"Man er alene." Skriver Karsten Johansen.
Grekerne har et eget og velkjent ord for det samme,
men jeg skal ikke nevne det her. Jeg har ikke tenkt å
nevne noe mer her i det hele tatt, etter dette innlegget.
Karsten kan få fortsette med sin skittkasting over alt og alle,
inntil han sitter her og "diskuterer" med seg sjøl. Aleine.
Dessverre (vil jeg enda en gang si), fordi denne mannen
sitter med mye kunnskap og erfaring. Livsviktig kunnskap,
faktisk! Kunnskap som muligens kan bli FOR tung å bære,
når vår tids verden altså er stedet en er dømt til å være.
A. Huxley har i sin "vidunderlige nye verden" skissert et
"samfunn" som vårt eget nå stadig ligner mer og mer på.
Her bruker den totalitære, medikamentaldemokratiske makta
ulike midler for å holde befolkninga i en "lykkelig tilstand",
mens det eneste rette villle være å føle skrekk og uro. I et
slikt perspektiv gir Johansens vrede kanskje et streif av håp.
Men jeg velger ennå å klamre meg til et ANNET perspektiv,
et langt mer optimistisk, politisk konstruktivt og solidarisk
perspektiv. I dette perspektivet virker det sannsynlig at
folk flest kan og vil reagere når det jævlige blir for jævlig,
og alt det dumme blir for dumt. I dette perspektivet har folk
flest (om innerst inne) enslags solidaritet intakt. Og enslags
sosial kompetanse som gjør det mulig å organisere seg
til kamp mot jævelskapen. Og til kamp mot idiotiet...
Dette perspektivet heter: Man er IKKE aleine!
Og: Man kjenner verden! Både av egne smertelige
erfaringer, og gjennom annen kunnskap om verden.
Og, siden vi her har snakka om Castells' bøker: Disse
har mye av slik kunnskap å by den som søker dette.
Men de er (som Marx' bøker) selvsagt ikke tilstrekkelige.
Castells skriver sjøl (og knytter verket sitt strategisk til at):
"The most fundamental political liberation is for people to
free themselves from uncritical adherence to theoretical or
ideological schemes, to construct their practice on the
basis of their experience, while using whatever information
or analysis is available to them, from a variety of sources.
(...)
This state of affairs must not be. There is no eternal evil
in human nature." (C III, s 359f)
Om det er ett tema M. Castells har vært særlig opptatt av
til nå, må det vel være SOSIALE BEVEGELSER. Noe
også hans siste trebindsverk bærer tydelig preg av.
Feilen med Karsten Johansen er at han hverken kan
eller vil bidra til noen sosial bevegelse. Han vil bare
slenge dritt om alt og alle, sitte for seg sjøl og sippe:
"Man er alene".
Feilen med KK-forum blir først og fremst at en slik
person er så "sentral", noe som nærmest aleine gjør
forumet ute av stand til å bidra konstruktivt til noen
sosial bevegelse. Strategisk sett blir dette et nullforum,
eller enda verre. Fordi gode folk (stadig) spiller tid her,
tid som kunne vært brukt til å bygge reell bevegelse.
Jeg mente alvor da jeg skreiv dette til Karsten J:
>Spar deg. Spar oss. Og spar hele venstresida.
(Litt pompøst, kanskje, da KK-forum med Karsten J
av forståelige grunner bare blir mer og mer marginalt.)
Selvsagt måtte han reagere uten å spare på NOE, og
for ham er jo det hele også likegyldig. "Man er alene"...
Jeg var like alvorlig da jeg skreiv dette, til Karsten J:
>Gisle H. er en bra mann. Og en av våre viktigste (blant altfor få!)
>maktkritikere på ulike felt knytta til IT og "IT-samfunnet".
>Jeg er glad for å se ham her på lista.
>Gjør du flere forsøk på å mobbe ham (også) ut herfra,
>da sier jeg sjøl takk og farvel. Det får være grenser.
Med dette sier jeg takk og farvel og fredelig jul til KK-forum.
Bjarne Nærum
This archive was generated by hypermail 2b29 : Thu Jan 18 2001 - 10:59:38 MET