et bra opprop og initiativ. Men å utelate Jugoslavia-henvisningen -- som
Trond Andresen foreslår i sitt følgebrev -- blir meningsløst på bakgrunn av
at angrepet på Jugoslavia under dekke av humanitær retorikk er det _første
konkrete_ eksemplet på den nye NATO-strategien og Jugoslavia var det første
området for uttesting av våpen, strategi, påvirkning av nølende
alliansepartnere, media-påvirkning, public relations, manipulering av
informasjon, osv osv.
Hvis ikke den setningen står som Trond Andresen vil ta ut, blir det hele
ganske så abstrakt og teoretisk, patetisk og tannløst: platonisk så og si.
Jeg ville derfor se med stor skepsis på et opprop som heter NEI TIL NYE
NATO der Jugoslavia-krigen ikke blir nevnt.
De serbiske overgrepene som Trond Andresen henviser til var et helt ventet
resultat av NATO-angrepet og derfor et ytterligere argument for å gå imot
og fjerne denne delen av resolusjonsteksten. NATO-angrep av liknende type
andre steder vil utvilsomt føre til represalie-liknende trekk mot de deler
av sivilbefolkningen som evt vil støtte intervensjonisten. En væpnet
"humanitær aksjon" mot f.eks. Ankara / Djakarta vil neppe føre til at
Tyrkia / Indonesia blir mildere stemt overfor kurdere / øst-timoresere, osv.
Jeg kunne ønske at nøkkelordene "humanitær intervensjon" -- det uunngåelige
og moderne formular for legitimering av væpnet inngripen -- burde komme inn
på en eller annen måte i teksten, og da i en form som gjøre det tydelig at
vi ikke vil godta slik legitimering for noe som i praksis vil være
skalkeskjul for NATOs egne interesser. Det er akkurat de ordene som vil
komme til å bli NATOs største propagandamessige argument. NATO redder liv,
det er jo det folk overalt har fått høre i lang tid nå.
Verden er blitt et farligere sted etter NATOs nye strategi. Nå vil militært
svake nasjoner måtte skynde seg å skaffe seg atomvåpen for virke
avskrekkende på NATO. Ville f.eks. NATO ha angrepet Jugoslavia om denne
hadde hatt atomvåpen? Sikkerheten er altså svekket for alle. Kanskje det
også kunne nevnes på en eller annne måte i teksten.
Knut Rognes