At 19:18 08.12.00 +0100, jonivar skullerud wrote: > >Her mener jeg KVJ går
av skaftet. For det første leste jeg kronikken >noe annerledes -- at den
bekreftet at det foregår en global >oppvarming, og at det er en sammenheng
mellom dette og milde vintre
Her motsier du deg selv (se lenger nede). Kronikken sa fø. følgende om
klimaendringer i Norge: (jeg har kopiert hele kronikken nedenfor)
"Ironisk nok er det nesten umulig å fastslå om været denne høsten var en
følge av menneskeskapt klimaendring eller om det mer var en naturlig
hendelse. Jeg tror at unormalt varmt og fuktig vær har noe med den globale
oppvarmingen å gjøre, men vet ikke. Om en studerer værkartene de siste
månedene, har det vært et vedvarende høytrykk over Russland og et
lavtrykksområde over Nordsjøen. Dette har gitt uvanlig mye fuktig vær inn
over Øst-Norge fra områder relativt langt sør i Atlanterhavet. Vi vet at små
tilfeldige forstyrrelser kan være utslagsgivende for dannelsen av denne
værtypen. Værsituasjon er ustabil og kan brytes ned i løpet av et par dager.
Flere ganger i høst var det på nippet til at dette skulle skje, men visse
forstyrrelser forsterket værtypen hele tiden. Andre steder på den nordlige
halvkule har det ikke vært tilsvarende unormale tilstander."
Det var denne siste setningen jeg siktet til spesielt, det den påstår
stemmer ikke for den enkleste kontroll av fakta, jvf. Alaska (ekstrem varme)
og California (ekstrem tørke) f.eks. Det er heller ikke "nesten umulig å
fastslå" det som Grønås påstår, siden værmønsteret denne høsten bare er en
forsterkning av en soleklar tendens gjennom alle år siden 1987. Lengere nede
sier Grønås selv noe lignende (og motsier altså seg selv):
"Endringene synes være en videreføring av de endringene vi har opplevd til
nå."
Men så fortsetter han: "Trolig har vi råd å tilpasse oss endringene etter
hvert (hvordan i allverden kan Grønås vite det??? Hvem er "vi"? Min anm.).
Hva endringene vil bety i våre områder vet vi ikke godt nok ennå. Dersom
fuktigheten øker ved at sjøtemperaturen øker litt, vil jeg tro det verste
kan bli (!) at enkelte stormer kan bli kraftigere enn tidligere. Derimot tror
jeg ikke at antall stormer nødvendigvis vil øke." Men som det britiske
selskapet hadde funnet ut: i praksis HAR antall stormer allerede økt
drastisk. Det siste postulatet er altså det rene nonsens.
>anbefaling med politiske konsekvenser) være forsiktig med å trekke
>bastante slutninger. Vanligvis (eller svært ofte) vil en ikke >konkludere
noe som helst. Jeg ville f.eks. aldri konkludere noe ut >fra en effekt på
mindre enn 2 standardavvik.
Men problemet er følgende: Naturen "vet" jo ikke hva dine standard- avvik er
for noe. La oss si du beveger deg i kanskje skredfarlig lende i
vinterfjellet. Hva kan du bruke dine standardavvik til når du kommer til den
konklusjonen at "her går det nok ikke noe skred" og så blir tatt av skredet
likevel? I England må f.eks. som jeg skrev om for en stund siden
forskjellige typer virksomhet rette seg inn etter at her har klimaet faktisk
endret seg slik at det påvirker deres praktiske aktiviteter. Hva betyr det
for dem at meteorologene fortsetter å hevde at det ikke er skjedd noen
klimaforandring? Bare at meteorologien i denne formen er uanvendelig i det
praktiske livet. Meteorologene kan bare hevde i vei de. (Det pussige er jo,
at de ikke bare nøyer seg med å hevde at klimaendringene ikke er forårsaket
av økt drivhuseffekt, noe man selvfølgelig kan påstå selvom det er like
umulig å bevise dette som det er å bevise det motsatte. Nei de benekter at
klimaet har endret seg overhodet, noe som motsier enhvers praktiske
erfaring, tining av permafrost, vandring av fisk osv.). Faktum er at det
f.eks. ikke lenger lar seg gjøre å arrangere skirenn på store deler av
Østlandet. Slik har det aldri vært før. Østnorske vintre er blitt mildere
enn danske var i mine tretti år i Danmark. Hvis ikke det er en
klimaforandring så vet ikke jeg hva en klimaforandring er. Norske
meteorologer får bare fortsette å definere keiserens skjegg og fanden og
hans oldemor, det interesserer meg mindre og mindre, fordi jeg skjønner
deres egentlige grunner. Når Middelhavsfaunaen brer seg til Nordsjøen er det
jo ikke fordi fiskene vet noe om standardavvik.
>Poppers karakterisering av «ekte» vitenskap har ikke noe som helst med
>vitenskap å gjøre, men mer med Poppers våte logiske drømmer. Det er >ikke
slik vitenskap foregår. Dessuten begår KVJ en feilslutning når >han tolker
Popper. Det er en enorm forskjell på hypoteser og >konklusjoner.
Hypotesene skal iflg. Popper være vidtrekkende >(«bold»),
Jeg har ikke påstått noe annet enn at norske meteorologer bør komme med
"dristige" (det er det "bold" betyr, ikke "vidtrekkende") hypoteser, f.eks.
den at det har skjedd en klimaendring i Norge nå, og at dette med all
sannsynlighet skyldes drivhusgassutslipp. I dag er dette neppe engang
dristige hypoteser for andre enn disse forsiktigpeterne som ikke tør å si
noe annet enn at det meste er usannsynlig. Den vitenskap de bedriver er helt
ubrukelig i forhold til de reelle problemene vi står overfor. Den dagen de
konkluderer at nå kan vi faktisk si noe, står halve Danmark++ under vann
allerede. Og da er deres konklusjon uinteressant.
>For det andre er det et faktum at en enkelthendelse ikke kan være
>forårsaket av et statistisk fenomen. Og middeltemperaturen er >statistisk.
Værsystemet er kaotisk. Det eneste en kan si noe om er >gjennomsnitt over
en lengre periode. Stormene og mildværet i år er >ikke på noen måte
forårsaket direkte av global oppvarming.
Som sagt, her sier du det motsatte av det du sa i begynnelsen. Middel-
temperatur er selvfølgelig en statistisk størrelse. Men det faktisk
stedfundne været gjennom en årrekke er jo IKKE dette. De faktiske forholdene
i Nordsjøvannet som får fiskene til å flytte på seg er IKKE statistiske
størrelser, de er faktiske forhold. Vannet som strømmer i Akerselva nå er
ikke statistikk, det er vann. Temperaturgradienten ned gjennom et borehull i
den alaskiske permafrost er IKKE statistisk, den er faktisk (temperaturen
under et visst nivå endrer seg så langsomt at statistikk er uinteressant).
Og den avspeiler dempningen av temperaturen ved bakke- overflaten og dermed
"gamle" temperaturer og "gammelt" klima, den er et klimaarkiv på samme måte
som O16/O18-forholdet ned gjennom en bore- kjerne fra innlandsisen er det.
Både Harrisburg- og Tsjernobyl-ulykkene skjedde faktisk selvom statistikerne
påsto det var nesten umulig.
Statistikk er bare en (foreløpig temmelig ubehjelpsom) måte å beskrive deler
av virkeligheten matematisk på. Statistikk ER ikke virkeligheten selv. Av
dette kan vi ikke slutte at virkelighet ikke eksisterer (medmindre vi er
kanskje meteorologer eller andre miljøskadde og språklig og filosofisk
ubevisste "vitenskapsfolk"). "Klima" for meteorologer er (dessverre) BARE
tall og statistikk. Men det betyr ikke at det ikke finnes faktiske
klimatiske forhold som påvirker livet. Hvis stormer som for ti år siden
inntraff hvert 30'ende år, nå inntreffer to ganger for året, betyr dette noe
for skipsfarten, fiskeriet osv. uansett om denne forandringen har vart lenge
nok til å være statistisk signifikant eller ikke.
Hva betyr setningen: "Stormene ... er ikke på noen måte forårsaket direkte
av global oppvarming"? Følgende er fakta: økt drivhuseffekt fører til at
økte mengder av varmeenergi oppmagasineres i atmosfæren. Denne energi må
utlades, og dette kan bl.a. skje i form av tropiske sykloner i
tropene/subtropene eller dypere lavtrykk og dermed sterkere stormer på våre
breddegrader. Hvordan kan du da VITE at stormene "ikke på noen måte (er)
forårsaket direkte av global oppvarming"?
Karsten Johansen
Kronikkteksten:
Kampen om klimaet
I en situasjon der det kreves en drastisk reduksjon av klimagassutslippene,
må alle gode krefter samles til innsats for det globale miljøet, skriver
Sigbjørn Grønås, professor i meteorologi ved Geofysisk institutt,
Universitetet i Bergen. Han deltar i klimaforskningsprosjektet RegnClim, som
koordineres av DNMI og finansieres av Norges forskningsråd.
DET BLE INGEN enighet om reduksjon av klimagasser på konferansen i Haag, og
Kyotoavtalen vil ikke bli ratifisert med det første. Miljøministeren er
skuffet, men Norge må påta seg litt skyld for at resultatet ble som det ble.
Sammen med andre land har vi vært flinke til å foreslå snedige løsninger,
slik at blant annet Norge slipper å anstrenge seg for å redusere egne
utslipp. Det kan se ut som at våre forslag om kvotehandel, sammen med andres
ideer om skogplanting, har gjort det vanskeligere for alle land i verden å
bli enige om den første lille reduksjon i utslippene. Mange
miljøvernorganisasjoner både i og utenfor landet kaller nå Norge en versting
i klimasammenheng.
IFØLGE Kyotoavtalen kan Norge øke sine utslipp med en prosent til 2010 i
forhold til utslippene i 1990. For tiden er utslippene våre ca. 13 % høyere
enn i 1990. Prognosene for utslipp ved 2010 representerer en økning til ca.
25 % uten bygging av gasskraftverk og ca. 35 % ved bygging av gasskraftverk
med dagens teknologi. Disse tallene kjenner våre myndigheter svært godt,
likevel har regjeringen gjort lite til nå. Men en stortingsmelding skal
komme med forslag om tiltak. Innholdet er ikke kjent, men inntrykket er at
vi fortsatt håper å vri oss unna med kvotehandel. Men EU og andre land kan
komme til å tvinge oss til å redusere en god del av utslippene selv innen
våre grenser. Noe må gjøres, i det minste må Norges ry som miljønasjon
gjenopprettes. Holdningene til utslipp av klimagasser er generelt dårlige i
vårt land. Norges største parti gir f.eks en god dag i klimagasser og
menneskeskapte klimaendringer. For Frp eksister det ikke noe klimaproblem,
og jeg vil dessverre tro det samme gjelder flertallet av det norske folk.
Prinsippet om føre var er forlatt. Når holdningene er så dårlige, henger
dette sammen med at vi er et rikt oljeland. Oljeselskapene har store utslipp
på sokkelen og landet lever godt av å selge olje og gass.
I KLIMADEBATTEN synes vi å ha en "mafia" som gjør sitt beste til å så tvil
om det klimaforskerne hevder. "Det er ikke nødvendigvis slik FNs klimapanel
(IPCC) sier", blir det hevdet med referanse til visse alternative hypoteser
om årsakene til at klimaet forandrer seg. Slike folk får ofte god plass i
mediene, og Frp, som har god teft på folkemeningene, har funnet ut at det er
mest stemmer å sanke på falske profeter. Oljeselskapene prøver å holde sin
sti ren, men viser liten interesse for norsk klimaforskning. Mens de
tidligere bevilget mange penger til klimarelatert forskning, er de nå mye
mer sparsomme. Den beste medisin for at folk skal tro på menneskeskapte
klimaendringer er at de selv føler unormalt vær på kroppen. I høst opplevde
det meste av Norge unormalt vær. Det varme været som dominerte i oktober
fortsatte gjennom hele november. Det er første gang dette har skjedd i DNMIs
historie (siden 1866). Således var november uvanlig varm over hele landet og
rekordvarm på Østlandet. På enkelte stasjoner i indre Østlandet og Finnmark
var det 50 - 70 C over normal novembertemperatur. I Oslo, som har
temperaturmålinger fra 1816, var månedstemperaturen ca. 1,50 C høyere enn
den tidligere rekorden. Aldri tidligere i DNMIs historie har det kommet så
mye nedbør på Østlandet og Sørlandet i november. Enkelte steder kom det
halvannen til to ganger den gamle rekorden. Aldri tidligere er det kommet så
lite på Møre, i Trøndelag og enkelte steder videre nordover til Troms. Til
all lykke var det Østlandet og Sørlandet som fikk det dårligste været.
Vanligvis er ikke folk flest her så opptatt av været som ellers i landet.
Det er å håpe at de fikk en vekker, og at noen blant makteliten i Oslo er
blitt omvendt i klimaspørsmål. Ironisk nok er det nesten umulig å fastslå om
været denne høsten var en følge av menneskeskapt klimaendring eller om det
mer var en naturlig hendelse. Jeg tror at unormalt varmt og fuktig vær har
noe med den globale oppvarmingen å gjøre, men vet ikke. Om en studerer
værkartene de siste månedene, har det vært et vedvarende høytrykk over
Russland og et lavtrykksområde over Nordsjøen. Dette har gitt uvanlig mye
fuktig vær inn over Øst-Norge fra områder relativt langt sør i
Atlanterhavet. Vi vet at små tilfeldige forstyrrelser kan være
utslagsgivende for dannelsen av denne værtypen. Værsituasjon er ustabil og
kan brytes ned i løpet av et par dager. Flere ganger i høst var det på
nippet til at dette skulle skje, men visse forstyrrelser forsterket værtypen
hele tiden. Andre steder på den nordlige halvkule har det ikke vært
tilsvarende unormale tilstander.
SKAL EN OVERBEVISES om global oppvarming ut fra fakta, duger ikke
enkeltepisoder, men resultatene som klimaforskere har kommer frem til. Å
overbevise folk ut fra slike fakta, som det til og med er heftet usikkerhet
til, er en tung og vanskelig prosess. Dessuten, en ting er å bli overbevist,
en annen ting er å gjøre noe med utslippene. Situasjonen kan sammenliknes
med å få folk til å slutte å røyke ut fra fakta om skader ved røyking. De
fleste er nå overbevist om skadene, men røyking er nesten like stort problem
som tidligere. Likevel har vi tro på at mange på lang sikt vil ta til
fornuft. FNs klimapanel IPCC kommer med ny rapport neste år, men resultatene
er alt kjente for klimaforskere flest. Det sikre er som før at
konsentrasjonene av klimagasser øker jevnt og trutt og at disse gassene har
en drivhuseffekt som gir en global oppvarming. I den forrige rapporten i
1995 var det usikkert om oppvarmingen alt hadde satt sine spor, og usikkert
hvordan klimaet ville endre seg regionalt og lokalt over jorden. Nå er det
enighet om at oppvarmingen for lengst er i gang. Nye scenarier for
klimaendringer er mer sikre og også mer realistiske for ulike geografiske
områder. Mens klimascenariene i 1995 nærmest ikke kunne brukes nord for 600
N, studeres de nå med stort alvor. Modellene viser at dersom klimagassene
vil fortsette å øke i samme tempo, vil global oppvarming smelte det meste av
havisen i Arktis (flerårsis) de første tiårene, videre vil havstrømmene i
Nord-Atlanteren svekkes.
SCENARIER for fremtidig klima beregnes i kompliserte globale klimamodeller
som omfatter atmosfære og hav. Modellene bruker gjerne år 1860 som
starttidspunkt, dvs. før den industrielle revolusjon for alvor satte inn.
Modellene regner ut været alle steder på kloden time for time, år for år fra
dette tidspunktet til i dag og videre frem etter kjente scenarier for
utslipp. Et mål for hvor realistiske modellene er, får en ved å sammenligne
de klimavariasjoner som beregningene gir med de klimavariasjoner som er
observert til nå. Klimamodellene får på ingen måte frem alle observerte
variasjoner. Dette skyldes delvis mangler ved modellene, men har også sin
årsak i at det fins teoretiske grenser for forutsigbarhet av
klimavariasjoner. Den viktigste nyvinning siden 1995 gjelder fjerning av
kunstige korreksjoner for varmeutvekslingen mellom hav og atmosfære. Videre
er det gjort store fremskritt når det gjelder modellering av den avkjølende
effekten fra partikler som svever i atmosfæren (aerosoler), og som for en
stor del skyldes forurensninger. Partiklene forstyrrer strålingsbalansen
direkte, og indirekte ved at skyenes strålingsegenskaper forandres.
Undersøkelser tyder på at endringene i global middeltemperatur siden 1860
først og fremst skyldes økning av drivhusgassene. I tillegg er det vist at
mindre variasjoner kan skyldes solflekkaktivitet og vulkanutbrudd. Spesielt
ser det ut som at noe av oppvarmingen frem mot 1940 har sin årsak i dette.
Klimavariasjoner som skyldes variasjoner i solflekkaktiviteten er reelle,
men sekundære i forhold til drivhuseffekten. IPCC sin nye rapport gir flere
detaljer om klimaendringer i ulike deler av verden. For våre områder,
inkludert Spitsbergen, har det norske prosjektet RegClim gitt et detaljert
scenario frem til 2050 basert på de siste globale klimakjøringene og på
spesielle tolkninger for våre områder (og). Dette scenariet gir en
fortsettelse av den trend vi har opplevd siden 1960-årene med mildere og
våtere vær. Endringene synes være en videreføring av de endringene vi har
opplevd til nå. Trolig har vi råd å tilpasse oss endringene etter hvert. Hva
endringene vil bety i våre områder vet vi ikke godt nok ennå. Dersom
fuktigheten øker ved at sjøtemperaturen øker litt, vil jeg tro det verste
kan bli at enkelte stormer kan bli kraftigere enn tidligere. Derimot tror
jeg ikke at antall stormer nødvendigvis vil øke.
DE STØRSTE negative følgene av klimaendringer vil trolig finne sted i
tropene, der noen områder vil få mer nedbør og flom, mens andre områder kan
få mer tørke. Om temperaturen i havoverflaten skulle øke med bare en grad,
vil fuktigheten øke tilsvarende mer, og særlig der temperaturen er høyest. I
mange sammenhenger er fuktigheten jokeren i klimasammenheng. Enorme
varmemengder kan frigjøres ved kondensasjon, og det kan dannes værfenomen
som gir ekstremt vær med mye nedbør med hagl og kraftige vinder. Det mest
nærliggende eksemplet er tropiske sykloner, som bare dannes om
sjøtemperaturen er over en viss terskel. Min bekymring i klimasammenheng er
at folk i tropene, som er mange, fattige og stort sett ikke har forurenset,
skal måtte betale for vestens rovdrift på miljøet. Dette moralske dilemma
tror jeg kan bli enormt vanskelig å takle for vestens befolkning. Vanskene
er knyttet til vår livsstil og vår globale handel. Kyotoavtalen tar sikte på
en reduksjon på vel 5 % i utslipp av klimagasser. Å oppnå Norges
forpliktelser i denne sammenheng kan fortone seg som uoverkommelige om vi
skal redusere innen landets grenser. Klimaforskere vet at de globale
reduksjonene må økes til kanskje mer enn 50 % i tiårene som kommer om vi
skal unngå for stor global oppvarming. I en slik situasjon må alle gode
krefter kjempe for klimaet. Ikke minst er det viktig at økonomer og
samfunnsvitere kommer sterkere på banen. Det kan ikke være slik at bare
mammon rår i disse miljøene.
Sigbjørn Grønås, professor i meteorologi ved Geofysisk institutt,
Universitetet i Bergen
This archive was generated by hypermail 2b29 : Thu Jan 18 2001 - 10:59:32 MET