At 21:51 21.12.00 +0100, Bjarne Naerum wrote:
>Jeg mente alvor da jeg skreiv dette til Karsten J:
>>Spar deg. Spar oss. Og spar hele venstresida.
>
>(Litt pompøst, kanskje, da KK-forum med Karsten J
>av forståelige grunner bare blir mer og mer marginalt.)
Bjarne mener vistnok, at jeg vet mye, men bør spare verden (som leser
dette?) for det og i det hele tatt for min person. Hva var det jeg skrev som
avfødte denne ordre om at jeg tross min uhyre avstand til idealet skal
vandre i Sokrates' fotspor og tømme giftbegeret?
Jo, jeg sammenlignet Hannemyr (som later til å være en kjendis og nær venn
av Bjarne, noe jeg selvfølgelig burde ha visst, man bør alltid være
clairvoyant i samtale med visse) med andre dagbladister. Dette brutale
overgrep har nå avfødt flere apoplektiske tilfeller og en del dårlige
reprisedikt om min elendige person. Folk mener f.eks. å vite at min kritikk
av Hannemyr skyldes at det ikke er skiføre i Gausdal (hvilket det dog er og
har vært lenge). Altsammen fryktelig "saklig" selvsagt. Hannemyr "er ikke
hårsår" men tåler likevel ikke å bli lest uten at man samtidig har skaffet
seg evnen til å forstå den gode intensjonen som han ikke makter å uttrykke
med sine ord, samtidig kjenner hans samlede produksjon om alt mulig (og
særlig den nye guruen Castells) og vet hvem Hannemyr "er", dvs. kjenner hans
sosiale rolle i en eller annen indre krets sentralt i Oslos konsensusgryte.
Altsammen meget interssant.
Korreksjon: jeg påstår ikke at jeg er mer alene enn andre.
Jeg vil henvise til situasjonistenes: "trafikken er organiseringen av alles
isolasjon". Det kan utvides til taletrafikken på internett eller i de tusen
mobiler og dobiler. Vi lever i en verden hvor ordene har mistet sin
betydning for langt de fleste, derfor kan man senest siden 1945 skrive om
verdenshistoriens største forbrytelser (atombomber eller monopol på
menneskenes gener f.eks.) som om det dreide seg om en diskusjon om
hagearbeid eller reparasjon av bilen. Det regnes for "saklig". Men hvis man
ikke lenger vet hva ord betyr er fornuftig handling umulig. For å bli
forstått i en slik verden må kritikere av og til bruke sterk lut.
Bjarne tror debattene våre sperrer for aktivisme av et eller annet
slag. Jeg vil svare, at hodeløs aktivisme har vi sett nok av (jeg har selv
brukt det meste av mitt voksne liv på slik idealisme som mest har den effekt
at det gjør en mer desillusjonert, fattig, foraktet og ensom).
>>Gjør du flere forsøk på å mobbe ham (også) ut herfra,
>>da sier jeg sjøl takk og farvel. Det får være grenser.
>
>Med dette sier jeg takk og farvel og fredelig jul til KK-forum.
>Bjarne Nærum
Jeg har intet ønske om å stå i veien for d'herrers høytravende debatter her.
Mine helt onde mobbeforsøk er en selvoppfyllende profeti av Bjarne. Jeg har
reagert på en tekst som jeg ville reagert på den samme tekst hvis den var
skrevet av en hvilkensomhelst person. Hvilket Bjarne ikke kan forstå fordi
han er så "engasjert" at det kan være det samme.
Vi er omgitt av medier som alle "mener" til forveksling det samme, dag ut
og dag inn hører vi det samme foredratt, preket til lede og ledens lede om
all kritikks ondskap, globaliseringens fortreffeligheter osv. Om ethvert
alternativs umulighet i evigheters evighet. Om våre egne onde baktanker og
fortidige bakstrev, vår uduelighet osv. Slikt blir man trøtt av å høre på i
snart førti år - trøtt til døden, som hvis man hadde vært tvangsinnlagt til
den samme elendige melodi hver evige dag i all denne tid. Når man da finner
et sted hvor det er en viss ro for denne melodien, da er det en lindring. Og
når da plutselig man gjenkjenner den selv der blir det lett for mye.
Aldous Huxley var alt for optimistisk. Han kunne ikke drømme om hverken
atomsøppeleksport, Auschwitz eller atombomber, kloning eller drivhus.
Virkeligheten har langt overgått hans verste fantasier for lengst.
Han kunne ikke drømme om konsensus-"Norge", konsensus-"Danmark" osv. hvor
alle krever "debatt" men vil forby uenighet med makten og dessuten forlanger
at denne tomme "debatten" skal vare evig og være uten annet mål enn en mild
bekymring som bekrefter det herskende pengeprinsipp som i forveien er
alltings mål. Han kunne ikke drømme om en "ytringsfrihet" som er et
skalkeskjul for massemord på alle fri ytringer, ja på selve deres mulighet.
Som det heter i et nyere dansk dikt: "Det var ikke jeg som inngikk forliket
i München, det var ikke jeg som gikk til angrep på Polen..." I dagens verden
presses enhver bare litt kultivert person hele tiden svare på slike
anklager, fremsatt av vaneforbryterne i de tusen kanaler. Det er en skikk
som tok ny fart med nazismen, dette å gi ofrene skylden for forbryternes
ugjerninger.
Jeg har prøvd å få fram at ordene bør bety noe og at vi bør interessere oss
for hva dette noe er, slik at vi ikke bare blir en del av den trampende
milliard vestlige gjess som holder på å ødelegge klodens gjenværende kultur
og natur i penge- og gåsemultipliseringens hellige navn.
Deres ærbødige og forhenværende, nu atter ekcorserte som med beklagelse må
meddele at han som ussel lavkaste og vantro ikke bryr seg om alle julens
hilsener i den nåværende verden eller i det hele tatt alle
pladderhumanistiske floskler og reklamefraser som skal dekke over myrderiene
og det uopplyste pengediktaturet. Han er en smule lei av å måtte få trykket
opp i nesen hver dag f.eks. det ene eller det andre av den ubrente juleheks
og kastratmilliardøse Madonnas bare røvhull og alles julebegeistring for
disse
og være moralsk forpliktet til å nyte dette konsum som den høyeste
kunstneriske og etiske tilstand av sivilisasjon og tradisjon.
Karsten Johansen
This archive was generated by hypermail 2b29 : Thu Jan 18 2001 - 10:59:38 MET