekkevidde. Dette teknologiske overtaket
>har nå antatt nye dimensjoner, og er ifølge Ebbing (med Haaland) i seg sjøl
>grunnlag for en fascistisk forakt for den svake og underlegne fienden.

Man hadde vel en nesten like sterk overlegenhet i noen av kolonikrigene i
forrige århundre?

>
>(Andre har spurt seg: Hva ville USA/NATO/Europa/Norge/VI tenkt og gjort om
>serberne hadde hatt atomvåpen? Hmm. Hva slags signal gir dette til alle dem
>som nå frykter NATOs ny-strategiske og høyteknologiske vrede i fortsettelsen?
>Skaff A-våpen! (Men først og billigst: Skaff 100 hackere, lag datavirus osv.
>Hvem har egentlig det teknologiske overtaket om 10 år? En kjapp, optimistisk
>og naiv tanke: Vil all krig i framtida foregå i "cyberspace" og bare der?))

Kanskje. F.eks. ved å bryte seg inn i fiendens sykehussystemer.

Det er ingen grunn til å vente seg noe godt av nyere krigsteknologi, tror
jeg. Uten å være ekspert på militærhistorie, har vel forholdet drepte
sivile/militære i krig endret seg sterkt i de siviles disfavør de siste
århundrene?

På den annen side, den relativt humane keiser Augustus uttalte i sitt
offisielle selvbiografi (som kalles "Monumentum Ancyranum"): "Borgerkrig og
krig i utlandet til lands og til vanns over hele verden påtok jeg meg, og
som seierherre skånte jeg alle medborgere som bad om nåde. Utenlandske
folkeslag som trygt kunne tilgis, foretrakk jeg å skåne heller enn å utrydde."

Med andre ord, utenlandske folkeslag som ikke trygt kunne tilgis, utryddet
han. Dette blir framstilt som humant for sin tid.

>PS: Apropos "nettaksjoner" og "datasabotasje", som jeg har nevnt noen
eksempler
>på i mine siste innlegg (inkl. "Elevgeriljaens" aksjon): Visstnok skjedde
verdens
>aller første "datasabotasje" her i Norge -- under krigen. Det var
hjemmefrontens
>ødeleggelse av SSBs hullkortmaskiner i 1943, for å hindre tyskerne i å
iverksette
>arbeidstjeneste-ordningen. En annen og mindre kjent episode: Astrofysisk
Institutt
>tok sin datamaskin, demonterte den og gravde den ned for å hindre at
tyskerne fikk
>tak i den. Men ingen husket hvor den ble gravd ned, den er derfor ikke
funnet siden!
>(Ifølge Arild Haraldsen, som snart kommer med ny bok om datahistorien).

Tja, datasabotasje har skjedd før, f.eks. brenningen av biblioteket i
Alexandria :-)

Det som ble gravet ned, var universitetets mekaniske integrasjonsmaskin,
som var verdensledende på tredvetallet. Man sendte samtidig den personen
som kunne satt den sammen igjen til USA, mens en person som ikke visste
stort om den ble utpekt som ansvarlig, slik at han ikke kunne sette den
sammen hvis tyskerne skulle finne den. Ikke en spesielt hyggelig posisjon,
vil jeg tro.

Man var redd for at tyskerne skulle brukes maskinen for mer effektive
beregninger av rakettbaner, så saken er kanskje ikke av mindre betydning
enn tungtvannsaken?

(alt dette etter hukommelsen...uten ansvar for mulige feil...)

Øyvind Eide

>DS.
>
>
>
>
>