Du snakker her om NATO sin brutalitet, ikke om de serbiske styrkenes?
Jeg er enig med deg i at NATOs krig var et folkerettsbrudd, det er
ikke der diskusjonen går. Men sånn som det utvikla seg, ble det et
valg mellom to onder - NATOs folkerettsbrudd eller permanent fordriving
av en million mennesker. Disse menneskene kan nå vende tilbake.
Nok om det - argumentasjonen på begge sider er velkjent i dette forum.
>Jeg vil forøvrig henvise til min artikkel i Arena - Kan makt bli rett.
>Jeg vil imidlertid tro at en endring av den gjeldende folkerett må
>diskuteres videst mulig.
Der er vi enige, og kanskje vi også kan gjøre det i dette forum?
>Men - vi skal være klar over en slik endring er brakt i forslag i dag ikke
>minst p.g.a. kapitalens nye behov.
>Visse gruppers interesse for menneskerettigheter tjener nok som en
>dekkoperasjon for mer materielle interesse.
Alt skjer ikke bare p.g.a. "kapitalens behov". Det er flere utviklingstrekk
som slyldes faktorer som sjøl ikke kapitalistiske maktinteresser har
kontrollen over.
(1) Utdannings-, kommunikasjons- og informasjonsrevolusjonen
Den materielle og teknologiske utviklinga, med tilhørende gjennomsnittlig økning
i utdanningsnivå, har gjort det vanskelig med intervensjon på åpent
imperialistisk grunnlag. Opinionen får svært ofte vite hva som foregår,
når det foregår, og den er mer sofistikert enn for 20 år sida. Sjølsagt er
det fortsatt utrolig mye løgn og fortielser, men det er mye vanskeligere å
drive med slikt enn tidligere. Mediene veit at publikum stiller større krav nå enn
før, og de må være forsiktigere med propaganda. (Borgerlige) mediers
behandling av NATO i denne krigen har vært langt mer kritisk enn under
f.eks. under den ganske nylige krigen mot Irak. Jeg minner om at så seint
som rundt 1960 kunne Frankrike føre en åpen kolonikrig i Algerie med en
million drepte til følge, samtidig som de også brukte landet som prøvefelt
for atomvåpen. Noe slikt hadde vært helt umulig i dag, ikke fordi
kapitalismen er blitt mer menneskelig, men fordi den er avhengig av å ha et
minimum av troverdighet i noe som dessverre for kapitalistene er en mer
utdannet og informert opinion. I stedet for at kapitalismen "skaper sine
egne banemenn i form av proletariatet" (Marx og Engels), så vil jeg si at
"kapitalismen utvikler et utdanningsnivå og en informasjonsrevolusjon som
gir den mindre handlingsrom". De som mener den historisk-materialistiske
analysemetode er nyttig (slik som meg sjøl), bør derfor diskutere hvordan
denne pågående og ustoppelige utviklinga, som altså også skjer uavhengig av
de kapitalistiske makthaveres vilje, kan utnyttes for en fornyet strategi
for en bedre verden og bedre samfunnssystemer.
(2) "Verdenskriger" blir stadig mindre sannsynlige
Storkrig mellom imperialistiske blokker blir stadig mindre sannsynlig. Krig
innad i Vest-Europa (a la første eller annen verdenskrig) er uhyre lite
sannsynlig, fordi disse landene nå er ekstremt økonomisk integrerte,
fordi informasjons- og utdanningsnivået gjennomsnittlig er blitt så pass
høyt, og fordi reising og kontakt over grensene øker voldsomt. Å begeistre en
generasjon av unge menn for et større sjåvinistisk krigsventyr mot et
annet europeisk land, er i dag umulig. Det samme gjelder mellom USA og
Vest-Europa. Ei lignende utvikling skjer i de store nyindustrialiserte land,
som Kina, India etc. - sjøl om de har et stykke igjen, jfr. raslinga med
atomvåpen og Kasjmir-krigen mellom Pakistan og India.
Den økonomiske sammmenfletting av
landene(på godt og vondt), stadig økende politisk og kulturell kontakt
mellom land og personer, minsker faren for store kriger mellom land eller
blokker av land. Dette er bra!
(3) Men lokale og interne konflikter trer i stedet
Dette er noe alle "establishment"-kommentatorer stadig påpeker. Like
forbanna er det riktig. En annen sak er analysen av _hvorfor_ dette er
økende, der skiller vi lag. De borgerlige forståsegpåere har en tendens til
å forgape seg i mentalitets- og kulturbaserte forklaringer som ofte grenser
til det rasistiske. Jeg vil i stedet fokusere på to hovedfaktorer:
(a) Det ekstreme trykket fra den markedsliberalistiske økonomiske politikken
(arbeidsløshet, frihandel, , økokriser, gjeldskrise), kombinert med ..
(b).... den sterke svekking av bevegelser for sosial og nasjonal
frigjøring - et sammenbrudd som er nært forbundet med sammenbruddet for den
sosialistiske/kommunistiske visjon. De intellektuelle i fattige og
undertrykte land som før utgjorde kjerna i slike bevegelser er
desillusjonerte og strever i dag med å sikre seg sjøl et bedre liv, ikke noe
mer. Og i Afrika dør mange av dem av den urbane livsstilssjukdommen AIDS.
For å løse slike lokale konflikter trengs da to ting: Nasjonal økonomisk
styring og utvikling (gjeldssanering er en del av dette), og lokale
ledere/bevegelser med gode intensjoner og programmer. Men man kan ikke få i
gang sosiale og økonomiske prosesser mens det pågår full (borger)krig! Først
må de grusomme interne kriger rett og slett stoppes.
Skal man få kamphanene i skolegården til å snakke med hverandre, må først
noen ta fysisk fatt i dem og stoppe slåsskampen. Dessuten kan resten av
verden, reint moralsk, ikke sitte på sidelinja mens titusener eller
hundretusener drepes eller fordrives. Altså trengs det et system for
internasjonal "humanitær intervensjon".
Når NATO/USA kan slippe unna med noe som ER et brudd på
folkeretten, er det fordi den informerte delen av verdensopinionen ser at
sånne intervensjoner dessverre har en plass i dagens verden. Men de liker
det ikke, og de hadde helst sett at det var i FN-regi. (Det er idag fullt mulig å
stoppe den forferdelige og evigvarende krigen i Angola f.eks., med en
brøkdel av det militære apparat NATO satte inn i Jugoslavia.)
Venstresida bør kaste seg inn i denne debatten og argumentere for et
rammeverk som slikt bør foregår innafor, i stedet for å overlate denne
diskusjonen fullstendig til andre. Det går mot et "verdenspoliti", uansett.
En viktig oppsummering etter Balkan-krigen, i tillegg til at FN må på banen,
er at en slik intervensjon i hovedsak må skje på bakken, ikke bare fra lufta.
Jeg håper vi nå kan få en diskusjon om disse tingene, og ser Odd Andreassen
sitt innlegg som et av de meget få i dette forum til nå, som kan sies å bidra i
en slik diskusjon.
Forøvrig: Et kompromissforlag fra meg når det gjelder oppropet:
Det avsnitt jeg foreslo strøket, var slik,
>Gjennom krigshandlingene i Jugoslavia har NATO med USA som sentral pådriver
>foregrepet sin nye strategi. Med brutale konsekvenser for mennesker og miljø.
Jeg foreslår nå i stedet et mindre inngrep, slik at man bare stryker
>...Med brutale konsekvenser for mennesker og miljø.
Ikke fordi at dette er feil (bombinga hadde sjølsagt slike konsekvenser),
men fordi man utelater å si noe om den andre siden av saka, den fordrevne og
terroriserte millionen. Dermed gjør man man det unødig vanskelig å skrive
under for de som var mot betingelsesløs bombestopp.
Ved å opprettholde
>Gjennom krigshandlingene i Jugoslavia har NATO med USA som sentral pådriver
>foregrepet sin nye strategi.
...ivaretas behovet for Knut Rognes og andre av mine meningsmotstandere i
Kosovo-debatten, eller hur?
Trond Andresen