Henrik Orm}sen wrote:
>
> Er dette liksom en kommentar på Marx sin teori om nødvendigheten av
> proletariatets diktatur?? I tilfellet syns jeg du er svært uklar her. --
> Jeg vil stille deg følgende spørsmål: Mener du at formuleringen i AKPs
> prinsipprogram «Et sosialistisk samfunn må bygge på full ytringsfrihet,
> organisasjonsfrihet og pressefrihet» er en form for diktatur?
>
Det er en form for diktatur, ja, så lenge det er et klasseherredømme.
Men jeg er uenig i formulieringen "må", det burde heller stå et "bør"
der.
>
> -- I tilfellet nei, definerer du "proletariatets diktatur" til å være et > fult demokrati (altså det motsatte av diktatur)?.
>
I definisjonen, selvsagt ikke, men i innholdet bør det tilstrebes. Et
fullt demokrati er selvsagt umulig så lenge klassesamfunnet og den
materielle fremmedgjøringen består. Men innen de rammer man arbeider
under, bør man tilstrebe mest mulig demokrati.
>
> I tilfellet har AKP definitivt sagt seg uenig i dette. - Jeg vil igjen
> minne om hva som står i i AKPs gode gamle grunnsirkel bok fra 1977 > (utdrag fra mitt opreinnelige innlegg i denne debatten "... her kan vi > lese om Svs prinsipprogram: «Sv nevner i prinsipprogrammet sitt (mars > 75) ikke proletariatets diktatur med et ord. I stedet gjemmer de seg bak > følgende fraser» ... «'Det rår full ytrings- og organisasjonsfridom. > Alle er sikra fullt rettsvern.' For SV betyr 'sosialisme' at alle er > sikra 'full ytrings- og organisasjonsfridom'. Det kan bare bety at også > arbeiderklassens fiender er sikra 'ytrings- og organisasjonsfridom'. > Siden SV ikke tar noen forbehold må det bety at borgerskapet skal kunne > operere fritt, spre sin propaganda og organisere seg for å skape > kontrarevolusjon og fascisme.» (Grunnsirkel i marxismen-leninismen Mao > Tsetungs tenkning, Forlaget Oktober A/S 1977, s. 242-243).".
>
Problemet med dette SVs program, slik jeg har sett raskt igjennom det,
er at det totalt overser revolusjonens karakter, som en klasses seier
over en annen. Det overser det antagonistiske forholdet klassene
imellom. Dermed gjør det rammene for sosialismen for vide. Imidlertid
vil jeg si meg 100% enig i en av formuleringene: alle må være sikret
fullt rettsvern, noe annet er en invitt til byråkrati og korrupsjon.
>
> "I dag kan vi erstatte «SV» med «AKP» «(mars 75)» med siste utgave av
> AKPs prinsipprogram og uttalelsen er like gyldig. Dette sitatet viser at > AKP i dag står der SV sto i 1975 i et spørsmål (proletariatets diktatur) > som Lenin uttalte: «Ein kan seia utan å vera redd for å overdriva at > dette er nøkkelproblemet for heile den proletariske klassekampen» Lenin: > Utvalgte verker i 12 bind, bind 10, Forlaget Oktober A/S, Oslo 1978, s. > 32."
>
Du kommer i et vrient dilemma her. Friedrich Engels tilhørte selv
borgerskapet, men det er få som like helhjertet har støttet opp om
arbeiderklassens sak. Jeg regner med at du vil la folk av hans kaliber
få demokratiske rettigheter. Videre nekter du å svare på min utfordring
om hvordan man skal takle et eventuelt kontrarevolusjonært opprør fra
(deler av) arbeiderklassen, som fullt tenkelig kan oppstå i en
krigssituasjon (jf. den ungarske rådsrepublikk 1919). Det hybridet jeg
ser at utvikler seg hos deg er: fullt demokrati for arbeiderklassen, men
bare demokrati for den delen av borgerskapet som er revolusjonært. Eller
er det slik at du vil legge bånd også på arbeiderklassens handlinger,
dersom de går mot den vedtatte standard? I tilfelle neglisjerer du
dialektikken mellom teori og praksis, på samme måte som Stalin (men ikke
Lenin eller Mao) gjorde det.
>
> Er ikke du i ferd med å gjøre akkurat det samme som Lenin anklagde
> renegaten Kautsky for å gjøre Mathias; Gjøre om Marx til en vanlig
> liberaler?
>
Jeg vil ikke akkurat si det. Men jeg synes derimot at du har en tendens
til å kanonisere Lenin, ikke at du er alene om det på den internasjonale
venstresiden, altså...
>
> -- Eller er du uenig med AKP prinsipprogram i formuleringen som nevnt
> over?
>
"Bør" burde stått i stedet for "må". AKP er imidlertid i en åpen
programprosess for tiden, og du er velkommen til å komme med innspill.
>
> Er dette en kommentar på det jeg skrev om: "...Når det gjelder dine
> "forhåpninger" om fredelig revolusjon, så er det selvfølgelig lov,
> problemet blir når en lager en handlingsstrategi på bakgrunn av
> urealistiske forhåpninger." I tilfellet syns jeg ikke kommentaren din
> var mye beroligenede...
>
Ja, det var det. Jeg avviser ikke en voldelig utvikling av revolusjonen.
Men det må ikke være alfa og omega for en bevegelse. Det skulle tatt seg
bra ut om partiet gjemte seg i Jotunheimen med sine våpen mens
arbeiderklassen var i full gang med å gjennomføre revolusjonen. Det
scenariet jeg ser for meg for en revolusjon i Norge, er at Røkke og
kompani pent vil pakke sammen sine formuer og reise til Sveits eller
Monaco og drive sine hasardspill derfra. Krigsfaren ligger i et
imperialistisk angrep som for eksempel vil ha oljen; krigsfaren avhenger
av imperialismens styrke, som selvsagt vil få støtte fra Røkke og
kompani. Derfor vil det aller meste avhenge av hvor sterkt imperialismen
står ellers i verden. Det norske forsvaret utvikler seg jo i en slik
retning at det vil være avhengig av støtte. Er ikke den støtten til
stede, så vil det være håpløst. Strategien må vurderes når vi vet hvor
sterk imperialismen er når en revolusjonær situasjon oppstår.
>
> Her har du faktisk delvis rett. Jeg mener at Holmbergs annalyse er en
> del av forklaringen, men ikke hele forklaringen.
>
Nei, ikke hele. Min analyse (som har fått en del pepper av Anders
Ekeland, Magnus Marsdal m.fl.) er som følger: Sovjetunionen hadde en
mildt sagt trang fødsel. Både de tyske revolusjonsforsøkene i 1918-19 og
1923 og den ungarske rådsrepublikken 1919 falt. Landet måtte i stedet
begynne med kriger og terror. Samtidig var det generelle
utdanningsnivået og produksjonsnivået skremmende lavt (først i 1929
nådde landet igjen 1914-nivå i produksjonen). Dette samlet skapte i sin
tur (parti)despotiet, sosialismen tok en despotisk form. Partiet ble
samlingspunkt for alle som ville ha en finger med i spillet i
statsstyret, uansett hensikter. Lydigheten ble gjort til en dyd
(stjerneeksemplet er vel Khrustsjov som på 30-tallet var blant Stalins
mest lojale partisoldater, men som da han kom til makta tok et
generaloppgjør med den samme). Sosialismen kunne bli undergravd
innenfra. Når dette skjedde, er vanskelig å si, men på et eller annet
tidspunkt på 30-tallet var partibyråkratiet blitt så dominert av
opportunister at systemet vanskelig kunne snus.
>
> Så slavene var ikke forbrukere? Hva levde de av da? -- Luft og
> kjærlighet??
>
Slavene var ikke forbrukere på samme måte. De fikk sin lønn i naturalia.
Heller ikke bøndene under føydalismen var i hovedsak vareforbrukere,
selv om varehandelen var mer utbredt. Det som kjennetegner den
kapitalistiske arbeideren er at hun over hodet ikke har noen tilknytning
til produktet sitt når det er produsert. Om en arbeider har produsert en
kaviartube, er hennes eierforhold til det like lite som
bildekksprodusenten sitt. Varen må kjøpes på det samme markedet. Og
kapitalen er selvsagt avhengig av at arbeiderne faktisk kjøper dette
produktet.
>
> Et forbrukerdemokrati altså. -- Nei jammen er kapitalismen fin du. Også > at monopolene vil ha en egeninteresse i å gi oss høyere lønn, jammen er > fremtiden lys!
>
Jo mer kapitalen produserer, jo mer må den også selge. Men skal den
selge, må det finnes kjøpekraft. Men skal det finnes kjøpekraft, så må
arbeiderne kunne handle varene. Dette er et vrient dilemma for
kapitalen; uten lønn til arbeiderne, mindre avsetning. Dilemmaet løses
imidlertid som en bieffekt av konkurransen, produksjonen blir mer og mer
mekanisert slik at hver enkelt arbeider produserer mer verdi. Dette er
ingen endelig løsning, det er en løsning som stadig må intensiveres. Med
de problemene det har - som profittratens fallende tendens.
Tidligere var det bare statene som kunne tenke slik, fordi hver enkelt
kapitalist produserte færre ting, og det er nok hovedgrunnen til at
velferdsstaten oppsto. Men i dag er det svære selskaper som er sterkt
horisontalt integrerte i markedet. Det er derfor det kan være i deres
egeninteresse, særlig dersom de, som mange gjør, gir "spesialtilbud" til
sine ansatte, som at "du får kutt i lønna hvis du ikke kjøper klær fra
den og den divisjonen av konsernet" eller at arbeiderne reelt sett får
rabatt på varene hele konsernet produserer.
>
> Her oppererer du med en annen en den klassiske definisjonen av
> "demokrati". -- I følge Marx og Engels bruk av begrepet demokrati (den
> klassiske bruken) så er det helt rett at det er demokratisk dersom
> flertallet av befolkninga (50,1%) er for å gå tilbake til kapitalismen.
>
Nå tviler jeg vel egentlig på at de mente det, selv om jeg ikke har sett
de har forsøkt å definere demokratiet noe sted. De var i hvert fall
smarte nok til å se motstridende interesser på tvers av klassene. Min
tolkning er uansett at demokratiet er mer komplekst. Den amerikanske
liberaleren Robert Dahl har erstattet flertallsdemokratiet med begrepet
"polyarki". Jeg tror dette er et fruktbart utgangspunkt. Nettopp fordi
det strikte flertallsdemokratiet ikke tar i betraktning andre
maktforhold.
>
> Merkelig at han (Trotski) skulle kritisere "sosialisme i ett land" > teorien da.
>
Det har ganske enkelt å gjøre med at han ikke fikk de maktposisjonene
han hadde håpet på. Han havnet i opposisjon til Stalin, og etter hvert
til hele Sovjetsystemet. Etter at han sluttet seg til partiet i 1917
hadde han få uoverensstemmelser med resten av partiledelsen. Det var
først etter Lenins død og begynnelsen på maktkampen mot Stalin (og
Sinovjev og Kamenev) at han dissenterte ("Lessons of October" var det
første verket der han gikk mot partiledelsen etter revolusjonen). Det
var situasjonen som betinget at han måtte føre en kritikk mot Stalin, og
det gjorde han også da Stalin innførte tesen om sosialisme i ett land i
desember 1924.
>
> Nå er det du som taster ord i mitt tastatur. -- Jeg har ikke skrevet at
> arbeiderklassen har en felles vilje, jeg skrev at det er arbeiderklassen
> som skal definere demokratiets ramme. -- Da ligger det kanskje litt i
> kortene at en må bruke demokratiske virkemiddler for å få klarhet i hvor
> (flertallet av) arbeiderklassen vil denne grensen skal gå. Jeg har ikke
> snakket om partiet i det heletatt i denn sammenheng, og min
> argumentasjon er derfor heller ikke en argumentasjon for partiets > diktatur (like lite som at du har argumentert for et slikt diktatur).
>
En sosialistisk revolusjon er ikke et bevisst verk av et flertall,
verken innen folket eller arbeiderklassen spesifikt. Det er en flukt
vekk fra et system som ikke har mer å gi. Dersom flertallet av
arbeiderklassen på et senere tidspunkt, som resultat av krig,
naturkatastrofe eller annet blir tilhengere av kontrarevolusjon, da blir
sosialismen meningsløs som annet enn eksperiment. Jeg mener derfor det
bør finnes enkelte mekanismer for å forhindre slik spontanisme. Dette
bør ikke være partiet, men det kan for eksempel være et organ utgått av
fagbevegelsen og andre arbeiderorganisasjoner, som sitter med et
utsettende veto eller noe.
>
> Som jeg har dokumenter nå flere ganger så er AKP IKKE for proletariatets
> diktatur, (jfr. prinsipprogrammet, og alle utkast til prinsipprogram jeg
> har sett). Jeg må gjennta igjen for de som har vanskelig for å huske
> dette:
>
Proletariatets diktatur = arbeiderklassens herredømme. Jeg viser til hva
jeg har skrevet over.
>
> Neivel, jeg og Tjen Folket benytter oss av den deffinisjonen som ble
> brukt for ikke mer enn 24 år siden (og også seinere). -- En retning som
> tilkjenner seg Marx og Lenins lære (altså marxismen + leninismen). > Hverken Marx eller Lenin skrev utelukkende ting som er forelda i dag. > Tvertimot. Mye av det Lenin skriver (f. eks. om proletariatets diktatur) > er høyest aktuelt i dag hvor folk IGJEN påstår at kapitalismen > pluttselig er blitt så demokratisk at proletariatets diktatur ikke > trengs lenger.
>
Jeg kan sitere Terje Valens kritikk av begrepet "marxisme" "...at eg
ikkje ser på "marxismen" som ein -isme på den måten at han er eit
teoretisk system som du kan bruke på ulike forhold på ein ytre måte.
Dette er ein metode som er framand for "marxismen" og som kjenneteiknar
empirismen i alle dei formane han har." (Terje Valen "Marxistisk
renessanse - kommunistisk offensiv, Vestanbok 1992) Jeg mener -ismer som
sådan stivner, og det er også det marxismen-leninismen har gjort. Lenin
var en smidig realpolitiker som visste hvordan man opptrer i ulike
situasjoner. For eksempel er "Hva må gjøres?" kanonisert i alle sine
sider, på tross av at han få år senere gikk mot seg selv på vesentlige
punkter - virkeligheten var endret. Marxisme-leninisme, derimot, er
definert ut fra Stalin sine forelesninger 1924-27, hvor også han hadde
denne kanoniserte oppfatningen. Å ha det som utgangspunkt, er en garanti
for å havne i fella.
>
> Så du mener sosialismen er ferd med å komme, uten at vi trenger å jobbe
> for det, dalene ned til oss. -- Herskerklassen gir frivillig fra seg
> sine privilegier? Sosialismen skaper seg selv. Vømmøl har feil når de
> synger "de é itnó som kjæm ta seg sjøl". -- Dette er avlegs, nå kommer
> sosialismen av seg selv!
>
Hvor i all verden har du dette fra? Under kapitalismen oppstår nye
produksjonsmåter, men det må adskillig arbeid til for at de skal legge
fundamentet for en ny type samfunn.
>
> Ikke engang renegaten Kautsky kunne finne på en så god argumentasjon for
> handlingslammelse av venstresida.
>
Apropos handling: den smågruppa deres har vel eksistert siden dere ble
ekskludert fra AKP for over tre år siden. Hva har den gjort siden? Har
den noe program? Noen aktivitet?
-- Mathias "Saken er biff, saken er karbonade, saken er ertesuppe"
This archive was generated by hypermail 2b29 : Tue Feb 13 2001 - 14:47:42 MET