>et bra opprop og initiativ. Men å utelate Jugoslavia-henvisningen -- som
>Trond Andresen foreslår i sitt følgebrev -- blir meningsløst på bakgrunn av
>at angrepet på Jugoslavia under dekke av humanitær retorikk er det _første
>konkrete_ eksemplet på den nye NATO-strategien og Jugoslavia var det første
>området for uttesting av våpen, strategi, påvirkning av nølende
>alliansepartnere, media-påvirkning, public relations, manipulering av
>informasjon, osv osv.
Det du glemmer, Rognes, er at et et betydelig antall radikalere, NATO- og
USA-motstandere, i denne saka var mot parolen om _ubetinga_ bombestans.
Mange slike radikale mennesker har (grovt sett) følgende holdning:
"Ja, det var krisemaksimering fra USA/NATOs side, dette kunne antagelig vært
løst uten krig. Men da bombinga starta ble det et valg mellom to onder,
videre bombing eller permanent fordriving av kosovo-albanerne. Derfor var vi
mot å stoppe luftkrigen uten å stille betingelser. Når krigen er over, må
det startes en internasjonal prosess for å hindre at USA/NATO kan parkere FN
på sidelinja i lignende framtidige situasjoner. Nå må det internasjonale
samfunn mobilisere for at USA ikke skal bli verdenspoliti. Og FN må
organisere seg for slike ting. Allierte i denne prosssen vil være stater som
Kina og Russland. Det er ikke gitt at dette er håpløst, eller til og med at
det er blitt vanskeligere etter Kosovo-krigen".
Man kan sjølsagt være uenig i denne vurderinga, mene at den er naiv etc. Men
man kan vanskelig frata disse menneksene retten til å være NATO-motstandere
og anti-imperialister, man kan bare si seg uenig med dem i den konkrete saka.
Eller er det slik at man har strøket til "det venstreradikale
førerkortet" ved å ikke fullt ut å ha de riktige standpunkt i Kosovo-krigen,
slik at man for all ettertid er diskvalifisert som NATO-motstander? Eller
kanskje det er en karantene-periode, med botsøvelser, og ny prøve på et
seinere tidspunkt? Kan eksamen avlegges hos Rognes eller Marsdal?
Ved å klistre "Pentagon-medløper" på alle disse folka, og det er titusener
av dem i dette landet, så gjøres det framtidige arbeidet for å skape en
bevegelse mot USA sin ambisjon om frie hender til å være verdenspoliti, mye
vanskeligere. Men de sjøloppnevnte revolusjonære helter kan jo gratulere
hverandre. Det skulle ikke ta så lang tid.
Til Rognes: Tror du ikke det finnes oppegående, engasjerte NATO-motstandere
og USA-kritikere i dette landet her, som er enig med deg i det meste, men
som hadde et annet syn enn deg på betingelsene for å stoppe luftkrigen?
Hvorfor skal man ikke nå, når krigen er over, alliere seg med disse i det
videre arbeidet mot USA/NATO-hegemoni?
>...
>Jeg kunne ønske at nøkkelordene "humanitær intervensjon" -- det uunngåelige
>og moderne formular for legitimering av væpnet inngripen -- burde komme inn
>på en eller annen måte i teksten, og da i en form som gjøre det tydelig at
>vi ikke vil godta slik legitimering for noe som i praksis vil være
>skalkeskjul for NATOs egne interesser.
De væpna, indonesisk-støtta morderbandene på Øst-Timor driver nå og knuser
kontorene til det ubevæpna FN-korpset der. Befolkninga er vettskremt.
Folkeavstemningsprosessen er fullstendig ødelagt i en atmosfære av terror.
Jeg vil ha bevæpnede FN-styrker til Øst-Timor, som AVVÆPNER morderbandene.
Og dette er i sitt innhold en "humanitær intervensjon", eller hva?
Men hvis du mener begrepet er ødelagt av USA, kall det gjerne noe annet. Hva
vil du kalle det hvis det skjer i FN-regi?
Uansett, og hvis vi dropper å spikke fliser på ordvalg her: Ville du sette
deg mot noe slikt på Øst-Timor?
Trond Andrsen