Le Lun, 29 Jan 2001 21:10:33 +0100
"Svein Arne Tinnesand" <sonjadt@online.no> a écrit:
> Et generelt forbud mot nazisme vil være et større slag mot
> rettsikkerheten enn mot nazismen. Det er illusoriusk å tro at nazismen
> bekjempes gjennom forbud men det er klart et problem hvis samfunnet skal
> vedta lover mot meninger. Det finnes i dag lover mot rasistiske utrykk,
> mot vold og mot drap. Dette lovverket kan anvendes mot nazistene på
> samme måte som det kan anvendes mot alle som utrykker intoleranse, tyr
> til vold eller drap.
Ja, men det blir ikkje gjort. Staten er tvert imot overberande med
rasismen og framandhatet. Kvardagsrasismen er ein tolerert tilstand.
Nokre av dei største avisene fungerer i praksis som pådrivarar ved måten
dei "monterer" nyhende på: den framandfiendlege agitasjonen i Akersgata er
velkjend for dei fleste. Den blinde jakta på det sensasjonelle får dei til
å drite på seg sjølve, men det gjer ikkje noko, for dei tener pengar på
det. Eg kjenner ikkje NRK lenger, men det ville ikkje forundre meg om det
gjekk i same leia med den statlege krigkastinga, (utan at dei direkte
tener pengar på det).
Det neststørste partiet i Noreg fungerer på same måten. Både Hagen-
og verstingflokken er meir og mindre openberre rasistar, og ein stor del
av suksessen er basert på den framandfiendlege bodskapen. Kvar gong
rasismen t.d. blir tema i samfunnsdebatten, får desse stor plass i media.
Ikkje for å bli spikra på veggen, men for å koma med dobbelsidige,
demagogiske bortforklåringar, og for å uttrykkje kor "indignerte" dei er.
Hagen er ein skåprasist bak den fin-vulgære maska, og ein politisk
kjeltring, men han kjem kanskje i regjeringsposisjon om ikkje så
lenge...
Statsadministrasjon, politi, (forsvar) og påtalemakt har mange
framandfiendlege i sine rekkjer, også opne rasistar og nazistar. Politisk
debatt om innvandringspolitikken er vanskeleg, fordi staten ikkje er
politisk, og fordi desse spørsmåla såleis "blir" administrative, juridiske
og "innfløkte".
Men det er ikkje så innfløkt når det kjem til stykket. Tre nynazistar
sikta for mordet på Benjamin Hermansen er sluppne ut att. Den som skal ha
nytta kniven, og som framleis er fri einkvann staden, blei ikkje sikta for
ei tilsvarande handling i desember. Styresmakter og media let som om dei
er indignerte, nokre er til og med "forbausa". Dette trass i at politi og
påtalemakt i åresvis har tolerert, og i praksis sett mellom fingrane på
kriminelle handlingar utførd av nynazistar og andre rasistar. Det er elles
ikkje det første rasistmordet i Noreg, som det blir hevda. Kva med han som
blei jaga på elva i Sogndal? Og kva med alle "nesten-dødsfalla" etter
rasistiske overfall dei siste åra? Det rådande tartufferiet gjer det
mogleg å seia kva som helst.
Kva kan ein vente i ein slik situasjon? Ikkje anna enn at dette spreier
seg. Nazistar og rasistar har hatt carte blanche altfor lenge.
Handheving av det lovverket som alt finst i samband med rasistiske
ytringar og handlingar, eller eit forbod mot organisering av høgreekstreme
grupper, vil sjølvsagt ikkje fjerne nazismen og rasismen. Men det vil ha
ein stor SYMBOLEFFEKT.
Då Yahoo i Frankrike blei dømde til å fjerne alle referansar til auksjonar
over nazi-gjenstandar på Internett, blei det skrike opp om
"ytringsfridom", men dette blei vraka ut frå den "ekstensive" idéen om
fridom - den som seier at fridomen for den eine sluttar der fridomen til
dei andre byrjar.
Dette prinsippet har ikkje nedslagsfelt i angloamerikansk juridisk
tenkjing og praksis, og Yahoo heldt fram den franske domen som eit åttak
på "ytringsfridomen" i full forståing med amerikansk rettspraksis.
Den kvalmande stanken av historisk revisjonisme er aldri på lang avstand
frå nazikultusen, som direkte eller indirekte blir halden ved like av
såkalla "amatørhistorikarar" og "samlarar". Det er skræmande at ein så
stor og viktig portal som Yahoo ikkje eit einaste sekund tenkte meir på å
forsvare sitt gode rykte, og ryktet til Internett. Men det handlar om
kommers, og ikkje så reint lite om påstanden som går ut på at virtuelle
pengar ikkje har noka lukt.
Den franske domen hadde ein symboleffekt, og eit forbod mot rasistisk og
høgreekstrem organisering vil i det minste også ha ein slik effekt. Det
vil gjera det vanskelegare å fungere for kriminelle rasistiske grupper.
Ein må gjera risikoen så stor at han har preventiv effekt, slik at desse
gruppene blir så marginaliserte at dei ikkje lenger vil trekkje til seg
ungdom.
Gjer ein undertrykkjing av kriminelle handlingar til eit spørsmål om
rettstryggleik og ytringsfridom, havnar ein i noko som tangerer til
sofisme.
Desse gruppene vil sjølvsagt halda fram i det løynde same kva slag tiltak
som blir sette ut i livet, fordi dei er nyttige for visse krefter i gitte
situasjonar. Det finst okkulte band mellom fascistar og mektige, personar,
organisasjonar og selskap. Dette finst det dokumentasjon for.
Det norske "overvåkingspolitiet" har nytta langt større ressursar på å
spionere på pasisfistiske venstreradikale organisasjonar og
enkeltpersonar, enn på å halda styr på kriminelle høgreekstreme grupper.
Den pågåande og avlegse "Viksveen-saken" viser tydeleg kva som styrer
prioriteringa til denne institusjonen. Og dette er ikkje noko isolert
tilfelle, men ein del av eit system.
> Kampen mot nazismen er ikke først og fremst en kamp mot mer eller mindre
> lovvløse ungdomsgjenger. Kampen mot nazisme er først og fremst en kamp
> for toleranse, demokrati og rettsikkerhet. Regjeringens bidrag i denne
> kampen kan være å styrke rettsvernet for innvandre og flyktninger og
> bidra til en humanisering av innvandringspolitikken slik at Norge
> framstår som en nasjon der toleransen settes i første rekke.
Eg er samd i dette, og det er det neste trinnet. I praksis vil det seia at
kampen mot Fremskrittspartiet må intensiverast, sjølv om dette høyrest ut
som ei mest umogleg oppgåve. Den interne krangelen ser ikkje ut til å ha
påverka veljarane, (jf meiningsmålingar nyleg). Lat oss vona at dei held
fram med å krangle, helst splittar seg. Då det oppstod krangel og
splitting i Front National ved førre parlamentsval, fekk det katastrofale
følgjer for partiet, og det er i dag så godt som fråverande i det franske
samfunnet. Men rasismen og dei fascistiske idéane er ikkje borte
sjølvsagt.
Det er den "folkelege" rasismen som er problemet, og som gir Frp og andre
populistar og fascistar slik vind i segla. Men denne finst også i dei
andre partia. Dei ytterleggåande rasistiske gruppene opererer i skuggen av
dette. Den statlege, institusjonelle rasismen er mogleg fordi det finst så
liten opposisjon. Eg trur sjølvsagt ikkje at den folkelege rasismen kjem
dalande frå himmelen som den heilage anden, men det er ein stor debatt i
seg sjølv.
For å unngå at "kamp for toleranse, demokrati og rettssikkerhet" ikkje
berre blir flosklar som det alt finst mange av, må ein byrja med å agitere
mot kvardagsrasismen, og setje han i perspektiv, dvs. vise korleis slikt
endar. Dette høyrest vel flott ut...
"AP-staten" er sikkert og visst rasistisk på mange område, men det er
berre eit stadium - eit steg på vegen mot den framtidige "Frp-staten".
Det handlar ikkje eigentleg om politikk lenger. Gradvis og i det løynde er
staten blitt ein "teknisk ting". Frp har ingen politikk, og om dei hadde
det, ville dei sjølvsagt ikkje stå fram med ein open rasistisk og
fascistisk politikk. Historia til det førre hundreåret er for nær.
"Sakene" vil bli balla inn i administrativ, juridisk og annan "innfløkt"
emballasje, bak enkle og populistiske talemåtar. "Politikken" kjem smått
om senn til å forsvinna heilt, under ein flaum av "postmoderne" og
fatalistiske analysar og kommentarar frå alle slags nærsynte ekspertar,
sovande forfattarar og andre lettbeinte "kulturaktørar".
Dette heiter nyfascisme, mesdames et messieurs! Velkomen til det tredje
tusenåret! Det er på høg tid å setje ræva i gir no!
Oddmund Garvik
PS: Roald Helgheim kjem ofte med interessante kommentarar.
Desse er er frå Dag og Tid nr. 40, 7. oktober 1999:
http://www.dagogtid.no/arkiv/1999/40/roald
ds.
<<<<<<<
Roald Helgheim: Norge i svart, kvitt og brunt
Vi er stolte over å bu i Norge, spørsmålet er: Er Norge
stolt av oss? Det spør Kadafi Zaman i boka Norge i
Svart, hvitt og brunt (Forum/Aschehoug) som kom ut
på den tida valkampen starta i sommar. Zaman er fødd i
Drammen for 25 år sidan, som barn av den første
generasjonen innvandrarar som kom hit då landet låg
vidope for billeg, god arbeidskraft på syttitalet. Men
Kadafi Zaman kallar seg ikkje andre generasjon
innvandrar. Han er førstegenerasjons-nordmann.
Han vart kumulert opp frå 54. til fast 16. plass og valt
inn i bystyret i Lier for Arbeidarpartiet, og har vore
utsending til partiets landsmøte. Då boka kom, fekk han
mest omtale for kritikken av sitt eige parti. Det var bra
av Jagland å peike ut Frp som hovudmotstandar i
valkampen, men Jagland må først sikte kanonane på
Youngstorget inn mot eigne rekkjer, skriv Zaman. Det er
det manglande oppgjeret i partiet som gjer Ap usikkert i
åtaka på Hagen, for dersom dei ikkje skjønar at
sosialdemokratiet står for fridom og solidaritet, kan han
ikkje forstå kva dei gjer i organisasjonen. "Kall dem
halvgermanske hyklere. Tiden er inne til å utfordre
denne destruktive råten."
Slik eg les boka, er ho likevel noko mykje meir enn eit
oppgjer med haldningar i eige parti. Når Zaman snakkar,
snakkar han til likemenn og -kvinner uansett bakgrunn.
Som nordmann god som nokon går han laus på alle slags
haldningar som er til hinder for eit samfunn der alle blir
vurderte på lik fot. Åtaka på den spesifikt
framandfiendtlege politikken til Frp er kvass og klår, men
Zaman seier det også slik: "Tvungen norskopplæring,
fjerning av morsmål og kutt i støtte til muslimske
foreninger er småsnacks i forhold til at f.eks.
dagpenge-ordningen og barnehagestøtte skal fjernes."
Faren hans seier at eit Hagen-samfunn er meir til skade
for nordmenn enn for han, og blir det for ille, kan han
flytte attende. "Og så smiler han. Men det gjør ikke jeg.
For jeg har ikke noe annet hjemland å dra til. Skal jeg
leve skal jeg gjøre det i Norge, og skal jeg dø skal jeg
gjøre det i Norge. Det som er trist, er at verdens beste
land å bo i har blitt en forbannet jammerdal der folk
flest ikke aner hvor godt de har det!"
Dette er ein tråd i boka til Zaman. Han er takksam for
at foreldra hans drog til det landet han meiner er eit av
dei beste i verda å bu i. Med endå større styrke går han
laus på alle fordommar i alle slags leirar. Han er lei det
tapar- og problemstemplet som alltid blir klistra til folk
med innvandrarbakgrunn, om det er velviljug eller
vondsinna meint: "Innvandrerforeldrene er psykotiske og
vrange, innvandrerbarna er sterkt kulturkolliderte og det
norske samfunnet er den reddende engelen."
Forfattaren Hege Storhaug, som særleg skriv om kvinner
i innvandrarmiljø, er ein av dei som får gjennomgå i
klassen av "ekspertar" som i utgangspunktet er
overtydd om at dei fleste innvandrarkulturar er
undertrykkjande og diskriminerande, og han kallar boka
Hellig tvang "et moderne korstog som etter mitt skjønn
har bare ett mål, knuse vår identitet og selvrespekt".
Samstundes elskar nordmenn folk som gjer opprør mot
sin eigen kulturarv. "Jeg er ikke i tvil om at hadde jeg
gått rundt og sagt at islam og den pakistanske kulturen
er sinnssvak, ville jeg blitt mottatt med halleluja-rop",
skriv Zaman, muslimen som også har studert den kristne
bibelen meir enn nordmenn flest.
Etter at 400.000 veljarar røysta Frp i 1997, prøvde
Zaman å setje seg inn i tenkjemåten til ein
gjennomsnitts Frp-veljar. Han skreiv det ned som eit
"innlegg" frå ein av dei, og fekk det på trykk Drammens
Tidende. Det var ikkje berre Frp-folk som reagerte på
ironien, men like mange frå Høgre, Sp, Krf og Ap. Med
dette som utgangspunkt går han inn i den latente
"framandredsla" i oss alle, på ein måte som er til å få
forstand av. Kvifor proklamerer vi antirasistiske soner i
staden for at den einskilde gjer seg fordomsfri? Kvifor
trur dei fleste at gjengungdommar er barn som er
vaksne opp i krigsherja land, når faktum er at dei er
vaksne opp i ein sosial krig i Norge, spør forfattaren som
stiller seg kritisk til parolen "Utan innvandrarar stoppar
Norge".
Det er ein ny parole for ny import av billeg arbeidskraft
til eldreomsorg og andre yrke andre ikkje vil ha. Når
seksti prosent er positive til auka innvandring, peikar
han på at på 70-talet var prosenten sikkert nærare
hundre, men generasjonen etter er dei eit problem.
Mennesket er alltid positivt til det som fremjar eins
eigen økonomi og velstand, men kva skjer når det blir
dårlegare tider att, spør Zaman, som definerer
integrering bort frå det Norge har bestemt er bra for å
leve i landet. "Det er en rett å skille seg ut, å være
annerledes er integrering. Å kunne morsmål er
integrering. Å gi en som heter Ahmed arbeid er
integrering. Integrering er oss, hver og en av oss, enten
vi er nordmenn eller innvandrere."
Ettersom valkampen er over, kan vi byrje å diskutere
politikk på alvor att. Det er no boka til Kafadi Zaman er
aktuell.
Roald Helgheim - © Dag og Tid
>>>>>>>
______________________________________________________________________________
ifrance.com, l'email gratuit le plus complet de l'Internet !
vos emails depuis un navigateur, en POP3, sur Minitel, sur le WAP...
http://www.ifrance.com/_reloc/email.emailif
This archive was generated by hypermail 2b29 : Tue Jan 30 2001 - 22:59:56 MET