Re: Sofisme og "ytringsfridom" (var Re: Nei til forbud)

From: Oddmund Garvik (oddmund@ifrance.com)
Date: Sat Feb 03 2001 - 11:21:04 MET

  • Next message: Oddmund Garvik: "Rivers Of Blood"

    Le Mar, 30 Jan 2001 22:59:21 +0100
    Oddmund Garvik <oddmund@ifrance.com> a écrit:

    > .............................. Styresmakter og media let som om dei
    > er indignerte, nokre er til og med "forbausa". Dette trass i at politi
    > og påtalemakt i åresvis har tolerert, og i praksis sett mellom
    > fingrane...

    Det har vore mange vakre talar den siste tida. Store og pompøse ord har
    fløymd over landet. Men berre kort tid etter "oppdagar" ein at røyndomen
    lagar sprekker i denne fernissen. Ein oppdagar gapet som eg fleire gonger
    har vore inne på - avstanden mellom det nasjonale sjølvbiletet og den
    norske kvardagen.

    Nokre aviser har alt "gløymt" rasismen, ser det ut til. Då eg i går kveld
    t.d. kikka innom vevsidene til Stavanger Aftenblad, fann eg ikkje ein
    knyst korkje om rasistmordet, demonstrasjonane, eller andre tema
    omkring dette.

    I dag ser eg at regjeringa freistar å hindre at ei norsk
    diskrimineringsklage i FN-komitéen mot rasediskriminering. Er det
    kvardagen og "realpolitikken" som overtar smått om senn att...?

    Oddmund Garvik

    http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/d189599.htm
    <<<<<<<

    Norge vil stoppe diskrimineringsklage

    Faisal Ali ble nektet å leie bolig fordi han ikke er av norsk avstamning.
    Norge ble klaget inn for FN-komitéen mot rasdiskriminering, men
    Regjeringsadvokaten forsøker å forhindre at komitéen behandler klagen.

    JOHN HULTGREN

    "Norge for alle", sa statsminister Jens Stoltenberg foran et flammende
    folkehav på Youngstorget torsdag kveld, da 40 000 mennesker samlet seg i
    massiv protest mot rasisme og rasediskriminering.

    Men landet vårt er ikke likt for alle. Faisal Ali ble nektet å leie bolig
    fra et byrå som formidler boligutleie, fordi han ikke har norsk
    avstamning. Saken hans gikk til byretten og lagmannsretten før den
    endte i Høyesterett. Påtalemyndigheten mente at diskrimineringen var
    straffbar etter straffelovens paragraf 349a. Førstestatsadvokat Tor-Geir
    Myhrer ved Riksadvokatens kontor førte selv saken for påtalemyndigheten.

    Faisal Ali tapte i alle instanser. Ingen av domstolene var i tvil om at
    han ble nektet å leie bolig fordi han ikke er opprinnelig norsk, men
    konkluderte likevel med at denne diskrimineringen ikke er straffbar.
    Den rammes ifølge Høyesterett ikke av straffelovens paragraf 349a.

    Årsaken kan kort forklares slik: Den som drev byrået var tiltalt, men det
    var ikke hun som hadde skrevet inn kravene som begrenset utleien. Et
    eksempel på et slikt krav var "Norske i fast jobb!". Disse kravene var det
    utleier selv som hadde skrevet, ikke kvinnen som formidlet utleien. Dermed
    var det ikke hun som diskriminerte, og hun kunne derfor heller ikke dømmes
    for rasediskriminering, konkluderer Høyesterett.

    - Dette er helt absurd, mener fungerende daglig leder Anita Rathore i
    Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD).

    - Hvor går grensen da? Kan barnehager avvise innvandrerbarn fordi det ikke
    er barnehagen selv, men foreldrene til de andre barna som ikke vil ha
    svarte barn der? Når denne saken ikke førte til dom i Høyesterett, så er
    det noe galt med den norske loven, mener Rathore.

    Derfor klaget OMOD saken inn for Committee on the Elemination of Racial
    Discrimination (CERD), en FN-komité som ligger under FNs høykommisær for
    menneskerettigheter. I motsetning til mange andre FN-komitéer, tar den
    enkeltsaker.

    FN-konvensjonen av 7. mars 1966 om avskaffelse av alle former for
    rasediskriminering, ble undertegnet av Norge 21. november 1966 og
    ratifisert 6. august 1970. Dette var den direkte foranledningen til at
    straffelovparagrafene 135a og 349a om straff for visse former for
    diskriminering, ble tatt inn i norsk lovverk 5. juni 1970.

    Kjennelsen fra Høyesterett forelå 27. august 1999. Klagen fra OMOD ble
    sendt 6. desember samme år. Det ble da vedlagt en autorisert oversettelse
    av Høyesteretts kjennelse. Ytterligere presiseringer ble sendt i et brev
    12. april. I september i fjor fikk OMOD beskjed fra komitéen at saken var
    akseptert, og skal tas opp til behandling. Samtidig sendte komitéen brev
    til Norge hvor den ber om en uttalelse.

    Det er et halvt års frist for å klage saker inn for CERD. I brevet som
    Regjeringsadvokaten har sendt til FN-komitéen i Geneve på vegne av Norge,
    datert 13. desember 2000, hevdes det at klagen på rasediskriminering i
    Norge må stoppes. Ifølge Norge var den opprinnelige klagen, datert 6.
    desember 1999, ikke god nok til å regnes som en formell klage. Den
    inneholder ikke navnet til Faisal Ali, og den inneholder heller ikke de
    konkrete artiklene i konvensjonen som hevdes å være brutt.

    Derfor mener Norge at den formelle klagen ble sendt først 12. april, og
    det er mer enn et halvt år etter at kjennelsen fra Høyesterett forelå.

    - Det er svært skuffende at Norge bruker formaliteter for å prøve å stoppe
    en sak om rasediskriminering. Hadde det i stedet vært argumentasjon mot
    innholdet i saken, hadde det vært en ting, men dette skuffer oss veldig.
    Norge er ikke vant til at vi får kritikk internasjonalt. Vi skal være de
    som driver fredsarbeid og deler ut fredspris. Vi skal ikke være de som
    blir tatt inn for internasjonale komitéer fordi vi diskriminerer på grunn
    av rase, sier Anita Rathore.

    Nytt lovverk
    Et offentlig utvalg jobber for tiden med norsk lovgivning innenfor rasisme
    og rasediskriminering, for å vurdere om den er god nok for dagens samfunn.

    - Da kunne Norge benytte denne muligheten til å få gode innspill til dette
    lovarbeidet fra FN-komitéen. Men i stedet gjør de det stikk motsatte, sier
    Rathore.

    Det er ikke endelig avgjort om saken nå blir avvist av CERD, og om Norge
    dermed får gjennomslag for sine argumenter. Hvis saken likevel blir
    behandlet, kommer den trolig opp for komitéen i vår. Hvis
    Regjeringsadvokaten får komitéens sekretariat med seg i sine vurderinger
    av foreldelse, er det fortsatt en mulighet for at saken kan bli behandlet
    ettersom det finnes en unntaksparagraf som åpner for å ta opp saker som er
    eldre enn seksmånedersregelen tilsier.

    OMOD har skrevet et brev av 24. januar 2001 hvor organisasjonen avviser
    Norges innsigelser, og argumenterer for at klagen av 6. desember 1999 er å
    regne som formell klage.

    >>>>>>>
     
    ______________________________________________________________________________
    ifrance.com, l'email gratuit le plus complet de l'Internet !
    vos emails depuis un navigateur, en POP3, sur Minitel, sur le WAP...
    http://www.ifrance.com/_reloc/email.emailif



    This archive was generated by hypermail 2b29 : Sat Feb 03 2001 - 11:26:07 MET